Meny

Lille Emil og Erik bryt kjønnsgrenser

Lille Emil og Erik bryt kjønnsgrenser

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ny forsking viser at to år gamle barn kjenner til kjønnsforventningane og kva som er venta av kvinner og menn. Men i Sagene barnehage bryt dei gjerne med dei tradisjonelle rollene.
Kler seg ut
I Sagene barnehage likar både gutane og jentene å kle seg ut som vaksne damer. (Frå venstre: Emil Ullum, Erik Falch Ingebrigtsen og Milla Ramona Bendiksen.

Erik Falch Ingebrigtsen (3) likar å kle seg i høghæla sko og pynte seg med dameveske. (Foto: Kari M. Hestad)Erik Falch Ingebrigtsen (3) likar å kle seg i høghæla sko og pynte seg med dameveske. (Foto: Kari M. Hestad)

- Ta bilde av meg, då!

Erik Falch Ingebrigtsen (3) held på med yndlingsleiken sin - å kle seg ut som fin dame med veske og høghæla sko. Saman med kameratane Emil Ullum (3) og Milla Bendiksen (snart 3), stampar han rundt med damesko og ei knallraud dameveske og gjer seg til for fotografen.

Det å kle seg ut er ein svært populær leik blant gutane i Sagene barnehage i Oslo, fortel barnehageassistent Signe Jensen. Og favoritten er verken kaptein Sabeltann eller Spidermann:

- Gutane har kvar sine par med høghæla sko som berre er deira. Det er dei veldig nøye på.

Rosa jenter

Men trass i den omfattande «crossdressinga» til gutane - som jo må seiast å vere svært positiv med tanke på den komande generasjonens evne og vilje til å bryte med konservative kjønnsroller - så er småbarna i Sagene barnehage elles svært så tradisjonelle når det kjem til både leik og påkledning.

Og her er Emil Ullum (3) i sitt utstyr. (Foto: Kari M. Hestad)Og her er Emil Ullum (3) i sitt utstyr. (Foto: Kari M. Hestad)

- Jentene er veldig jenter, «rosa» og nusselege, og opptekne av perling og dokker. Gutane likar større konstruksjonsleiker, å byggje hytte og slikt, fortel Signe Jensen.

At barn svært tidleg er i stand til å skape skiljer basert på kjønn, er ikkje noko nytt for forskarane. No slår nyare, amerikansk forsking fast at 24 månader gamle barn - og kanskje også dei som er endå yngre - kjenner igjen kjønnsstereotypiar, det vil seie gjeremål og påkledning som blir rekna for å vere typisk «kvinneleg» og «mannleg».

Kjønnsmedvitne barn

Den amerikanske forskaren Ross Flom ved Brigham Young University plasserte 24 månader gamle barn framfor ein videomonitor. Der fekk dei sjå ein mannleg og kvinneleg skodespelar ta på seg leppestift, barbere seg, lakke neglene og knytte på seg slips. To bilde blei vist på same tid, eitt der mannen og kvinna utførte «korrekte» kjønnshandlingar, og eitt der rollene var bytt om. Så tok forskarane tida på kor merksame barna var kvart av bilda.

Milla Ramona Bendiksen (snart 3) er kledd i rosa som så mange andre småjenter i dag. - Eg likar best å sykle og teikne, fortel ho til ABC Nyheter. (Foto: Kari M. Hestad)Milla Ramona Bendiksen (snart 3) er kledd i rosa som så mange andre småjenter i dag. - Eg likar best å sykle og teikne, fortel ho til ABC Nyheter. (Foto: Kari M. Hestad)

Resultatet var klart: Toåringane såg lengst på dei bilda der dei tradisjonelle kjønnsrollene blei brotne. Ikkje fordi desse bilda nødvendigvis var «galne», men fordi dei var uvanlege, ifølgje forskaren.

Med andre ord får barn svært tidleg med seg korleis kvinner og menn «skal» oppføre seg. Når mor gjer husarbeid og far sit i sofaen og ser fotball, eller omvendt, studerer smårollingen kjønnsroller. Ifølgje den amerikanske studien vil foreldre som har ein sterkt «kjønna» oppførsel, få barn som har det same.

- Det har blitt gjort fleire testar på kor tidleg barn er opptekne av kjønn. Og ein veit at det går langt ned i alder. Barn blir til dømes svært tidleg medvitne korleis jenter og gutar skal gå kledde, seier sosiolog Elin Borg ved Navo (Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring) til ABC Nyheter.

Barn er rett og slett svært opne for og merksame på korleis vi framstiller kjønn.

Sterkare kjønnsdeling

Ifølgje Elin Borg har kjønnsdelinga blitt mykje tydelegare og kjønnssignala sterkare det siste tiåret.

- Samstundes har kvinner og menn fått likare moglegheiter i same perioden. Så kanskje er det snakk om ei slags motrørsle mot denne likskapen? Men eg stiller meg kritisk til dagens jenteklede, som er sterkt feminiserte, rosa og ettersitjande. Det er ikkje positivt at jentene skal sjå ut som Barbie-dokker, meiner sosiologen.

Elin Borg har tidlegare analysert H&M-kataloger frå 1987 til 2004. Konklusjonen hennar var klar: jentemoten har blitt meir søt og pen, medan gutane skal vere sporty og tøffe.

- Jentekleda har blitt trongare og meir ettersitjande dei siste åra. Dei hemmar aktivitet og signaliserer eit større fokus på kropp. Gutane har derimot ein meir avslappa stil, vide klede og eit tøffare image, som oppfordrar til aktivitet, seier sosiologen.

Også i Sagene barnehage er jentene glade i å pynte seg med rosa, medan guttane har ein røffare stil - genserar med Spidermanmotiv, eller motiv frå Disney-filmen «Cars», er svært populært.

Dei tilsette i barnehagen har merka seg at barna svært tidleg er medvitne kjønnsforskjellane.

- I to og eit halvt årsalderen er dei opptekne av gutetiss og jentetiss, fortel assistent Signe Jensen.

- Og når vi ser på bilder, eller går gjennom namnelista, seier dei: «Sara er jente», «Filip er gut».

- Slik er det i samfunnet elles også, menn og kvinner er jo ulike, og kjønn har ei betydning. Når ein er liten og skal skape ein identitet, så er dei klare rammene veldig greie å ta tak i. I ungdommen blir det heile meir komplisert og finurleg, forklarar sosiolog Elin Borg.

- Og vi vil vel ikkje at kjønna skal vere like?

Her kan du lese den amerikanske forskingsrapporten, publisert i det amerikanske tidsskriftet Infant Behavior and Development.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus