Trendy å faste i Sarajevo

Sarajevo (NTB-Reuters): Siden krigen mellom muslimer, kroater og serbere i 1992-95, er det blitt viktig for bosniske muslimer å vise fram sin religiøse identitet.

Blant ungdom kommer den til uttrykk ved at de avstår fra å spise under ramadan. Mat inntas kun etter solnedgang, og alkohol er helt forbudt.

- Alle mine muslimske venner faster, sier Mela Softic (24), en moderne kledd kvinne med jobb som markedsfører.

Med glimt i øyet kaller hun seg selv «en batteridrevet muslim» ettersom hun kun lever som en gudfryktig muslim én gang i året. For en måned siden sluttet hun å drikke alkohol, for å forberede seg på fasten.

Sist mandag innledet hun den første dagen helt uten mat.

Ramadan er blitt så trendy at selv ungdommer med en annen religiøs bakgrunn følger noen av reglene.

- Jeg har katolske og ortodokse venner som ikke drikker alkohol under ramadan, sier Softic entusiastisk.

Krigen ga tro

24-åringen tilhører en ny generasjon som ble mer aktivt troende under og etter krigen i Bosnia-Hercegovina. De vokste opp i moderate muslimske familier, hvorav mange ikke praktiserte religion.

Etter krigen har imidlertid den religiøse identiteten blitt stadig viktigere.

- Enkelte studier viser at nesten 90 prosent av befolkningen i Bosnia identifiserer seg med sine respektive religioner, sier Zilka Spahic-Siljac, koordinator for religiøse studier ved Universitetet i Sarajevo.

Hun forklarer utviklingen både med krigen og med det nye politiske og sosiale systemet som har utviklet seg etter at sosialistiske Jugoslavia ble splittet opp.

Hovedstaden Sarajevo har siden 1995 blitt en hovedsakelig muslimsk by, mens den tidligere var kjent som en smeltedigel der muslimer, katolikker, ortodokse kristne og jøder levde sammen i fred og fordragelighet.

Nå er splittelsen mellom folkegruppene i Bosnia betydelig, og krigen har etterlatt en rekke vonde sår.

Albania på vei

Også i Albania er det en religiøs trend blant de unge. I det tidligere kommunistiske og ateistiske landet, går et økende antall unge i moskeen. Et flertall av innbyggerne er fortsatt sekulære, men ramadan appellerer til stadig flere, og flere velger også å gå i moskeen når det er faste.

- Jeg har overholdt ramadan i elleve år, og jeg har sett at antallet som praktiserer den, øker. Jeg ser flokker av unge som kommer. De er ingeniører, journalister og lærere, sier journalisten Agim Baci.

De fleste albanere nøyer seg imidlertid med å faste den siste dagen av ramadan. Selv landets kristne mindretall faster denne dagen, fordi de mener det vil bringe lykke.

Privat i Kosovo

I den nye staten Kosovo er det derimot ingenting som tyder på at folk er blitt mer gudfryktige og fromme. Her fortsetter folk å drikke alkohol under ramadan, og utøvelse av religionen regnes fortsatt som en privatsak.

Religionen preger heller ikke de øvre samfunnslagene, slik som i Bosnia, der det har gått prestisje i å arrangere de beste middagene etter solnedgang.

Politikere og forretningsfolk pleier sine forbindelser ved å invitere til god mat og fest.

Også i butikkene er vareutvalget preget av fasten: Mindre sigaretter og alkohol, mer tørket frukt, dadler, nøtter og ingredienser til orientalske kaker, som for eksempel baclava.

- Ramadan er en spesiell måned for meg. Jeg forbinder den med en spesiell godhet blant mennesker. Jeg føler at det bare er da vi virkelig respekterer hverandre, sier Mela Softic. (©NTB)