Meny

Det skummer over av nye norske mikrobryggerier

GLASSFLASKER: I puben hos Valdres Gardsbryggeri går det mest i fatøl, men bryggeriet har også små og store flasker med eget øl. Staut og Kvek (mørk og lys ale) produseres hele året, og det blir også noen brygg med andre sorter fra tid til annen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De er små, men godt likt. Norske mikrobryggerier popper opp som bobler i ølskum.
Øl til mat

Sigrid Strætkvern har skrevet boka «Øl med kniv & gaffel», en guide til øl og mat.

– Smak, lukt, se og gjør deg opp en mening om ølet. Da blir det lettere å sette det til mat, sier Strætkvern.

Øl inneholder verken syre eller tanniner. Når mat og drikke skal kombineres, er det derfor lettere å finne et øl som passer godt, enn en vin, forklarer Strætkvern. Øl dominerer mindre i munnen, og gir dermed matsmaken mer plass.

Huskeregler for ølvalg:

* Til lys og lett mat kan du velge lyst og lett øl.

* Har du kraftigere mat, kan du ha kraftigere øl i glasset.

* Sødmen i maten skal balanseres med sødmen i ølet.

* Bitterhet forsterker bitterhet. Spiser du bitter mat, som valnøtter eller rå rotgrønnsaker, bør du styre unna bitter øl.

(Kilde: Sigrid Strætkvern)

Norske mikrobryggeri

I et mikrobryggeri forgår produksjonen håndverksmessig, i motsetning til nærmest helautomatisert og industrialisert produksjon. Som regel produseres det små kvanta øl. Flere mikrobryggerier satser på servering av eget øl ved bryggeriet.

Her er noen norske gårds- og mikrobryggerier:

• Breiflabben Brygghus, Andøy

• Ølve på Egge Bryggeri, Steinkjer

• Inderøy Gårdsbryggeri, Inderøy

• Klostergården Håndbryggeri, Frosta

• Trondhjem Mikrobryggeri, Trondheim

• Trollbryggeriet, Stranda

• Valdres Gardsbryggeri, Valdres

• Lillehammer Bryggeri, Lillehammer

• Atna øl, Atna

• Kinn Bryggeri, Florø

• Espedalen Fjellbryggeri, Espedalen

• Ægir Bryggeri, Flåm

• Waldemars Mikrobryggeri – Kalfaret Brygghus, Bergen

• Hønefoss Brygghus, Hønefoss

• Oslo Mikrobryggeri, Oslo

• Schous Mikrobryggeri, Oslo

• Haansbryggeriet, Drammen

• Gjerberg Bryggeri, Rakkestad

• Nøgne Ø, Grimstad

(Kilde: Store norske leksikon)

Det er duften av gjær, og ikke fjøs, som pirrer luktesansen hvis du nærmer deg det noe spesielle sauefjøset på Volbu i Valdres. For ikke lenge etter at gårdbruker Knut Sigbjørn Lien la ned sauedriften i 1998, kom ideen om et gårdsbryggeri.

– Vi hadde store ambisjoner om at det skulle bli en fulltidsgeskjeft da vi startet, men stakk finger'n i jorda og fant ut at vi måtte drive nøkternt, sier Lien.

– Det har blitt som en stor hobby, så vi har jobbet mye for lite lønn. Først nå kan vi begynne å tjene litt. Men når en bare får positive tilbakemeldinger, gir det mye energi til å stå på, sier makker Tor Einar Rogne.

Nå driver de Valdres Gardsbryggeri på ellevte året. Og etterspørselen er større enn produksjonskapasiteten, ifølge ølbryggerne, som begge jobber fulltid i tillegg.

Variasjon

– Nordmenn er veldig glad i pils, og det har ført til at store produsenter leverer forholdsvis like produkter. Men det finnes tydelig et behov for mangfold, for alternativer til de store merkevarene, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Foreningen organiserer i dag over 20 norske mikro-, pub- og gårdsbryggerier. For fem år siden var tallet null. De fleste småbryggeriene er startet de aller seneste åra, og til sammen produserer de rundt 100 ulike øl.

Og det blir stadig mer å velge mellom for den ølinteresserte forbruker. Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet. NorgesGruppen har nærmere 200 ølsorter totalt.

– Men den nye ølkulturen er fortsatt en subkultur. Den renner ikke gjennom hele befolkningen, sier Nome.

Han tror interessen for spesialøl henger sammen med den økte interessen for økologisk og kortreist mat.

Les også: Stor test av øl fra norske mikrobryggerier

Todelt

Det er fremdeles det vanlige ølet, som pils og bayer, som selger desidert mest i Norge. Mikrobryggeriene tar seg av spesialølet, slik som ale og stout, som har kraftigere smak. Øl fra mikrobryggeriene har nå omtrent 2 prosent av ølmarkedet.

Ølbrygging i liten skala blomstret opp etter at loven som forbød hjemmebrygging, ble oppløst i 1999, forklarer ølbokforfatter og leder av Ringnes Ølsenter, Sigrid Strætkvern.

– Vi ser en polarisering i markedet. En stor gruppe drikker det vanlige ølet de er vant med, slik som pils. Men så finnes det også en gruppe, ofte unge, som er åpne til sinns, interessert i nye smaker og utforsker mer. Kanskje kjøper de et par spesialøl i tillegg til pilsen på fest, sier Strætkvern.

For forbrukerne er det ofte utenlandsreiser og impulser fra venner som trigger interessen for spesialøl, tror Strætkvern.

– Noen hevder at ølet er den nye vinen. Og jeg er helt enig, fortsetter hun.

TAPPER: Tapping på flasker foregår manuelt i kjelleren på det ombygde sauefjøset.TAPPER: Tapping på flasker foregår manuelt i kjelleren på det ombygde sauefjøset.

I Danmark har trenden kommet atskillig lenger enn hos oss. Landet kan skilte med rundt 120 mikrobryggerier, men likevel har spesialølet bare 5-6 prosent av markedet.

Les også: Øl-guide for nybegynnere

Høy kvalitet

Nome tror mikrobrygget kommer til å fortsette veksten også i Norge.

– Det er høy kvalitet på det norske ølet, og det er et marked for øl som skiller seg fra mengden. Noen mikrobryggerier kommer til å gå konkurs, men jeg får også flere henvendelser fra dem som ønsker å starte, sier han.

– For å overleve hjelper det ikke kun å være flink til å brygge øl. Ølet skal i tillegg distribueres og selges, noe som er en minst like stor jobb, sier Strætkvern.

Men tyder den økte interessen for øl på at vi har begynt å bli fine på det?

– Jeg kaller det en sunnere ølkultur med fokus på tradisjon og kvalitet framfor volum. Men det er alltids fare for at det oppstår snobberi, at noen ser ned på dem som drikker pils, mener Nome.

I Valdres skal Lien og Rogne forberede månedens pubkveld, som pleier å samle rundt 50 personer. Ølbryggerne er selv pubverter og medlemmer av bandet som spiller opp til lag.

Smak av øl

I Norge brygges øl tradisjonelt som rent maltøl. Malten, som gir ølet sødme, framstilles oftest av byggkorn, og det finnes flere typer som gir ulike smaker. Malten blandes med vann og varmes opp, væsken siles for avfallsstoffer, og en får vørter.

Blandingen tilsettes gjær (sopp), som danner alkohol og kullsyre og gir ølet fruktighet. Ulike gjærtyper gir ølet ulikt preg. Det finnes to hovedgrupper bryggerigjær: overgjær og undergjær. Overgjær gir blant annet øltypene ale, stout, porter og hveteøl. Undergjær gir blant annet pils, bayer og bokk, vanlige norske øltyper som brygges av de store bryggeriene. De tradisjonelle norske bryggeriene som ble etablert på 1800-tallet, er designet for å brygge undergjæret øl.

Humle krydrer ølet med bitterhet og aroma. Aromahumle gir litt rundere og mildere bitterhet enn bitterhumle.

(Kilde: Ringnes)

 

Les flere saker om øl:

- Alkoholfritt øl gir bedre brystmelk

Øl kan bremse demens

Helsedirektoratet går til krig mot øl-bilder

Les mer om mat og drikke

Helse og livsstil
Populært