Stu er USAs første transe-ordfører

Halvt danske Stu Rasmussen har vært ordfører i den amerikanske byen Silverton i tre perioder. Denne perioden er den første som åpen transseksuell. Foto: sturasmussen.com.
Halvt danske Stu Rasmussen har vært ordfører i den amerikanske byen Silverton i tre perioder. Denne perioden er den første som åpen transseksuell. Foto: sturasmussen.com.

<pStu Rasmussen er USAs første åpne transseksuelle ordfører. Snart er han kanskje også stjerne i eget TV-show.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tre perioder har 60 år gamle Stu Rasmussen vært ordfører i den amerikanske småbyen Silverton i staten Oregon på vestkysten av USA. Første gang den populære politikeren tiltrådde embedet var han ulastelig antrukket i dress og slips.

Da sekstiåringen ble valgt til ordfører på ny i fjor høst, hadde han langt hår og to store fordeler - etter en brystoperasjon fire år tidligere.

I forrige uke var et amerikansk TV-team på besøk i Silverton for å filme livet i en by styrt av en transseksuell ordfører. Det kan bli starten på en hel serie hvor Stu Rasmussen er den store stjernen.

Hovedpersonen selv håper serien kan hjelpe andre som sliter med sin egen kjønnsidentitet og som ikke våger å ta steget utenfor skapet. Han vil at folk skal skjønne at transseksuelle ikke er freaker eller bare en gjeng særinger.

– Til å begynne med syntes jeg hele serien var en tåpelig idé, og at det bare ville bli interessant i fem minutter for deretter å bli usannsynlig kjedelig. Men etter hvert så jeg verdien i en slik serie, forteller Rasmussen til ABC Nyheter.

Ordfører Stu Rasmussen filmes i forbindelse med et mulig dokudrama med Rasmussen i hovedrollen. Foto: AP / Scanpix.Ordfører Stu Rasmussen filmes i forbindelse med et mulig dokudrama med Rasmussen i hovedrollen. Foto: AP / Scanpix.

– Prosjektet er foreløpig på et tidlig stadium, og det er ikke en gang sikkert at det endelige resultatet vil la seg markedsføre, men jeg jobber med noen veldig flinke folk her som kan klare å lage gull av gråstein.

Vanskelig å skjule bryster

Da den langhårede ordføreren entret den politiske arenaen på åttitallet, var ikke hans utradisjonelle kjønnsidentitet offentlig kjent. Det skjedde først etter noen friår fra politikken på slutten av nittitallet.

– Da jeg startet med lokalpolitikk igjen i 2004 var kjønnsidentiteten min godt kjent i lokalsamfunnet her. Det skyldtes nok særlig at jeg gjennomgikk brystforstørrelse i år 2000, og det er relativt vanskelig å skjule et par bryster i størrelse 36D, forteller Rasmussen.

Han innrømmer at han opplevde både sladder og baksnakking da han først valgte å være åpen omkring sin egen identitet, men føler nå både aksept og støtte fra sitt eget lokalsamfunn med 7500 innbyggere.

– Etter hvert som byen ble vant med mitt nye jeg og forstod at det var temmelig likt mitt gamle jeg, fikk folk andre ting å snakke om, forteller Rasmussen.

Som en familie

Han synes det er vanskelig å spekulere i om det er 'enklere' å stå fram i et lite samfunn i forhold til å skille seg ut i en større by.

– Her har jeg ingen referanserammer. Folk er vel folk uansett om de bor i en storby eller på et lite sted. Men jeg kan tenke meg at mindre samfunn kan være mer aksepterende til folk som skiller seg ut ettersom de fungerer mer som en slags familie enn en by.

– Det er også viktig å huske på at jeg er født og oppvokst her, så mitt medlemsskap i denne familien er solid tuftet. At jeg også har jobbet mye for byen og vært en kjent skikkelse var nok også en viktig faktor for at det gikk så greit som det gjorde å stå fram. Det hadde trolig vært vanskeligere for tilflyttere å gjøre det samme, men jeg tror fortsatt at det ville ha latt seg gjøre.

Selv om Rasmussen har en far født i Danmark har han ikke særlig kjennskap til om transseksuelles rettigheter, aksept og forhold er forskjellig i Skandinavia og USA.

– USA er et stort land og de regionale forskjellene her kan være svært store. Noen områder her er konservative. Andre er liberale. Og de resterende befinner seg et sted i midten. Jeg liker å tro at uansett hvilken merkelapp du har, vil folk måle deg etter dine indre kvaliteter, ikke etter hvordan de ser ut.

Pronomenkrig

I Norge har det ved flere anledninger vært debatt om behovet for et pronomen som inkluderer begge kjønn. Ordet «hin» har vært foreslått og har også vært brukt av ABC Nyheter i artikler da en norsk transe søkte om to pass.

Rasmussen har valgt å holde seg unna pronomenkrigen.

– Jeg bruker å si til folk at de bare kan bruke det de føler seg mest komfortabel med. Andre transseksuelle som kanskje befinner seg på et annet sted i kjønnsspekteret vil muligens ha andre forventninger i forhold til omtale og kjønnspronomen, men å henge seg opp i gal omtale fra tid til annen gjør deg bare gal.

– Du har ingen kontroll over andre uansett.

Personvernpolicy