Meny

Boligeiernes storhetstid

FRISKE BUDRUNDER: – Det er gode tider i bransjen, fastslår eiendomsmegler og advokat Tanya Farstad i Privatmegleren. Ifølge prognosene blir det fortsatt prisvekst fram mot 2014. Foto: Tri Nguyen
FRISKE BUDRUNDER: – Det er gode tider i bransjen, fastslår eiendomsmegler og advokat Tanya Farstad i Privatmegleren. Ifølge prognosene blir det fortsatt prisvekst fram mot 2014. Foto: Tri Nguyen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste 18 årene har prisstigningen på norske boliger vært på utrolige 300 prosent. Mange boligeiere sitter på en gullgruve.
FAKTA: Bolig-Norge

* Fra 1992 til 2010 har prisen på boliger økt med 300 prosent. Til sammenligning økte konsumprisindeksen med 45 prosent.

* I Oslo og Bærum var prisøkningen 430 prosent.

* Gjennomsnittlig boligpris for boliger i Norge per januar 2011 er 26.600 kroner per kvadratmeter

* Det er dyrest i Oslo med 37.600 kroner per kvadratmeter. Telemark har lavest gjennomsnittlig boligpris med 16.900 kroner per kvadratmeter.

* 76 prosent av norske husholdninger eier sin egen bolig, kun 17 prosent leier.

* 53,1 av norske boliger er frittliggende eneboliger (2009).

* DnB NOR og Norges Eiendomsmeglerforbund forventer åtte prosents prisvekst på boliger i 2011.

(Kilder: SSB, Norges Eiendomsmeglerforbund)

Råd til deg som vil bytte bolig

* Regn med kostnader knyttet til eventuell oppussing.

* Vurder muligheten for å leie ut deler av boligen for å redusere egne bokostnader.

* Vær forberedt på å bli skuffet dersom du prøver å treffe riktig i boligmarkedet.

* Legg inn god margin på forventet salgssum om du kjøper før du selger.

* Risikoen ved å kjøpe en ny bolig før du har solgt din gamle, er betydelig høyere enn risikoen ved å selge din nåværende bolig før du kjøper ny

(Kilder: DnB NOR, Pengedoktoren)

Lure lån

Økonomisk rådgiver og daglig leder i Pengedoktoren, Agnes Bergo sier at det er en myte at det alltid lønner seg å ha gjeld.

– For at gjeld skal lønne seg, må avkastningen på det gjelden brukes til, være høyere enn kostnadene knyttet til lånet. Historisk sett har det vært gunstig å lånefinansiere fast eiendom og utdannelse. Her vil avkastningen på lang sikt normalt være høyere enn lånekostnadene. Men lån til forbruk er aldri økonomisk lønnsomt, og lån til investeringer som aksjekjøp medfører en ekstremt høy risiko.

PROSPEKT: Et flott prospekt skal bidra til å få budgiverne på banen. Og her gikk det som planlagt: Selgeren fikk 6,3 millioner mer enn han i sin tid betalte for huset. (FOTO: Tri Nguyen)PROSPEKT: Et flott prospekt skal bidra til å få budgiverne på banen. Og her gikk det som planlagt: Selgeren fikk 6,3 millioner mer enn han i sin tid betalte for huset. (FOTO: Tri Nguyen)

Sola skinner inn gjennom nypussede vinduer. På kjøkkenbenken ligger en eske med mørk sjokolade. Det dufter rent, og utenfor kjøkkenvinduet ser selv snøen ut til å ville vise seg fra sin vakreste side. Det er klart for salgsfest i huset i den vesle gatestumpen.

– Basert på interessen tror vi huset kommer til å gå over prisantydning, sier eiendomsmegler og advokat Tanya Farstad i Privatmegleren. – Vi har nylig solgt en hel alminnelig bolig til 800.000 kroner over takst. Våre prognoser sier at prisene skal fortsette å stige fram mot 2014.

Dette er skjønn musikk i ørene på alle som i dag sitter i egen bolig. Men om det er riktig å realisere gevinsten – enten for å frigjøre midler eller kjøpe noe annet – vil alltid være et vurderingsspørsmål.

Løp og kjøp?

Prisstigningen på boliger har vært på utrolige 300 prosent siden bunnåret 1992, og både DnB NOR og Norges Eiendomsmeglerforbund mener boligprisene vil stige ytterligere åtte prosent i løpet av 2011.

– Folk som kjøpte seg en ettroms for én million kroner for noen år siden, vil nå ha fått en prisstigning på noen hundre tusen kroner. Dermed har de fått mer egenkapital, og kan lettere få lån til å kjøpe seg en toroms. Tiden er inne for å kjøpe noe større nå, sier Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, og legger til:

– Det er verre for dem som skal inn på boligmarkedet nå, og som ikke har foreldre som kan bistå.

Løp og selg?

Dnb Nors forbrukerøkonom, Sidsel Sodefjed Jørgensen, fastslår at mange sitter på boliggullgruver:

– I tillegg til prisøkning har mange også nedbetalt gjeld, slik at de sitter på store boligverdier. Tanken om gevinstrealisering er relevant for den som ikke lenger har behov for så mye areal som tidligere, eller kan tenke seg å flytte til et område med lavere boligpriser.

Sodefjed Jørgensen minner om at man kan selge skattefritt dersom man har bodd minst ett av de to siste årene i boligen.

– For den som har lite å rutte med i hverdagen, men samtidig sitter på en boliggullgruve, kan det være en svært god idé å selge seg ned for å frigjøre midler til å bruke.

Samtidig minner hun om baksiden av dette regnestykket – nemlig at den rimeligere boligen fremover vil gi lavere avkastning (i form av verdistigning) enn den dyrere.

– Og skulle man angre, kan det være dyrt å kjøpe seg inn igjen i det markedet man var, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.

Stigende marked

Mens de fleste poengterer at det er mest økonomisk å kjøpe en dyrere bolig i et stigende marked, er det noen som velger å snu på flisa.

– Det kan være gunstig å kjøpe seg en billigere bolig i et marked der boligprisene stiger, mener Agnes Bergo, daglig leder av det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren og foreleser ved Norges Handelshøyskole. Hun begrunner det slik:

– La oss si at jeg er 65 år gammel og eier en villa med verditakst på sju millioner. Jeg ønsker å bytte ut villaen med en liten, lettstelt leilighet som har verditakst på 3,5 millioner. Markedet er vilt, og boligene går for 10 prosent over takst. Det vil si at jeg får 7,7 millioner for huset når jeg selger. Samtidig må jeg regne med å betale 3,85 for leiligheten jeg skal kjøpe. Psykologisk oppleves det da som jeg, i forhold til takst, tjener 700.000 kroner på å selge huset, men bare «taper» 350.000 kroner på å kjøpe leiligheten.

Tilsvarende mener Bergo at det er gunstig å kjøpe en dyrere bolig i et fallende marked:

– Har du en bolig som er taksert til to millioner kroner i et marked hvor boligene omsettes ti prosent under takst, og ønsker deg en bolig som er taksert til 3,5 millioner, så «taper» du 200.000 kroner på å selge, men «tjener» 350.000 kroner på å kjøpe den nye.

Bolighandel er uansett alltid et spørsmål om risiko.

– Det er ikke sikkert det går som ekspertene anslår, sier Agnes Bergo. – Er markedet virkelig fallende? Eller stigende? Eller snur det akkurat når jeg skal kjøpe og selge? Vil kjøpere se potensialet i boligen du selger, eller vil de heller gå andre steder? Hvor mange boliger legges ut for salg samtidig?

Et godt salg

I det nyvaskede huset skriver flere seg på for å delta i budrunden. Og bare ett døgn etter siste visning blir huset solgt 110.000 over takst og for utrolige 6,3 millioner mer enn hva selger Tore Hoff kjøpte huset for i 1989. Hoff er likevel nøktern:

– Jeg er på utkikk etter ny bolig, men tar det rolig. Men jeg skal kjøpe noe, for det er dumt å være utenfor boligmarkedet, sier Tore Hoff.

Les flere nyheter her

Helse og livsstil
Populært