Blir barn smartere av å spise fisk?

Blir barna smartere av å spise fisk? Det skal et stort forskningsprosjekt se nærmere på. Foto: Beneda Miroslav
Blir barna smartere av å spise fisk? Det skal et stort forskningsprosjekt se nærmere på. Foto: Beneda Miroslav
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller psykisk syke av feil type gener? Det vet vi snart mer om.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
«Liten i Norge»

Nasjonal studie av hva som påvirker barns utvikling fra 16 ukers graviditet til 18-måneders alder. Studien skal ha ca. 1000 deltakere.

Disse helsestasjonene er med:

NORD-NORGE:

  • Sentrum helsestasjon, Tromsø kommune.

MIDT-NORGE:

  • Strindheim helsestasjon (Østbyen bydel), Trondheim kommune.
  • Namsos helsestasjon, Namsos kommune.
  • Høylandet helsestasjon, Høylandet kommune.

VEST-NORGE:

  • Straume helsestasjon, Fjell kommune.
  • Ulset helsestasjon, (Åsane bydel), Bergen kommune.

ØST og SØR:

  • Lørenskog helsestasjon, Lørenskog kommune.
  • Frogner helsestasjon (Frogner bydel, Oslo)
  • Østensjø helsestasjon (Østensjø bydel, Oslo)

Ansvarlig for undersøkelsen er Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør. Prosjektledere: forsker/psykolog Vibeke Moe og professor/psykolog Lars Smith.

Lyst til å være med? Du finner mer info om Liten i Norge i denne brosjyren.

Genetikk, kosthold, miljø, psykisk helse og papparollen er noen av områdene som skal finkjemmes i det som blir tidenes største og mest dyptgående norske studie av spedbarnas utvikling.

Allerede fra uke 16 i mors mage skal circa 1.000 norske barn under lupen i det landsomfattende prosjektet «Liten i Norge». Studien skal pågå over tre år frem til 2014.

Riktigere hjelp

Hovedhensikten er å finne ut mer om variasjonen i norske barns tidlige utvikling, og hvilke forhold som fører til gode utviklingsveier. I tillegg er det et mål å få mer kunnskap om de minste barnas helse, slik at de små som trenger det, skal få riktigere behandling på et tidligere tidspunkt.

Faktorer allerede tidlig i svangerskapet påvirker barnets utvikling. Men kunnskapen vi har om dette er ikke god nok, mener psykologene som leder studien.

– Vi vet for lite om hvordan barnas psykiske vansker viser seg tidlig i livet. Dette kan føre til en uheldig vente og se-holdning som gjør at for få barn i risikogrupper får hjelp tidlig nok, sier Vibeke Moe.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er en av prosjektlederne for studien og psykologspesialist ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion Øst og Sør (r.Bup Øst og Sør).

Upresise diagnoser

Det kan bli for tilfeldig hva slags henvisning som gis av en helsesøster eller andre på helsestasjonen.

Beskrivelsen av vanskene blir for lite presis, og derfor trengs det mer kunnskap, oppsummerte helsesøstrene som er med i studien under et møte i Oslo i desember.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ofte blir det en vilkårlig magefølelse som avgjør om det iverksettes tiltak eller ikke. Det vi trenger er mer systematiske utredningsmetoder, sier Vibeke Moe.

Arv eller miljø?

Hun leder prosjektet sammen med psykologiprofessor Lars Smith ved rBup Øst. En viktig del av prosjektet er å undersøke forholdet mellom genetiske disposisjoner og miljøpåvirkninger.

Det skal tas spyttprøver av alle barna ved seks måneders alder. Resultatene av genanalysen vil ikke kunne spores tilbake til hvert enkelt barn og skal anonymiseres overfor foreldrene, men vil gi viktige vitenskapelige data.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LITEN I NORGE: Psykologspesialist Vibeke Moe leder den mest omfattende studien noen gang av gravide og spedbarn i Norge. Foto: Morten SolliLITEN I NORGE: Psykologspesialist Vibeke Moe leder den mest omfattende studien noen gang av gravide og spedbarn i Norge. Foto: Morten Solli

– Barn har en medfødt genetisk konstitusjon, men det er ulikt hvordan utviklingsveiene endres over tid, sier Lars Smith.

Om prognosen er god eller dårlig påvirkes av miljøet, men i ulik grad.

Barn med plastisitetsgener er i større grad påvirkelige enn barn som mangler denne typen gener, sier Smith.

Det er ikke kartlagt hvor stor andel som har eller ikke har en slik genetisk disposisjon, men framskrittene på området kommer fort.

Kan skreddersy behandlingen

Allerede om et par år vil vite mye mer.

– Genanalysene skal gjøres av forskere ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærbiologi ved Haukeland sykehus. De bestemmer ikke den genetiske analysemetoden før alle dataene er samlet inn. Det blir stadig rimeligere å gjøre analysene, samtidig som vi får mer og mer kunnskap om dataene, sier Smith.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen barn er i høyere risiko enn andre. Det betyr at en type behandling kan ha effekt på noen, men ikke på andre.

– At noe virker på noen og ikke på andre, skyldes delvis den genetiske konsitusjonen. Med tiden vil man kunne skreddersy en behandling ut fra barnets genetiske disposisjon. Men så langt kommer vi ikke i dette prosjektet, forteller Lars Smith.

Sjømat er hjerneføde

En annen viktig del av studien blir å kartlegge kostholdet. Kan kostholdet påvirke mors mentale helse og barnets utvikling? Dette er noen av spørsmålene studien skal se nærmere på

– Vi ser også på kosthold fra gravide og hva det betyr. Vi vil ha med så mange som mulig fra uke 16, sier Vibeke Moe.

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) står for den delen av studien som omhandler kosthold.

– Hypotesen er at sjømat beskytter mot fødselsdepresjon. Dette har vi indikasjoner på fra befolkningsstudier. I tillegg skal vi se på betydningen av sjømat for barnets hjerneutvikling. Sjømat er en god kilde til marine omega 3-fettsyrer, vitamin D, jod og vitamin B12, sier Marian Malde, prosjektleder for sjømat-delstudien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å kartlegge (virkningen av vitamin B 12) ernæringsstatus kreves blodprøver. Det er ikke klart ennå om prosjektet får finansiering til dette.

– Det spesielle i denne studien er dybden og bredden. Vi får en svært grundig kartlegging av mor og barn, fordi vi skal møte dem flere ganger over tid, i stedet for at det bare er spørreskjemaer som fylles ut, sier Marian Malde

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger flere barn

Studien skal gjennomføres av ni helsestasjoner og jordmødre i Oslo-området, Bergensområdet, Trøndelag og Tromsø, med bredt et nettverk av forskere og internasjonale samarbeidspartnere i USA, New Zealand, Frankrike og Danmark.

Den dyptgående undersøkelsen skal samle inn data flere ganger i løpet av svangerskapet, og igjen når barnet er seks uker og seks, 12 og 18 måneder. Undersøkelsen skjer ved bruk av utviklingsprøver av barna, observasjon av samspillet mellom barn og foreldre og gjennom spørreskjemaer til foreldrene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er i gang med godt over 300 gravide mødre og kommende fedre, men trenger helst over 1.000. Interesserte kan melde seg på de aktuelle helsestasjonene, oppfordrer Vibeke Moe.

Foruten privilegiet i å være med på en unik studie, vil du som mor og far få ekstra tett og god oppfølging gjennom svangerskap og fram til studien er gjennomført, sier Moe.

Les også:

Følg barnets utvikling

Slik får du barnet til å spise hva som helst

Så høyt blir ditt barn

Les flere nyheter her

Saken er opprinnelig skrevet for Foreldre & Barn og publisert på klikk.no.