Vi kan bli for mange

Norges lengste barnetog bestående av nesten alle Oslo skoler gikk som vanlig opp Karl Johans gate på 17. mai. Oslo er nøkkelen når vi blir enda flere. Foto: Heiko Junge / Scanpix.
Norges lengste barnetog bestående av nesten alle Oslo skoler gikk som vanlig opp Karl Johans gate på 17. mai. Oslo er nøkkelen når vi blir enda flere. Foto: Heiko Junge / Scanpix.

Om 20 år er vi sannsynligvis én million flere nordmenn. Hvor skal alle bo?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mener Oslo er nøkkelen

Blir det ubalanse mellom antall boliger og antall mennesker i hovedstaden, blir det også ubalanse i resten av landet, mener Per Jæger i Boligprodusentene.

– Oslo er nøkkelen for å lykkes med å tilfredsstille framtidens boligbehov i Norge. Først og fremst fordi det er her folk vil bo. Nå bygges det altfor få boliger her. Våre beregninger viser at det er behov for 7000 nye boliger i Oslo per år fram til 2020. De siste fem årene er det blitt bygget 2400 boliger per år (journ. anm.: SSBs tall er ca. 3200). I år ser det riktignok litt bedre ut, og vi kommer trolig opp i cirka 4000 nye boliger. Tallet må imidlertid nesten dobles de neste årene, hevder Jæger.

Bård Folke Fredriksen, Oslos byråd for byutvikling, sier kommunen gjør det den kan for å tilrettelegge tomter for boligformål.

– I dag har vi byggeklare tomter til mer enn 20.000 boliger. Dessuten jobber vi kontinuerlig for å regulere enda flere attraktive tomter. I 2030 blir vi 190.000 flere mennesker i Oslo. Derfor må det bygges tettere, særlig rundt T-banestasjonene, og kommunen må ha en aktiv boligpolitikk, sier Høyre-politikeren.

Boligbyggebehov fram til 2030

• Oslo og Akershus må bygge om lag 30 prosent av alle boligene det er behov for i Norge i løpet av de 20 neste årene. Totalt cirka 177.000 boliger.

• 18,4 prosent av boligene må bygges i Vestfold, Østfold, Buskerud og Telemark. 108.000 boliger.

• 18,4 prosent i Agder og Rogaland. 108.000 boliger.

• 16,3 prosent i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. 96.000 boliger.

• 7,7 prosent i Trøndelag. 45.500 boliger.

• 4,6 prosent i Nord-Norge. 27.000 boliger.

• 4,5 prosent i Hedmark og Oppland. 26.600 boliger.

Tallene er fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og er uten erstatning for de boligene som faller fra.

Forskeren Rolf Barlindhaug har regnet ut at det må bygges minst 600.000 boliger i Norge fram til 2030 for å opprettholde dagens boligdekning. Han bygger tallene sine på en forventet befolkningsvekst skissert av Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Etter mine beregninger må det årlig bygges 35.000 boliger fram til 2020 for å tilfredsstille behovet. Deretter blir tallet lavere. I tillegg må det bygges nye boliger som erstatning for de som faller fra, det dreier seg trolig om 3000–4000 boliger per år, sier Barlindhaug, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

5 millioner av oss

Om et halvt år runder vi 5 millioner nordmenn. Den mest sannsynlige prognosen til SSB viser at Norge kommer til å ha i overkant av 6 millioner innbyggere i 2030.

Det betyr en økning på mer enn én million mennesker på mindre enn 20 år.

Så raskt har folketallet aldri økt før. Og det er ikke sikkert det vil øke så raskt noen gang etter 2030, ifølge SSB-prognosene. Vi kan med andre ord være inne i en periode med spesielt høy befolkningsvekst.

Heldigvis bor vi i et land der det er god plass til flere borgere.

– Det er jo et relativt stort land med relativt få innbyggere, men samtidig har vi mye fjell hvor det ikke kan bygges, understreker Barlindhaug.

I dag er vi cirka 15 personer per kvadratkilometer i Fastlands-Norge. I 2030 blir vi 18–19 personer. Det er ikke et høyt tall sammenlignet med de fleste andre land. Likevel blir det trangere om plassen i de største byene, hvor folketallet øker mest.

– Stadig flere flytter til storbyene, og de fleste blir boende der. Derfor blir vi nødt til å bygge tettere og høyere. Bevaring av friområder og jordbruksarealer, samt ønsket om mindre byspredning, gir store utfordringer knyttet til framtidig boligbygging i storbyene. Fortetting, og omforming av for eksempel næringsbygg til boligformål, er nødvendig og kompliserer utbyggingen, sier Rolf Barlindhaug.

12.000 boliger for lite

Per i dag bygges det altfor få boliger med tanke på det framtidige behovet. Ifølge bransjeforeningen Boligprodusentene har det i gjennomsnitt blitt bygget 26.000 boliger i året i løpet av de ti siste årene. Det er 12.000 færre enn det foreningen anser for å være det årlige behovet de neste ti årene.

Det betyr at vi kan mangle 120.000 boliger i 2021. Det kommer neppe til å skje, tror administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene. Han er likevel bekymret for situasjonen.

MÅ BYGGE MYE MER: Det bygges boliger i Norge, men foreløpig bygges det ikke nok. Boligentreprenørene mener myndighetene bruker for lang tid på å legge til rette for boligtomter. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)MÅ BYGGE MYE MER: Det bygges boliger i Norge, men foreløpig bygges det ikke nok. Boligentreprenørene mener myndighetene bruker for lang tid på å legge til rette for boligtomter. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)

– Vi kommer til å bygge flere boliger i årene som kommer. Spørsmålet er om vi kommer til å bygge mange nok. Vi trenger 38.000 nye boliger i året i mange år framover, påpeker Jæger.

Han forklarer at for få boliger i de områdene der folk vil bo, vil føre til et enda større press i boligmarkedet. Da blir det kraftig økning i boligprisene i storbyene – og særlig i og rundt Oslo. Det kan blant annet resultere i at utbyggerne venter med å sette i gang prosjekter fordi leilighetene blir for dyre. I tillegg vil det stenge mange mennesker ute fra boligmarkedet.

– Vi ønsker at boligprisene skal flate ut, og deretter stige noenlunde i takt med prisene ellers i samfunnet. Det er det beste for alle, sier Per Jæger.

Infrastruktur samtidig

VI BLIR FLERE: I dag er det plass til flere mennesker i Norges paradegate Karl Johan. Men folketallet i storbyene kommer til å øke kraftig de nærmeste 20 årene. Da må det bygges mange nye boliger, påpeker boligforsker Rolf Barlindhaug. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)VI BLIR FLERE: I dag er det plass til flere mennesker i Norges paradegate Karl Johan. Men folketallet i storbyene kommer til å øke kraftig de nærmeste 20 årene. Da må det bygges mange nye boliger, påpeker boligforsker Rolf Barlindhaug. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)

Ifølge Jæger har boligentreprenørene kapasitet til å bygge mer. Problemet er å få mange nok tomter regulert til boligformål.

Block Watnes administrerende direktør, Ole Feet, mener nasjonale og lokale myndigheter må sørge for å korte ned og forenkle prosessen fra prosjekt til nøkkelferdige boliger.

– I dag tar det som oftest seks–sju år. Vi har tomter til å bygge 14.000 boliger. Det må vi til enhver tid ha for å kunne igangsette mellom 800 og 1000 boliger i året. Vi kan bygge mer per år, men da må reguleringsprosessen gå raskere, mener Feet.

Jæger poengterer at alt av infrastruktur – for eksempel barnehager, skoler og veier – må være på plass i de områdene der det skal bygges boliger.

– Se på Fornebu, et av Norges største boligbyggeområder. Der kommer trafikksituasjonen til å bli en utfordring når 6000 mennesker flytter inn om noen år. Men ingen vil betale for T-bane derfra til sentrum av hovedstaden. Myndighetene er nødt til å tenke langsiktig. Den nasjonale planleggingen burde egentlig vært godt i gang med tanke på befolkningsveksten. Det er den dessverre ikke. Både kommunepolitikerne og regjeringen må ta tak i utfordringene nå, krever Jæger.

Fem millioner nordmenn til våren

Ifølge SSB-forsker Helge Brunborgs beregninger blir vi 5 millioner nordmenn i mars eller april neste år. Per i dag er vi om lag 4.967.000 nordmenn.

Antall nordmenn utgjør for øvrig mindre enn 0,1 prosent av verdens befolkning. Ifølge FN-beregninger blir vi 7 milliarder mennesker her på kloden 31. oktober, med andre ord på halloween. Vi rundet for øvrig 6 milliarder verdensborgere i 1998, altså for bare 13 år siden.

Statistisk sentralbyrås mest sannsynlige tall viser at vi blir om lag 6,1 millioner nordmenn i 2030. Fremskrivningene av befolkningstallet er en troverdig spådom, utregnet ved hjelp av en rekke kompliserte kalkyler. Men det er fortsatt en spådom, og alt tenkelig og utenkelig kan skje fram til 2030.

– Ja, mye kan være endret innen den tid. For tiden er innvandringen det største usikkerhetsmomentet. Den har økt sterkt fra 2004, bortsett fra en nedgang i 2009 på grunn av finanskrisen, forteller Brunborg.

Les flere nyheter

Personvernpolicy