Meny

– Kunnskap er viktig i sorg

FORSKER PÅ SORG: - Noen foreldre som mister barn i trafikkulykker klarer å mestre livet videre bedre enn andre. Men ingen opplever at sorgen noen gang slipper taket, sier trafikkforsker Dagfinn Moe i SINTEF. Foto: Truls Tunmo.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trafikkforsker Dagfinn Moe ved SINTEF mener kunnskap om hvorfor en fatal trafikkulykke skjer, er viktig i sorgprosessen for de etterlatte.

For tiden er den anerkjente seniorforskeren midt i forskningsprosjektet «Leger tiden alle sår?» Nei, den gjør ikke det, mener Moe.

– I prosjektet intervjuer vi familier som har mistet barn i trafikkulykker. Noen lever etter hvert tilsynelatende normalt etter en slik tragedie, de takler etter hvert daglig arbeid og andre gjøremål. Noen klarer å takle livet bedre enn andre, men alle opplever i blant tunge stunder som varer livet ut. Sorgen slipper aldri taket, sier Moe.

En svært variert bakgrunn førte Dagfinn Moe til SINTEF. Her har han vært forsker siden 1982. Før det var han i en årrekke trafikklærer, og i tillegg har han befalsskoleutdanning og universitetsutdannelse med hovedfag i psykologi, mellomfag i pedagogikk og grunnfag i sosiologi.

– Kunnskap viktig i sorg

– Jeg begynte ved SINTEF som forsker og har vært her siden. Det finnes ikke bedre arbeidssted, her driver jeg selv med feltstudier, jeg er ute på veien og besøker folk og gjør intervjuer. Dette prosjektet (Leger tiden alle sår?) er et veldig interessant prosjekt som jeg har hatt lyst til å gjøre lenge. Jeg har hatt mye med pårørende etter dødsulykker i trafikken å gjøre i jobben min som trafikkforsker. Det viser seg at dersom de etterlatte får kunnskap og forståelse for hvorfor ting gikk galt, så har de et bedre utgangspunkt for å bearbeide sorgen. Det å kunne prate med noen som kan mye om årsakene til hendelsen, virker positivt. Det er positivt å få satt ting i perspektiv, og dette setter de pårørende veldig pris på, sier Moe.

Gjensidige-stiftelsen finansierer prosjektet som skal pågå til senhøsten.

– Prosjektet har vart i halvannet år, og også Landsforeningen for Trafikkskadde er med. Foreningen sitter på mye kunnskap og hjelper oss med å treffe foreldrene som har mistet barna i trafikken, sier Moe.

– Hva fokuserer dere på når dere intervjuer foreldrene?

– Vi er opptatt av blant annet oppvekstforhold, vennesituasjoner, skole, fritidsaktiviteter og hvordan hverdagen til den forulykkede har vært med familien, også på selve ulykkesdagen. Vi forsøker å se et mønster i hvorfor ulykken skjedde uten at vi skal lage statistikk av det. Vi ønsker å danne oss et kunnskapsbilde av hva som skjedde og hvorfor, og hvordan livet for de pårørende er blitt etterpå. Vi er ikke opptatt av hvem som hadde skyld i ulykken, sier Moe.

GODT UTGANGSPUNKT: - Det viser seg at dersom de etterlatte får kunnskap og forståelse for hvorfor ting gikk galt, så har de et bedre utgangspunkt for å bearbeide sorgen, sier Dagfinn Moe.GODT UTGANGSPUNKT: - Det viser seg at dersom de etterlatte får kunnskap og forståelse for hvorfor ting gikk galt, så har de et bedre utgangspunkt for å bearbeide sorgen, sier Dagfinn Moe.

Norsk-finsk samarbeid

Prosjektet står sentralt i forskningsarbeidet til 59-åringen, men samtidig er han i gang med andre spennende ting.

– Jeg er i planleggingsfasen til et prosjekt sammen med Universitetet i Åbo i Finland. Det dreier seg i korthet om hjerneskanning av unge bilførere hvor vi skal undersøke ulike oppmerksomhetsprosesser i hjernen, som for eksempel stress og risikoforståelse i trafikken. Det finske Trafikvärket og Statens vegvesen skal også være med i dette forskningsprosjektet. Vi setter i gang til høsten og regner med å være ferdig tidlig i 2012, sier Moe.

Ifølge Moe, er noen av de viktigste elementene i arbeidet som trafikkforsker, forståelse for mennesket som utøver i trafikken. Hva slags type er man? Og hvilke typer overlevelsesrom har man til disposisjon?

– Det siste er veldig viktig. Det å skaffe deg tilstrekkelig avstand til andre objekter i trafikken er avgjørende for å unngå ulykker. Man må bruke rommet man har rundt seg riktig. I tillegg må man være godt og stramt fastspent i det andre overlevelsesrommet – inne i kupeen, forklarer Moe.

Kontrollsamfunn

Den første erfaringen han fikk med hardt skadde i trafikken, var da han etter befalsskolen jobbet som portør ved røntgenavdelingen på daværende Regionsykehuset i Trondheim. Jobben ble en nyttig erfaring for trafikkforskeren.

– Her kom alle hardt skadde fra blant annet trafikkulykker inn. Jeg var en veldig nysgjerrig portør, og det jeg opplevde den gangen har vært nyttig for meg i jobben min som forsker.

Han er som forskere flest opptatt av å tenke fremover, ikke minst på hvor stor plass såkalte intelligente trafikksystemer (ITS) vil få i kjøretøyer og trafikkovervåking.

– Det vil få en større og større plass i bilene – intelligente biler med førerstøttesystemer. Mer og mer vil bilen bli en PC på hjul. Også infrastrukturen i veisystemet vil bli mer og mer basert på ITS. Men dette er ikke bare en positiv utvikling. Vi går mot et stadig mer omfattende kontrollsamfunn, myndighetene kan etter hvert få vite hvor du er og hvor fort du kjører til en hver tid. Jeg er ikke sikker på om dette er en heldig utvikling, mener Moe.

Transportteknologi stopper på grensen

– Setter pris på kjøreglede

Han forsker for å finne årsakene til trafikkulykkene, og hva som må gjøres for å begrense antall hardt skadde og døde mest mulig. Men han ser samtidig negative konsekvenser av utviklingen med ITS.

– Vi ønsker å fjerne trafikkulykkene, men vi må ikke glemme at vi også skal fortsette å være mennesker i et system. Spørsmålet myndighetene må stille seg, er hvor mye av friheten til enkeltmennesket som skal begrenses. En annen og vesentlig ting er at for stort omfang av ITS også vil gå ut over menneskets ferdigheter i forhold til bilkjøring. Skal bilen bli et redskap man kan kjøre uten ferdigheter, skal elektronikken ta over alt? Personlig setter jeg veldig pris på kjøreglede og det å mestre bilkjøring, men samtidig ser jeg at friheten vi har i dag som bilfører er kostbar. En drept i trafikken, er en for mye, sier Moe.

Staten vil ha private trafikkdata

– Hva med dagens norske veier – i hvor stor grad er veistandarden skyld i alvorlige trafikkulykker?

– Vi har et etterslep i kvaliteten på veiene. Hull, spor og ujevn veibane tar oppmerksomheten til bilføreren bort fra selve trafikkbildet. Det er selvsagt ikke gunstig for trafikksikkerheten. Men nærmere ønsker jeg ikke å utdype dette, sier Dagfinn Moe.

Helse og livsstil
Populært