Meny

Ansiktet utad

VELKOMMEN INN: Ytterdøra er boligens resepsjon. Den kan ha noe å si for hvor glad du blir når du kommer hjem, og hvor velkomne gjestene føler seg. Denne døra er fra den norske produsenten Røros, spesialbestilt i en lys gråfarge. (FOTO: Åshild Skadberg)
VELKOMMEN INN: Ytterdøra er boligens resepsjon. Den kan ha noe å si for hvor glad du blir når du kommer hjem, og hvor velkomne gjestene føler seg. Denne døra er fra den norske produsenten Røros, spesialbestilt i en lys gråfarge. (FOTO: Åshild Skadberg)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis du vil, kan ytterdøra di fortelle noe om hvem som bor innenfor.

Publisert: 16.09.2010


Produsentene kjemper en iherdig kamp for å lage de beste og flotteste ytterdørene. De skal helst ha farger og design som gjør at både du og besøkende synes inngangspartiet ser flott ut.

– Døra skal være moderne, men samtidig tidløs – gjerne med små glasspartier i geometriske former. De tydeligste trendene er rektangulære og sirkulære glass. En annen trend er effekter i aluminium og rustfritt metall som forsterker døras utseende. Hvitt er fortsatt mest vanlig, men mørkegrå ytterdører er blitt veldig populære, forteller salgssjef Annika Barrington i NorDan.

I tillegg til nye visuelle utforminger av dørene, får de stadig nye forbedringer som skal holde varmen inne og kulden og regnet ute. Og mange ytterdører har løsninger som gjør det vanskelig for tyvene å komme seg inn.

DØRDESIGN: Produsentene legger mye prestisje i god design på ytterdørene, nettopp fordi dørene er en så synlig del av husets fasade. Du kan få døra i akkurat den fargen du ønsker. (FOTO: NorDan)DØRDESIGN: Produsentene legger mye prestisje i god design på ytterdørene, nettopp fordi dørene er en så synlig del av husets fasade. Du kan få døra i akkurat den fargen du ønsker. (FOTO: NorDan)

– Når vi lager en ny ytterdør, tenker vi på hvordan både budne og ubudne gjester blir tatt imot. Ytterdøra skal ha god kvalitet, være vakker å se på og forskjønne husets fasade. Samtidig må den være tyverisikker, poengterer salgssjef Turid Østdahl i Swedoor JELD-WEN.

Uten synlige hengsler

Swedoor JELD-WEN lanserte tidligere i år flere nyheter i ytterdørserien Advance Line. De nye dørene i serien har blant annet hengsler som verken vises på utsiden eller innsiden.

Når du åpner døra, ser du at den er festet til karmen med en arm som går inn i karmen når døra lukkes, forklarer salgssjef Erik Aanerud hos Sentrum Bygg i Oslo.

– Dette er helt nytt og veldig stilrent, synes jeg. I tillegg er det en ekstra tyveriforsikring, fordi det ikke går an å vippe døren av hengslene, sier Aanerud.

Han anbefaler dessuten ytterdører med forsikringsgodkjente låser. De koster litt mer, men gir deg reduksjon i premien hos forsikringsselskapet.

– Mitt viktigste råd er å velge en dør fra de anerkjente produsentene. De lager gode og solide dører. Forskjellene ligger først og fremst i designet, deretter i detaljer som hengsler, låssystem, beslag og hvor mange lag med lakk ytterdøra er påført, forteller Aanerud.

Han mener ytterdøra er husets ansikt. Den utgjør en viktig del av fasaden – og dermed helheten på boligen. En ytterdør er ikke bare en vanlig dør, er Aaneruds slagord.

– Jeg synes ytterdøra bør passe til boligen. Skal du bytte ytterdør, bør du derfor ta med deg et bilde av husfasaden for å kunne velge den som passer ditt hjem, tipser Aanerud.

Værbestandig

BESTILLINGSVERK: De store dørprodusentene har forsvunnet fra Norge, men det er fortsatt mange små igjen. Hovland Trevarefabrikk spesialiserer seg på å lage skreddersydde ramtredører på bestilling. (FOTO: Hovland Trevarefabrikk)BESTILLINGSVERK: De store dørprodusentene har forsvunnet fra Norge, men det er fortsatt mange små igjen. Hovland Trevarefabrikk spesialiserer seg på å lage skreddersydde ramtredører på bestilling. (FOTO: Hovland Trevarefabrikk)

Produsenter som Swedoor JELD-WEN, NorDan, Gilje, Tun-døren og Diplomat lager dører med heldekkende aluminiumsplater rett innenfor finerplatene som utgjør døras utside og innside. De er værbestandige, og spesialtilpasset norske klimaforhold med sidelengs regn.

– Aluminiumsplatene holder døra stiv, men hindrer først og fremst vanninntrengning i døra. Holder man fuktigheten borte, slår ikke døra seg, sier daglig leder Iver Ligaard hos dør- og vindusforhandleren Tore Ligaard AS.

Han forteller at det er de billigste dørene som selger best. De har ofte ikke forsikringsgodkjente låser, er ikke så værbestandige, har en lavere U-verdi og et mer ordinært design.

U-verdien måler varmetap i for eksempel et vindu, en vegg eller en dør. Jo lavere U-verdi, desto bedre. Nye boliger skal ikke ha en gjennomsnittlig U-verdi som er lavere enn 1,2. Flere av produsentene lager ytterdører med enda mindre varmetap, men de koster mer.

– Det er to ting som avgjør prisen: Kvalitet og design, sier Ligaard.

Du kan få ytterdører fra cirka 7.000 kroner og opp til 25.000 kroner. Tofløyede dører og dører med spesialglass kan koste enda mer.

– De dyrere dørene er bestillingsvare. Beregn fire til åtte uker, alt etter produsent, dørtype og farge, opplyser Erik Aanerud.

Typisk kilde til trekk

SKJULTE HENGSLER: Noen av dørene fra Swedoor JELD-WENs serie Advance Line har hengsler som går inn i karmen. Denne døra kan du bestille med glassparti formet i siffer fra 0 til 99. Prisen er cirka 13.000 kroner med glass og karm. (FOTO: Swedoor JELD-WEN)SKJULTE HENGSLER: Noen av dørene fra Swedoor JELD-WENs serie Advance Line har hengsler som går inn i karmen. Denne døra kan du bestille med glassparti formet i siffer fra 0 til 99. Prisen er cirka 13.000 kroner med glass og karm. (FOTO: Swedoor JELD-WEN)

DYRE DØRER: En tofløyet dør fra Tun-døren koster 37.000 kroner, men er til gjengjeld en pryd for inngangspartiet i en klassisk villa. (FOTO: Tun-døren)DYRE DØRER: En tofløyet dør fra Tun-døren koster 37.000 kroner, men er til gjengjeld en pryd for inngangspartiet i en klassisk villa. (FOTO: Tun-døren)

SIRKULÆRT GLASS: Ytterdøra Nova fra Tun-døren koster cirka 17.000 kroner. (FOTO: Tun-døren) SIRKULÆRT GLASS: Ytterdøra Nova fra Tun-døren koster cirka 17.000 kroner. (FOTO: Tun-døren)

Ytterdøra går opp og igjen hele året. Men det er ikke bare derfor den er en vanlig kilde til trekk.

Gamle ytterdører er ofte dårlig isolert. Det skyldes ikke nødvendigvis selve døra. Hengslene til en ytterdør som er brukt i år etter år, får mye slitasje. Det kan føre til at det blir glipper mellom karmen og døra. Pakningene kan også bli dårlige.

– I noen tilfeller kan det være nok å bytte hengsler eller pakninger for å redusere varmetapet gjennom ytterdøra. Men har du stort varmetap, kan det være lurt å sette inn ny karm og dør konstruert etter dagens isolasjonskrav, sier seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova.

Han påpeker at det tidligere var vanlig med vindfang som ikke var oppvarmet. Da var det ikke så farlig at ytterdøra var dårlig isolert.

– Boligene som bygges i dag, har som regel ikke vindfang. Du kommer rett inn i varmen i en gang. Da er det viktig at ytterdøra er godt isolert, og at isoleringen rundt døra er god, påpeker Hugnes.

Helse og livsstil
Populært