Den norske superelskeren finnes ikke

Den norske superelskeren finnes ikke
Den norske superelskeren finnes ikke

Prosjekt Superelsker går slett ikke etter planen. Løsningen blir å melde seg inn i Turistforeningen eller nærmeste janitsjarkorps.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har gått halvannen måned siden jeg innledet «prosjekt Superelsker » og opprettet profiler på nettdatingstedene «Hei » og «Møteplassen». Kort oppsummert, så har resultatet hittil vært heller begredelig. Jeg innser at livet muligens er for kort til å bruke på meldinger fra menn som kaller seg «Max Powers» og «Fatjoni». (Jeg mener, Feite Johnny? Hallo?!)

Mennene som tar kontakt velger ulike taktikker. Enkelte kjører den optimistiske varianten: «Jeg tror det kan bli full klaff mellom oss to! La oss møtes så skal jeg fortelle deg hvorfor.»

Så har du den noe mer vågale: «Hei, blir du fort sint? Har du hatt lyst til å sparke en gutt mellom bena hardt og mange ganger? Viss du vil sparke meg, kan du sparke så hardt du vil. Hilsen Kinky.»

- Det er fordi du kaller deg selv feminist i profilen din. Du forventes å gi menn kraftige ballespark, bemerker Frida tørt da jeg viser henne meldingen og medgir at jeg ikke er videre imponert over norske menn.

Det tok også ganske lang tid før jeg skjønte hvorfor jeg fikk så mange henvendelser på italiensk. «Buona sera signorina. Come sta? Ho ancora moglie ma voglio molto 'kline' con lei.»

- Hva faen, jeg skjønner ingenting av dette her, klaget jeg til Sussi, som diskret minnet meg på at jeg løy på meg omfattende italiensk-kunnskaper i profilen min, for å framstå en smule mer sofistikert.

Vel, man lærer så lenge man lever.

Faktum er at jeg er i ferd med å bli så desillusjonert på mannens vegne at jeg vurderer å gi opp hele «prosjekt Superelsker».

- Drit i hele nettdatingen og meld deg inn i Turistforeningen i stedet for, foreslår Frida. - Det er Norges sjekkeplass nummer én, jeg lover deg.

Friluftslivmannen er både henne og Sussis ultimate våte drøm. Ikke min.

Jeg vet kanskje ikke hva jeg vil ha, men jeg vet hva jeg ikke vil ha. Og det er en friskus som mener at helga ikke er komplett uten litt ramsalt havpadling i stiv kuling eller brevandring der man går med hjertet konstant i halsen av frykt for å falle ned i en tjue meter djup bresprekk, og som simpelthen eeelsker å bruke absolutt hele sommeren på å vandre fra hytte til hytte i fjellheimen i øsende regnvær eller overnatte i lavvo og spise posesuppe og kald boksemat, fordi fyrstikkene er like blaute som beina og det er klin umulig å få fyr på primusfaenskapet.

Friluftslivmenn er etter mitt syn kjedelige og fryktelig usexy, da de: 1) konstant går rundt med ryggsekk, allværsjakke og fornuftig skotøy, 2) synger i mannskor, hvor de iført festlige hatter skråler på drikkeviser og «hyldningsviser til quinden», 3) har store, altfor hvite fortenner og et litt for nært forhold til mora si, 4) å ja, nevnte jeg at de er kjedelige?

- Femi vil ha en mann som har levd litt, sier Frida sarkastisk. - Hun vil ha en som ligner Kristofer Östergren i Melody Club. Eller, egentlig vil hun bare ha Kristoffer Östergren.


Søren, dama kjenner meg litt for godt.

- Akkurat det er vel litt usannsynlig, Femi, bemerker den alltid like irriterende korrekte Sussi, mens hun skakker på hodet og sender meg et jammen-stakkars stakkars-lille-vennen-blikk.

- Girl, don't ever let them put you down / don't ever let them push you around, mumler jeg lavt for meg selv.

This one time, at band camp, I stuck a flute in my ***
Michelle Flaherty i «American Pie»

Da veslesøstera mi, Lille Fatal på 22, stikker innom en kveld, viser det seg at hun har en helt egen teori på hvor man lettest finner en Superelsker her i landet.

Lille Fatal spiller nemlig kornett i janitsjarkorps, og hennes beskrivelser av korpslivets mange gleder får Alyson Hannigans bandcamp-kommentar til å blekne. Ifølge Lille Fatal er de endeløse timene med sure korpstoner, kakebakesalg og tombola bare et skalkeskjul for omfattende orgier i klinings, fyll, sex og partnerbytte, der alle til slutt har ligget med alle.

Lille Fatals oversikt over korpsets intrikate nettverk. (Klikk på bildet for å se hele tegningen.)Lille Fatals oversikt over korpsets intrikate nettverk. (Klikk på bildet for å se hele tegningen.)

- Følg med her, sier hun, og lager en skjematisk tegning av hvordan det hele henger sammen.

- Jeg er kornetten. Trompeten er Asgeir, som jeg klinte med i fjor sommer. Kun en kort historie. Tomas trombone hadde lenge vært betatt av fløyta her, men hun var sammen med tubaen. Så derfor ble han heller sammen med Kine Klarinett. De gjorde det slutt etter en stund, men styrte fremdeles på da jeg traff Tomas Trombone på korpsturen til Jönköping før jul, og vi hadde en veldig kort historie sammen. Så ble det slutt mellom fløyta og tubaen, og da så Tomas Trombone sitt snitt til å gjøre kur til fløyta. Men det ble ingen stor suksess og var også kun en kort affære. Kine Klarinett ble senere sammen med en annen tubaist, tuba 2. Og under NM i Trondheim i vår rota jeg med Trond på slagverk, og vi henger fortsatt sammen. Ta-taaa! Alt klart?

Jeg er matt. Hvem hadde ant at det skjulte seg et slikt sydende begjær under de klamme terylenbuksene? Det går opp for meg at her finnes sannsynligvis Norges største Swingersklubb, rett foran nesa på oss alle sammen. Det perfekte skalkeskjul.

Går alle andre planer skeis skal jeg kjøpe meg en klarinett og øve som bare juling. I mellomtida googler jeg Kristofer Östergren og vurderer å emigrere til Sverige.

Les forrige Femi Fatal: Kampen mot vaskemaskina

Les mer Femi Fatal her.

Femi Fatals profil på «Hei». Klikk på bildet for å lese hele Femi Fatals profil.Femi Fatals profil på «Hei». Klikk på bildet for å lese hele Femi Fatals profil.

Personvernpolicy