Meny

Sikker smøring

LURT SMURT: Bruk solkrem når du er ute i sola, men velg helst en krem som er fri for miljø- og helseskadelige stoffer. Og smør deg rikelig! (FOTO: Thorfinn Bekkelund/Samfoto)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Solbeskyttelse er viktig for å forebygge hudkreft. Men ikke alle solkremer er like sunne.
UV-indeks og solkrem

• Med UV menes ultrafiolett stråling fra solen. En UV-indeks (UVI) er et mål på hvor sterk strålingen er, og dette angis på en skala fra null til 15.

• Jo høyere sola står på himmelen, desto sterkere er UV-strålingen. Det betyr at UV-nivået varierer både med tid på dagen, årstid og breddegrad.

• Ligger UV-indeksen på tre eller høyere, bør du beskytte deg for ikke å bli solbrent.

• Når UV-indeksen dobles, halveres tiden for hvor fort man kan bli solbrent

• Ved ekvator kan UV-indeksen ligge på rundt 15 midt på dagen, mens den om sommeren i Norge som regel er på cirka fire til seks ved klarvær.

• Det er vanlig å angi UV-indeksen for den tiden på dagen da UV-strålingen er sterkest, det vil si rundt klokka 13.00 sommerstid.

• Et tynt skydekke demper UV-strålingen lite, men et tykt skydekke kan dempe UV-strålingen med opptil femti prosent. I delvis skyet vær kan imidlertid refleksjonen fra skyer gi et UV-nivå som er høyere enn nivået i klarvær.

• UV-varsler finner du på:

www.yr.no

www.uv.nilu.no/index.cfm?fa=uv.mai

www.nrpa.no/uvnett

Kilder: Statens strålevern, Kreftforeningen

Solkrem består av oljer, mineraler og kjemiske stoffer som sammen fungerer som et filter mot solas ultrafiolette stråler (UV-stråler).

Uten beskyttelse kan disse strålene føre til solforbrenning og soleksem på kort sikt, og både rynker og hudkreft på lang sikt. Men en del av solkremene er imidlertid også skadelige – både på kort og lang sikt.

– De fleste ingrediensene i solkrem er helt ufarlige, beroliger miljørådgiver hos Grønn Hverdag, Håkon Lindahl.

– Men en del solprodukter inneholder stoffer som vi slett ikke vil smøre oss inn med. Verstingene er parfyme, parabener og siloksaner. Disse stoffene har både helse- og miljøskadelige egenskaper, sier han.

Kjemisk blanding

Parabener er en type konserveringsmidler som brukes i mange hudprodukter, mens siloksaner er kjemiske forbindelser som påvirker konsistensen i kremene. Siloksaner har lang nedbrytningstid, og kan derfor være uheldige for miljøet, mens både parfyme og parabener kan være skadelige for helsa.

– Parfyme er først og fremst akutt allergifremkallende. Parabenene, derimot, mistenkes å ha hormonforstyrrende effekter på lang sikt. Det vil si at stoffene kan påvirke hormonbalansen, kjønnsutviklingen og reproduksjonsevnen hos både mennesker og dyr, forklarer Håkon Lindahl.

EUs vitenskapskomité har vurdert risikoen ved bruk av parabener i kosmetikk flere ganger, og den siste vurderingen, fra mars 2011, konkluderte med at grenseverdiene bør senkes.

– Problemet med disse utredningene er at hormonforstyrrende stoffer nesten alltid risikovurderes enkeltvis. Det tas for eksempel ikke hensyn til hvor mange slike stoffer vi utsettes for til daglig – i for eksempel mat, tekstiler og leker. Summen av de hormonforstyrrende stoffene vi omgir oss med, kan dermed utgjøre en risiko, sier Lindahl, og oppfordrer:

– Fordi vi ikke vet nok om virkningene av parabener, bør vi unngå dem!

Sunn beskyttelse

Parabenfrie solkremer, som også er uten parfyme og silkosaner, er ikke lenger vanskelig å få tak i. Om lag halvparten av kremene på det norske markedet er nå trygge å bruke, og det er vesentlig bedre enn for et par år siden.

– Produsentene er blitt mye flinkere til å bytte ut de skadelige ingrediensene med ufarlige stoffer, men det kan være en utfordring å lese innholdsfortegnelsen, påpeker Håkon Lindahl.

Hvis du vil være på den sikre siden, kan du imidlertid bruke en svanemerket solkrem. Den er garantert trygg – for både deg og miljøet.

– Dessuten kan du bruke årets solkremer fra både Cosmica eller Cliniderm. De er også frie for skadelige stoffer, tipser Lindahl.

Bedre enn ingenting

Solhungrige nordmenn troner på toppen av hudkreftstatistikken, og i følge Kreftforeningen kunne mange hudkrefttilfeller vært unngått om vi beskyttet oss bedre mot sola.

– Hud som ofte blir solbrent, er mer utsatt for å få hudkreft. Derfor er det svært viktig både å ta solpauser og smøre seg godt, sier Mona Stensrud.

Solkremen du velger, må beskytte mot både UVA- og UVB-stråler – det vil si både de ultrafiolette solstrålene som trenger dypt ned i huden, samt strålene som forårsaker overfladisk solbrenthet. I norsk sommersol bør du dessuten velge en solkrem med minst faktor 15, og reiser du nærmere ekvator må du ty til høyere faktor.

– Skal solkremen virke i samsvar med faktortallet, må du dessuten smøre deg rikelig. Og det å smøre nok betyr faktisk å bruke så mye som en god håndfull solkrem per kropp! sier Stensrud.

Hva slags solkremmerke du benytter, er mindre viktig, mener hun:

– Det finnes så mange forskjellige typer på markedet. Og er du usikker på innholdet i solkremen, er det uansett langt tryggere å bruke den enn å smøre deg med ingenting! Finn en solkrem som passer for deg – det viktigste er nemlig at du bruker den!

SUNT VALG: Cosmicas solkremer inneholder verken allergifremkallende, hormonforstyrrende eller miljøbelastende stoffer. Kjøpes på apotek.

TRYGGE: Solkremer fra Cliniderm får du på apoteket. Disse kremene er fri for både miljø- og helseskadelige stoffer.

GARANTI: Dermas solkrem er svanemerket, og dermed garantert fri for skadelige ingredienser. Solkremene selges på Meny, Ultra og Centra.

HØY FAKTOR: Babyline Sunlotion er svanemerket. Bruk minst faktor 15 i Norge, og gå opp til mellom faktor 30 og 50 om du skal til sørligere breddegrader. Solkremen fås på apotek.

Coops solkrem er svanemerket, og inneholder ikke parfyme, parabener eller siloksaner. Solkremen kan kjøpes i Coop-butikker.

BESKYTTENDE: Solkremen Avivir Aloe vera er svanemerket og beskytter både mot UVA- og UVB-stråler. Avivir kan kjøpes gjennom www.norsk-medikal.no.

Helse og livsstil
Populært