«Blir gravid av kyssing»
«I used to believe» heter det engelske nettstedet hvor folk kan fortelle om alle de forunderlige tingene de trodde på som barn. Nettsiden ble startet høsten 2001 av engelskmannen Mat Connolley primært for å underholde og å ha det gøy selv.
I dag inneholder nettsiden over 55 500 historier hvor folk fra hele verden har skrevet inn sine barnslige misforståelser, vrangforestillinger og overtro.
Det er underholdende å lese, og i verste fall nyttig for dem som fortsatt går rundt og tror at man får firkantede øyne av å sitte nært tv'n eller at det vil vokse et tre inne i magen dersom man svelger en druestein ...
På «I used to believe» kan du for eksempel høre den såre historien om moren som var så lei ungens mas om is hver gang isbilen nærmet seg, at hun rett og slett sa at «når du kan høre isbilen, så betyr det at de har gått tom for is».
Og så kan du lese om hun som trodde 100 var det høyeste tallet i hele verden, og som begynte å gråte da en gutt fortalte at det finnes både 200 og 300 også.
Eller hva med Susan, som fikk det for seg at bestemor bodde på flyplassen. For det var alltid dit de dro for å plukke opp bestemor. Og når de var lei av henne, dro de til flyplassen igjen for å levere henne tilbake.
Noen gjengangere finnes også på siden. Blant annet troen på at lærere bodde på skolen, at uhyrer kunne dukke opp fra toalettskålen og at alle heiser egentlig stod stille, men at hundrevis av små menn flyttet om på møbler og omgivelser for å få det til å virke som om man var i en ny etasje.
Undertegnede selv trodde at verden i gamle dager var svart og hvit, og at menneskene gikk mye raskere enn det de gjør i dag. For det hadde jeg sett på film. Og når vi først snakker om film, så kan jeg nevne at lillebroren til undertegnede trodde «The End» var filmselskapet som sto bak alle engelskspråklige filmer. Nå er han heldigvis større og vet bedre.
Men poenget med denne artikkelen var ikke å trekke fram misforståelser og overtro i egen familie.
Du finner nemlig flere og bedre eksempler på skakkjørte sannheter på siden til Mat Connolley: «I used to believe».