Alessandro Moreschi - den siste kastrat

Italieneren Alessandro Moreschi (1858 - 1922) var den siste kjente kastratsanger - og den eneste europeiske som fikk spilt inn plate.

For de fleste av oss er italieneren Alessandro Moreschi (1858 - 1922) en helt ukjent sanger. Likefullt representerte han en av de siste utøverne innenfor en sangtradisjon vi i dag rynker på nesen av i fascinasjon og vemmelse.

Alessandro Moreschi var kastratsanger.

Testiklene hans var ofret for kunstens skyld.

Det var ikke akkurat bjelleklang. Men han hadde baller for sang ...

Viktig del av den europeiske musikktradisjon
For noen var de engler. For andre var de nærmest monstre. Kastratsangere utgjorde en viktig del av Europas musikkscene for et par, tre hundre år siden. De opptrådde i operaen. De sang i kirken. De sang for pavene. Og de sang for datidens kongelige. I sin samtid oppnådde enkelte av dem, som Farinelli (1705 - 1782), stjernestatus på linje med våre musikalske idoler.

Kastratsangernes storhetstid var i årene mellom 1650 og 1750. Men tradisjonen begynte å vokse fram allerede på femtenhundretallet da den romersk-katolske kirke i Italia forbød kvinner å snakke eller å synge i kirken. Dermed kom man i en akutt mangel for lyse mannestemmer som kunne erstatte den kvinnelige soprano. Den brutale omveien rammet guttene.

Alessandro Moreschi fotografert mens han var i tenårene. Foto: Wikipedia.

4000 italienere kastrert årlig
Mange familier så på kastraksjonen som en billett ut av nøden og uføret. Unge gutter ble kastrert i den tro at kastreringen var en garanti for musikalsk suksess. Men som størstedelen skulle få erfare, fikk man ikke automatisk vakker sangstemme bare ved å fjerne testiklene. Det var bare gutter som allerede hadde markert seg som begavede sangere som oppnådde suksess etter kastreringen. En lei oppdagelse for de fleste, som dermed måtte speide langt etter et liv i sus og dus, og som måtte ta til takke med en og annen strøjobb og intet håp om et normalt familieliv.

Man anslår at så mange som 4000 gutter ble kastrert årlig i løpet av kastratsangernes storhetstid. Og da snakker vi bare om Italia.

Bare én av disse 4000 kunne forvente å gjøre suksess.

Brutalt inngrep

Selve kastraksjonen ble gjort på gutter i alderen syv til ti. Og dersom du er en mannlig leser, vil du muligens hoppe over beskrivelsen som følger:

Før kastreringen ble guttene først lagt ned i veldig varmt vann til de, forhåpentligvis, mistet bevisstheten. Deretter ble testiklene knust, for hånd, og sædlederne fjernet med tang.

Operasjonen gikk slett ikke alltid slik den skulle, og det var ikke uvanlig at guttene døde under inngrepet.

Adjø maskulinitet
Å stoppe pubertetens naturlige utvikling var en nådeløs takk og farvel til maskuliniteten. Var man først kastrert, forble man skjeggløs med en nokså underlig fremtoning. Kastratsangerne var ofte usymmetriske, hadde lange lemmer, var smale over skuldrene og hadde en overdimensjonert overkropp. I tillegg ble strupehodet ikke større enn hos et barn. Stemmen ble dermed lys som hos en ung gutt, men med en voksen manns lungevolum. I tillegg kunne den spenne over flere oktaver.

Kastratsangerne hadde også en voldsom lungekapasitet. Det sies at den mest kjente kastratsangeren, Farinelli (som for få år siden ble portrettert i en film med samme navn), kunne holde en tone i mer enn ett minutt.

Alessandro Moreschi - den siste kastratsangeren
Men ingenting varer evig. Ei heller kastratsangere. På slutten av 1700-tallet var tradisjonen i ferd med å dø ut. Den siste rollen for en mannlig soprano ble skrevet i 1824. Og i 1870 ble praksisen med å kastrere unge gutter offisielt forbudt. I Vatikanstaten fortsatte imidlertid kastratsangen frem til begynnelsen av 1900-tallet.

Den tvilsomme æren av å være den siste kjente kastratsangeren, fikk italieneren Alessandro Moreschi (1858-1922). Han var ingen Farinelli, men ble regnet for å være en god sanger. At han var vel ansett, bekreftes blant annet av at han fikk synge i tre statsbegravelser og at han fikk tilnavnet 'Romas engel'.

Alessandro Moreschi var medlem av det Sixtinske Kor, og fungerte også som korets dirigent fra 1898 til han pensjonerte seg i 1913. Våren 1922 fikk Moreschi lungebetennelse og døde 66 år gammel. Og med det markerte han slutten på en musikalsk æra.

Men Alessandro Moreschi er spesiell på flere måter. Han synger nemlig på det eneste kjente opptaket av kastratsang.

På opptak fra 1902 og 1904 kan vi høre Alessandro Moreschis stemme. En stemme som minner om en tradisjon som har kommet og gått. Og som vi forhåpentligvis aldri vil få høre igjen.
Alessandro synger: Crucifixus
Ave Maria

Les også: • Jodlingens førstedame
• Verdens verste trompetist
• Verdens verste orkester
• Verdens verste sangerinner?
• En minneverdig konsert
• Shooby - det menneskelige horn

Tilbakemelding eller tips om historier vi kan skrive om, send et tips til sverre@startsiden.no