Meny

Derfor bør du plante lyng

SAMMENSATT: Nederst til høyre er en Erica. De resterende plantene er Calluna i ulike fargetoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fargerik, utholdende og lettstelt. Ikke rart at lyng har blitt senhøstens plantefavoritt.
Fakta

Lynghage

Lyngfamilien teller omkring 100 planteslekter. Selv om ikke alt trives i Norge, finnes det mye å ta av dersom du vil anlegge et lyngbed.

Det er viktig at jorda holder lav pH, men det gjør den i de aller fleste steder i Norge. Gjør du et godt forarbeid og tilfører torvjord, får du en flott, lettstelt hage som varer til langt utpå høsten. Lyngplanter byr på både fargeprakt og fint bladverk. De fleste artene har vintergrønne blad, mens andre, slik som blåbær- og blokkebærlyng, feller bladene om høsten.

Vær obs på at mose kan gro godt på sur jord, men den kan skrapes bort.

Høstens lyng

Erica

• Erica er en planteslekt i lyngfamilien, og det finnes flere hundre arter.

• Erica er eviggrønne busker eller trær. De fleste arter er dvergbusker med nåleformete blad og klokkeformede blomster.

• Erica er populær som høstlyng (Erica vagans) i Norge.

• I Norge finnes bare to arter naturlig: klokkelyng (Erica tetralix) og purpurlyng (Erica cinerea).

Røsslyng (Calluna vulgaris)

• Røsslyng er vanlig på torvgrunn og skrinne steder i nær sagt hele Norge. Den vokser opp til 1.350 moh.

• Røsslyng har mange folkenavn. Blant disse er lyng, bustelyng, beiteslyng, grålyng, gråhæra, heimshæror og heidlyng.

• Insektet trips lever i røsslyngen og er en viktig pollinator for planten.

• Tidligere var røsslyngheiene langs kysten viktige beiteområder.

• Kulturformer med forskjellige blomsterfarger dyrkes i hager.

• Røsslyng er en viktig honningplante for bier.

(Kilder: Store norske leksikon og Hageglede)

Er du ute i skog, heier og fjell på sensommeren, lyser røsslyngen mot deg. Den oftest lilla dvergbusken finnes i nesten hele Norge. Men også i høstmørket griper mange nordmenn til den fargerike lyngen.

– Røsslyngen har lange tradisjoner, og de fleste har et forhold til den. Den var jo gratis og nærmest overalt, sier botaniker Kristina Bjureke ved Botanisk hage på Naturhistorisk museum i Oslo.

I lyngbedet hun står ved, finnes blant annet blåbærlyng, mjølbærlyng og røsslyng. Etter noen frostnetter er ikke røsslyngen like prangende som tidligere, men fremdeles lyser de lilla, bittesmå blomstene opp i bedet.

Naturlig

Når høsten kommer og andre planter har sagt sitt, er det godt å ha hagevenner som Erica, eller høstlyng, og Calluna, det vi ofte kaller røsslyng. I lilla og rosa nyanser, men også i hvite utgaver, forlenger plantene på et vis hagesesongen.

– Røsslyng er hardfør og sprer farge i høst- og vintertiden. Rent kommersielt sett er den også rimelig. For noen hundrelapper kan du få en riktig fin dekorasjon, sier Bjureke.

Røsslyngen i botanisk hage er hentet fra naturen og står på naturlig vis ute hele året. Den blir mer vidstrakt enn en Calluna du kjøper i blomsterbutikken. Disse kommer i små, kompakte busker. De fleste Callunaer blir importert fra lenger sør i Europa, og tåler derfor ikke så godt den norske vinteren.

Men siden fargen holder seg ganske godt selv etter at frosten har kommet, kan planten stå fint i både rim og snø hvis du behandler den pent. Den trenger lite vann og liker sur, altså kalkfattig, jord.

Den trenger lite vann og liker sur, altså kalkfattig, jord

Et annet alternativ er prydgress: Gresselig flott

Fargerik

I Norge blir Erica blir ofte kalt høstlyng, siden vi oftest brukes arter som blomstrer sent på året. Ericaen kan stå staut og fargerik fra august til nærmere jul. Fargene spenner fra hvitt til mørk rosa. Ikke krever den mye stell heller, men det er viktig at den ikke tørker ut.

– Erica er en stor planteslekt. Det finnes flere hundre arter, men bare to vokser naturlig i Norge: klokkelyng og purpurlyng. Disse er utpregede kystplanter, sier Bjureke.

Ericaens utholdenhet har også gjort den til en yndet plante på kirkegården utover høsten, når andre fargerike vekster takker for seg. Men siden de fleste importerte Ericaer ikke tåler den norske vinteren, regnes den som en ettårig plante her til lands, ifølge BoGrønt.

Det finnes dem som også bruker annen lyng som pynt – i dekorasjoner, eller kanskje som en liten kvast i en vase. Men for de fleste er nok de kjente norske lyngartene, slik som blåbær, tyttebær, krekling og tranebær, ensbetydende med skog og fjell.

FLERBRUK: Røsslyng er pent å se på, gir god lynghonning og har vært en viktig beitevekst langs kysten. Gartneriversjonen på bildet er ikke like godt egnet for den norske vinteren.

Les også: Slik får du til orkideer

Lynghonning

Da NRKs Nitimen inviterte lytterne til å kåre Norges nasjonalplante i 1976, var det røsslyngen som stakk av med seieren. Tittelen var riktignok allerede eid av bergfrue, en vakker plante som vokser i bergsprekker og på berghyller. Bergfrue ble utpekt som nasjonalplante i 1935, og er i motsetning til røsslyngen en plante som nærmest er unik for Norge – og for Pyreneene.

I botanikernes verden anses bergfrue fortsatt som den rettmessige innehaveren av tittelen, ifølge Bjureke. Men en skal ikke se bort ifra at også biene hadde stemt på røsslyngen hvis de hadde hatt stemmerett i 1976. Røsslyngen er en viktig trekkplante, og med nektaren lager biene den deilige lynghonningen.

Og honning kan du bruke til å lage den beste eplekaken.

I omkring 5000 år har lyngen også vært viktig i beiteområder langs norskekysten helt opp til Lofoten. Vinterbeiting på den eviggrønne høstlyngen har også lettet arbeidet med fôrsanking. Nå har mindre beiting gjort at mange lyngheier gror igjen. Dette er bakgrunnen for at Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en handlingsplan for kystlyngheiene, som skal sikre at landskapet blir tatt vare på gjennom beiting og brenning.

Les flere saker:

Reglene for borddekking gjelder ikke lenger

Slik styler du boligen før du selger

Fleksibelt uterom på terrassen eller balkongen

Helse og livsstil
Populært