Meny

Derfor husker du ditt første kyss

PÅVIRKELIG MINNE: Hukommelse er evnen til å ta inn, lagre og rekonstruere informasjon. Både søvn, stress, fysisk aktivitet og emosjoner har betydning for disse prosessene. . Hukommelse er knyttet til hippocampus. Dette er to områder i storehjernen, innenfor hvert øre, som er formet som sjøhester – eller hippocampus på latin. Foto: Berit Roald (Scanpix) / Wikimedia
PÅVIRKELIG MINNE: Hukommelse er evnen til å ta inn, lagre og rekonstruere informasjon. Både søvn, stress, fysisk aktivitet og emosjoner har betydning for disse prosessene. . Hukommelse er knyttet til hippocampus. Dette er to områder i storehjernen, innenfor hvert øre, som er formet som sjøhester – eller hippocampus på latin. Foto: Berit Roald (Scanpix) / Wikimedia

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvorfor husker du ditt første kyss for evig, mens alt du pugger til eksamen, kan bli borte på et blunk?
Enkle huskeråd

• Hold deg i form! Blodgjennomstrømningen i hjernen blir bedre og nervesignalene mer effektive.

• Spis regelmessig. Mangel på næring svekker hukommelsen drastisk.

• Søk mentale utfordringer. Velger du bort mentale anstrengelser, vil de kognitive funksjonene dine, inkludert hukommelsen, svekkes på sikt.

• Indre ro skjerper hukommelsen. Finn tid til å koble av!

• Konsentrer deg. Gi oppgaven du utfører, din fulle oppmerksomhet.

• Bruk tid på det du skal lære. Jo mer tid du bruker, desto mer lærer du.

• Organiser materialet du skal huske. Forsøk å koble det til noe du kan godt fra før. Det vil gjøre den nye kunnskapen enklere å tilegne seg og lettere å hente tilbake senere.

• Kode inn ny informasjon på så mange måter som mulig – visuelt, verbalt, motorisk eller sanselig.

• Pugg heller noen ganger for ofte – overlær og automatiser.

• Spre læring utover tid, i passe porsjoner. Gjenoppfrisk ofte i begynnelsen, så en gang iblant.

• Utfør et gjøremål mens du fortsatt har det friskt i minne. Ikke utsett oppgaver!

Kilde: Pål Johan Karlsen (www.pjkarlsen.com)

– Hukommelse er evnen til å ta inn, lagre og rekonstruere informasjon, sier May-Britt Moser, professor ved Kavli Institute for Systems Neuroscience and Centre for the Biology of Memory ved NTNU i Trondheim.

– Og det finnes flere typer hukommelse, opplyser hun.

Selv den minste organisme har en viss form for minne, gjerne basert på overlevelsesstrategier. Hos mennesker skiller vi imidlertid mellom implisitt og eksplisitt hukommelse.

– Den eksplisitte – eller bevisste – hukommelsen vedrører fakta, kunnskap, episoder og hendelser, og fordrer at vi er oppmerksomme. Implisitt minne angår derimot ferdigheter og prosedyrer som vi kan trene opp til å fungere automatisk, som for eksempel å sykle, kjøre bil eller evne å ignorere trafikkstøy, forklarer Moser.

Lettpåvirkelig sjøhest

Implisitt hukommelse lagres i flere forskjellige deler av hjernen, mens de eksplisitte minnene knyttes spesielt til hippocampus. Dette er to områder i storehjernen, innenfor hvert øre, som er formet som sjøhester – eller hippocampus på latin.

– Nervesignaler til hippocampus påvirkes i stor grad av for eksempel søvn, stress, fysisk aktivitet og emosjoner. Og dette har betydning for hukommelsen, sier May-Britt Moser, og utdyper:

– Når vi sover, rydder hjernen opp i minnene, og dette er viktig for seinere å greie å hente minnene ut igjen. Søvnmangel har derfor negativ innvirkning på hukommelsen.

Fysisk aktivitet virker derimot positivt på minnet. Trim gir nemlig bedre blodgjennomstrømming til hjernen og mer effektive nervesignaler.

– Emosjoner – følelser – vil også føre til at nervesignalene til hippocampus blir sterkere. Minner som lagres når vi kjenner for eksempel frykt, sorg, sinne eller glede, sitter derfor bedre enn erindringer av likegyldige hendelser, påpeker Moser.

Følelser for pensum

 MINNETYPER: – Hos mennesker skiller vi mellom eksplisitt og implisitt hukommelse, sier professor May-Britt Moser, ved Senter for hukommelsesbiologi på NTNU i Trondheim. FOTO: Gorm Kallestad/NTNU Info. MINNETYPER: – Hos mennesker skiller vi mellom eksplisitt og implisitt hukommelse, sier professor May-Britt Moser, ved Senter for hukommelsesbiologi på NTNU i Trondheim. FOTO: Gorm Kallestad/NTNU Info.

Ditt første kyss var antakelig preget av flere følelser, og kombinert med sterkt engasjement og lett hjertebank sitter hendelsen som støpt. Fordi følelser og hukommelse henger så nøye sammen, kan det dermed være smart å lese de engasjerende delene av pensum først.

– Er du engasjert og interessert, altså følelsesmessig involvert, vil du huske det nye stoffet bedre. Men du vil også få noen knagger å henge de mindre interessante delene på, sier forsker ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, og forfatter av boka «Hva er hukommelse», Pål Johan Karlsen.

– Og jo flere knagger – elementer av informasjon – du har, desto lettere blir det å huske resten av informasjonen, forklarer han.

Bearbeider du kunnskapen du tilegner deg på flere måter, både muntlig og skriftlig, vil du også huske bedre.

– Skriv opp viktig informasjon, heng lapper på badet og les dem høyt hver gang du er der. Repeter stoffet på forskjellige måter – det virker! lover Karlsen.

Autopilot mot jernteppe

Mange tyr til skippertaksmetoden når eksamen nærmer seg, men det er ikke å anbefale, skal vi tro hukommelsesspesialisten:

FØLELSER: – Er du følelsesmessig involvert, vil du huske nytt stoff bedre, og du vil få noen knagger å henge mindre interessante deler av pensum på, sier forsker ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, og forfatter av boka 'Hva er hukommelse», Pål Johan Karlsen. FOTO: Leif Gabrielsen.FØLELSER: – Er du følelsesmessig involvert, vil du huske nytt stoff bedre, og du vil få noen knagger å henge mindre interessante deler av pensum på, sier forsker ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, og forfatter av boka 'Hva er hukommelse», Pål Johan Karlsen. FOTO: Leif Gabrielsen.

– Informasjonen du får inn under et skippertak, setter seg ikke så godt. Det blir for mye nytt for hjernen på for kort tid. Kombinert med stress, lite søvn og eksamensangst øker dessuten sjansen for at du får en blokkering – et jernteppe – når du skal hente kunnskapen ut igjen, advarer Pål Johan Karlsen.

For å hindre et eventuelt jernteppe under eksamen kan du forsøke å lære deg noen få viktige deler av pensum nesten utenat.

– Lær deg for eksempel tre-fire temaer av faget svært godt. Da har du noen kunnskapsknagger som går på autopilot. Og med disse knaggene vil det bli enklere å hente fram resten av stoffet også, tipser minneforskeren.

– Hvis du er forberedt på jernteppe, er det dessuten mindre sannsynlig at du får det, tilføyer Karlsen.

Mange har egne enkle husketmetoder når de skal lære noe nytt – som understrekning av ord eller kjappe notater. Det finnes også proffe teknikker for å lære seg å memorere så mye som mulig på kortest mulig tid. Men det er bakdeler med avanserte huskemetoder:

– Alle disse teknikkene må du jo først bruke tid på å lære, påpeker Karlsen, og tilføyer leende:

– Og så må du huske dem!

Les flere nyheter her

Helse og livsstil
Populært