Kalender på pinne

TREKALENDER: Folketro, værvarsler og arbeidsoppgaver ble knyttet til primstavsymbolene, forklarer konservator Anne Kristin Moe ved Norsk Folkemuseum. Evighetskalenderen i tre gikk ut av bruk etter 1700. Foto: Erlend Aas (Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Primstaven, som tidligere satte dagsorden, er nå mest av alt en museumsgjenstand.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om primstaven:

* Primstaven er en evighetskalender i tre eller annet hardt materiale.

* Det finnes to typer primstaver, som begge er brukt til å holde rede på kirkelige merkedager. 1) Den vanligste typen er en bildestav, med en strek for hver dag og symboler for merkedager. Det er rundt 60 merkedager, og de fleste er knyttet til helgener. Det er bare faste, ikke bevegelige, som er merket av på primstaven. 2) Det finnes også en mindre utbredt enkel, smal type med daghakk på tvers av flatsidene og med geometriske figurer. Disse er kjente fra Sør-Trøndelag og Nordland.

* Primstaven (bildestaven) har to sider, en for vinter- og en for sommerhalvåret. Staven ble vendt den 14. oktober og 14. april.

* Primstaver var i bruk i hele Norge, og var trolig mest utbredt på 1600-tallet. Symbolene varierte noe, men enkelte dager vises på alle primstaver.

* Helgendager ble ofte knyttet til tradisjoner, folketro og landbruk. Spesielt etter reformasjonen i 1537.

* Bruken avtok rundt 1700, da Norge gikk over til ny kalender. Kopier, såkalte litterære bildestaver, har blitt produsert i senere år.


Den gregorianske kalenderen

Den julianske kalenderen, som i Norge ble introdusert ved kristningen av landet og fulgt fram til 1700, tok utgangspunkt i at året består av 365 dager, men med 366 dager hvert fjerde år. Kalenderen ble innført av Julius Cæsar og var langt mer presis enn den gamle romerske kalenderen, som regnet 355 dager i året. Men perfekt var den ikke, og pave Gregor 13 påbød en ny kalenderreform i år 1582 (denne ble først innførdt i Danmark-Norge i 1700). Da hadde vårjevndøgn forskjøvet seg fra 21. til 11. mars.

Resultatet av reformen ble den gregorianske kalenderen. Skuddårsdagen ble droppet i alle runde hundreår som ikke er delelige med 400. For å komme på rett kjøl, hoppet den gregorianske kalenderen i 1582 fra den 4. til 15. oktober. Da den ble innført i Danmark-Norge, hoppet året fra 18. februar til 1. mars. Det tok likevel tid før den gregorianske kalenderen ble fullstendig innarbeidet.

(Kilde: Boka «Primstaven» av Anne B. Bull-Gundersen)

For 300–400 år siden hang den kanskje på en husvegg på en gård i Setesdal. Hver dag hadde en strek på evighetskalenderen, og rundt 60 dager et eget symbol. Slik hjalp primstaven eierne å holde styr på helligdager og gjøremål. Nå ligger den på et bord foran konservator Anne Kristin Moe ved Norsk Folkemuseum, og de hvite hanskene må trekkes på før trepinnen kan snus varsomt.

– Primstaven var en slags folkelig utgave av den kirkelige kalenderen, det liturgiske året. En slik bildestav var praktisk også da mange på denne tida fortsatt ikke kunne lese, sier Moe.

Les også: Vil redde «Skomakergata»

Helgenkult

I katolsk tid var omtrent hver fjerde dag helligdag. I tillegg til søndager kom bevegelige helligdager og en hel rekke helgendager som ofte skulle markeres på ulike vis, for eksempel med faste eller arbeidsnedleggelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Reformasjonen i 1537 gjorde at en del helgendager ble kuttet ut, men mange hang med helt til 1700-tallet, da vi fikk en festdagsreduksjon, sier professor i middelalderhistorie ved NTNU, Audun Dybdahl.

Dybdahl har detaljgransket 319 primstaver fra hele Norge, og resultatet har nylig blitt samlet mellom to permer i boka «Primstaven i lys av helgenkulten». Bortsett fra de fleste primstavers inndeling av året, med en vinterside og en sommerside, inneholder de få spor fra hedensk tid, forklarer professoren.

– Symbolene har nesten utelukkende bakgrunn i helgendager. Etter hvert ble symbolene også knyttet til værvarsler og viktige dager for arbeidslivet, sier Dybdahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksempelvis er primstavmerket for 8. juli, St. Sunnivas dag eller seljumannamesse, ofte en ljå. Dette som en påminnelse om at det er tid for slåttonna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Her er barnas nådeløse dom over spiselige adventskalendere

Ny tid

Primstavene de fleste kjenner, er formet som sverd eller linjaler. Men det finnes også dem som er runde eller ovale. Én norsk primstav, eller bildestav, er datert til 1400-tallet, og noen få til 1500-tallet. Men de fleste primstavene i Norge er fra 1600-tallet.

– De autentiske primstavene har ofte enkle symboler som er uforståelige for folk flest. En må nesten ha lært dem for å vite hva de skal forestille, sier Moe.

Med enkle redskaper skar bøndene merkedagene inn i stavene, som oftest var av bjørk eller annet hardt tre. At Norge gikk over til ny kalender i 1700, fra juliansk til gregoriansk, førte til at dagene ble forskjøvet. Da ble det rot i primstaven, som dermed ikke kunne brukes om igjen år etter år.

Les også: Julekalender for de rikeste

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeider av blant andre teologen Hans Jacob Wille og historiker Peter Andreas Munch på 1700- og 1800-tallet, tok for seg primstavene, og det ble laget detaljerte tegninger av dem på papir. De konstruerte symboler for helgendager, tradisjoner, folketro og værprofetier knyttet til dagene. Primstaver som er laget i nyere tid, er kopier av disse litterære primstavene. Symbolene er derfor tydeligere utformet, mer selvforklarende, og nye symboler har kommet til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erfaringer

At folketro, værvarsler og skikker ble knyttet til helgendagene, skyldtes nok ofte både misforståelser og uvitenhet, men også erfaring, forklarer Moe ved Norsk Folkemuseum.

Ett eksempel på dette er 20. juli, minnedagen for den hellige Margareta av Antiokia, som led martyrdøden under kristenforfølgelsene på 300-tallet. Det var vanlig å fornorske helgennavnene, og Margareta ble dermed til Marit. Hennes symbol var en sirkel, og dette ble ofte tolket som en øse. I Norge har dagen blitt kalt Marit vassause.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis det regnet mye denne dagen, hvis Marit fikk mye vann i øsa, var det tegn på en regnfull høst. Og det var nok gjerne noe i det, sier Moe.

Men som så mange andre helgener led også Margareta en smertefull død. Symbolet markerte dødsdagen, da hun ble halshogget og lagt på hjul. Barsok den 24. august er minnedag for apostelen Bartolomeus. Han ble på grotesk vis flådd levende og halshogget, og primstavsymbolet er ofte en kniv. I Norge har kniven gjerne blitt tolket som en slaktekniv, en påminnelse om at det er tid for å slakte.

– For å se hvilken helgendag det er, lønner det seg faktisk å vite hvordan helgenene ble drept. Selve symbolet for helgenen blir ofte ikke brukt, i stedet brukes symboler for torturredskaper og drapsvåpen, sier Moe.

Les også: Ikke alle barn gleder seg til jul

Les flere tilsvarende saker her


Les flere nyheter her