Klingende minnemynt

KRON OG MYNT: Arkeolog og myntviter Håkon Ingvaldsen viser fram noen av skattene i Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
KRON OG MYNT: Arkeolog og myntviter Håkon Ingvaldsen viser fram noen av skattene i Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Ski-VM i Oslo og norsk skisport fikk sin minnemynt i år. Tradisjonen med norske minnemynter er 350 år gammel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge fikk sin aller første minnemynt i 1661. Den var en norsk hyllest til at kong Frederik III året før hadde fått uinnskrenket makt.

Den ene siden av den tunge og solide minnemynten viser Akershus festning. Her ble den eneveldige kongen feiret, selv om det bare var kronprins Christian (den senere kong Christian V) som kom for å motta hyllingen.

223 ÅR GAMMEL: På minnemynten fra 1788 står det vakkert og pompøst: «Urokkelig som Dovres høye fielde staaer Norges sønners troskab, mod og vælde». Mynten og dens inskripsjon fikk en renessanse i 1814. 223 ÅR GAMMEL: På minnemynten fra 1788 står det vakkert og pompøst: «Urokkelig som Dovres høye fielde staaer Norges sønners troskab, mod og vælde». Mynten og dens inskripsjon fikk en renessanse i 1814.

Av denne mynten finnes det i dag seks kjente eksemplarer. Hadde du kommet over ett av dem, kunne du trolig ha solgt det for noen millioner kroner til en ivrig samler. Men det gjør du neppe.

LES OGSÅ: Nevenyttig

Ikke ekte

– Mynten kom i tre utgaver, én i gull og to i sølv. Ingen vet hvor mange som ble laget, men det var nok få. Vi har én her i Myntkabinettet, eller rettere sagt i vårt magasin. Den som henger i utstillingen, er nemlig ikke ekte. På grunn av sikkerheten måtte vi bytte den ut med en falsk utgave, innrømmer førsteamanuensis Håkon Ingvaldsen ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

LES OGSÅ: Foreviget virkelighet

Til Dovre faller

Arkeolog og myntekspert Ingvaldsen har sitt kontor bak museets Myntkabinett. I utstillingen henger blant annet Karl Johans kastepenge.

– Den ble kastet til folket da Karl Johan ble kronet til konge i Trondheim i 1818. Det er første og eneste gang det er blitt brukt kastepenger i forbindelse med en offisiell seremoni i Norge, forteller Ingvaldsen.

Ved siden av kastepengen henger noen store og flotte sølvmynter – reisedalere fra 1700-tallet. Disse stammer fra fire dansk-norske kongelige reiser i Norge. Reisedalerne ble gitt til framtredende menn som majestetene møtte på sine veier.

– Den mest spesielle av dem stammer fra 1788, mener myntviteren.

På denne minnemynten står det: «Urokkelig som Dovres høye fielde staaer Norges sønners troskab, mod og vælde».

Denne mynten ble delt ut på nytt av Christian Frederik under sitt norgesbesøk i 1814. Han satte seg opp mot Kielfreden, og ville ikke at Norge skulle avgis til Sverige.

Christian Frederik ble som kjent valgt til Norges konge på Eidsvoll 17. mai 1814. Inskripsjonen fra mynten var tydeligvis en inspirasjon for den påfølgende festen, hvor det ble ropt «Enige og troe, indtil Dovre falder!».

LES OGSÅ: Lag din egen kolleksjon

Idrettsmynter

ELDSTE MINNEMYNT: Minnemynter er ingen ny og fiks idé. Den aller første norske minnemynten ble laget i 1661, som en hyllest til at dansk-norske kong Frederik III ble eneveldig.ELDSTE MINNEMYNT: Minnemynter er ingen ny og fiks idé. Den aller første norske minnemynten ble laget i 1661, som en hyllest til at dansk-norske kong Frederik III ble eneveldig.

I nyere tid har Norges Bank fått laget minnemynter til Lillehammer-OL i 1994, sykkel-VM i 1993 og Norges Banks 175-årsjubileum i 1991. Og til jubileer som gjør stas på jernbanen, grunnloven, vikingene, Nobels fredspris, FN, Posten, Akershus festning, Norges første mynt, unionsoppløsningen i 1905 og Norges frigjøring 8. mai 1945.

Det er også blitt laget minnemynter til ære for blant andre Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Niels Henrik Abel, Knut Hamsun, Ole Bull og Henrik Wergeland. Det ble for øvrig harme i Bjørnstjerne Bjørnson-leiren da det ble kjent at Norges Bank ikke ville gi ut en minnemynt til minne om fjorårets 100-årsjubileum for Bjørnsons død.

ÅRETS MINNEMYNT: En av de to minnemyntene som er utgitt i 2011. Her er den som markerer både norsk skisport og ski-VM i Oslo. Designeren er Ina Viktoria Kristiansen.ÅRETS MINNEMYNT: En av de to minnemyntene som er utgitt i 2011. Her er den som markerer både norsk skisport og ski-VM i Oslo. Designeren er Ina Viktoria Kristiansen.

Leif Veggum, assisterende direktør i Norges Banks avdeling for kontante betalingsmidler, sier at banken har en restriktiv retningslinje for utgivelser av minnemynter.

– Det skal ikke være en innsamling for en eller annen god sak. Minnemyntene skal markere en begivenhet av nasjonal betydning, som har en bred tilslutning i folket. Denne kategorien minnemynter må også være salgbare, påpeker Veggum.

I år er det kommet to minnemynter. Den ene hedrer norsk idrett og 150-årsjubileet til Norges Idrettsforbund. Den andre feirer norsk skisport og ski-VM i Oslo. Begge er 200-kronersmynter, som Norges Bank selger for 475 kroner pluss ekspedisjonsgebyr.

LES OGSÅ: På nett med tippoldemor

Spesiell tikrone

I mai kommer det en tredje minnemynt, men det er en mynt du kommer til å putte i handlevogna og i parkeringsautomaten.

– Dette er den andre kategorien minnemynter som Norges Bank utgir, nemlig en sirkulasjonsmynt med spesialpreg. Det er en tikrone som markerer at det i år er 200 år siden Norge fikk sitt første universitet. Vi vil bare lage denne tikroningen i år, og produserer etter behov, opplyser Veggum.

Mynten vil bli satt i sirkulasjon på samme måte som øvrige sirkulasjonsmynter. Hvor stort opplaget blir, kan ikke Veggum si. Men de siste årene har det vært produsert mellom 500.000 og én million tikroninger i løpet et år.

– Disse spesialpregede myntene blir sjelden verdt noe særlig mer enn den pålydende verdien. Minnemyntene kan imidlertid øke i verdi, sier mynthandler og auksjonarius Gunnar Thesen ved Oslo Mynthandel.

Som med alle andre samlerobjekter handler det om hvor sjeldne myntene er, gjerne i kombinasjon med god kvalitet på mynten.

– På auksjonen vår 21. og 22. mai har vi bare minnemynter av nyere dato. Til gjengjeld har vi en åttendels spesidaler fra 1661. Det er den eneste norske mynten hvor kongebildet er «en face», altså at kongen ser rett ut av mynten. Den tror jeg vil gå for 150.000 kroner. I tillegg har vi en dobbel spesidaler som jeg tror kommer til å bli solgt for 500.000 kroner, sier Thesen.

LES OGSÅ: Smak av skog

Norges første mynt

SAMLEROBJEKTER: Både myntsamlere og mynteksperter kalles numismatikere. Advers er framsiden av en mynt (kongens portrett i Norge), og revers er baksiden (ofte riksvåpen i Norge).SAMLEROBJEKTER: Både myntsamlere og mynteksperter kalles numismatikere. Advers er framsiden av en mynt (kongens portrett i Norge), og revers er baksiden (ofte riksvåpen i Norge).

Myntkabinettet i Oslo er et av Norges første museer, og rommer en nesten 1000 år lang historie.

«Nesten» fordi den aller første norske mynten ikke er å finne her, verken i utstillingen eller i magasinet.

– Den første var en penning som Olav Tryggvason fikk laget. Sannsynligvis skjedde det i år 995, men kanskje var det i 996 eller i 997, forteller pengehistoriker Kolbjørn Skaare.

Olav Tryggvason var konge fra 995 og fram til han døde under slaget ved Svolder i år 1000. Han rakk mye i løpet av sin relativt korte regjeringstid. Han bygget en av Norges første kirker, grunnla Trondheim og ble altså Norges første myntherre.

Det finnes bare fire kjente eksemplarer av mynten. Alle befinner seg på museer, men ingen av dem ligger i Norge. Sverige (Lund og Gotland) har to, mens Danmark (København) og Tyskland (Berlin) har én hver.

– Men Myntkabinettet har noen av myntene Olav den hellige fikk preget i sin regjeringsperiode fra 1015 til 1030. Det er jo snart 1000 år siden, understreker Skaare.

LES OGSÅ: Elegant elektronikk

Storm rundt Storms dyremotiver

Husker du motivene av norske dyr på myntene fra 1958 til 1973? Motivene skapte kritikk og stortingsdebatt, og resulterte i at Norges Bank fikk sin pregkomité.

Kunstneren og bildehoggeren Per Palle Storm sto for kong Olavs første myntrekke. På 1-øren var det avbildet et ekorn, på 2-øren en orrhane, på 5-øren en elg, på 10-øren en bie, på 25-øren en kjøttmeis, på 50-øren en elghund og på énkronen en fjordhest.

Disse motivene er unike i norsk mynthistorie, sier pengehistoriker Kolbjørn Skaare.

– Dyremotivene vakte stor debatt fordi de brøt med den norske mynttradisjonen. Det har alltid vært vanlig å bruke riksvåpen og andre heraldiske motiver. Dette ble til og med tatt opp i fullt alvor i Stortinget. Det kom også kritikk rettet direkte mot Storm, blant annet fordi noen mente elgens bakpart så ut som bakparten til en hest. Det hele resulterte i at Norges Bank nedsatte pregkomiteen som vurderer myntpreg ut fra innsendte forslag, forteller 79 år gamle Skaare, som sitter i pregkomiteen i dag.

LES OGSÅ: Biltur for barskinger

50-øren forsvinner

Norges Bank har foreslått å fjerne den siste øremynten, og forslaget har vært ute på høring.

– Det er ikke tatt noen beslutning, men vi er i sluttfasen av den interne behandlingen og forventer en konklusjon relativt raskt, sier Leif Veggum, assisterende direktør i Norges Banks avdeling for kontante betalingsmidler.

Arkeolog og pengehistoriker Håkon Ingvaldsen tror det bare er snakk om 10-15 år før 50-øren er helt forsvunnet fra våre pengebøker.

– Når den forsvinner, vil en 136 år gammel tradisjon med å bruke ører som en del av myntrekken være borte, bemerker han.

1- og 2-øren forsvant i 1972, 5-øren og 25-øren i 1982, 10-øren i 1991.

LES FLERE HISTORIER FRA LIVET I ABC NYHETER

PENGESAMLER: Onkel Skrue er kanskje verdens mest kjente numismatiker. (FOTO: © Disney)PENGESAMLER: Onkel Skrue er kanskje verdens mest kjente numismatiker. (FOTO: © Disney)

Personvernpolicy