Eventyrfrukta
Den steinfrie krysninga mellom mandarin og pomerans har vorte eit ufråvikeleg julegodt for mange nordmenn. Årleg glir meir enn fem kilo klementinbåtar ned i magesekken på kvar av oss, det meste i advents- og juletida.
- Klementinen sin posisjon i Noreg er som eit eventyr, men vi er ikkje åleine om å like herlegheita. Over heile verda legg folk sin elsk på denne sitrusfrukta, seier Britt Kåsin, informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønsaker til Neste Klikk.
Som poteta
- Kva forklarer klementinen sin store suksess her til lands?
- Eg trur det er fleire årsaker. For det første har den ein fin balanse i smaken, mellom søtt og syrleg. For det andre er det «ein passeleg porsjon» med ei klementin. Og sist, men ikkje minst; han er lett å skrelle.
Ifølgje Kåsin er klementinen som poteta; han kan nyttast til alt. Du kan presse han, bruke han i dessertar, salatar og kaker, lage saus av han, pynte med han, bruke han som garnityr, eller ganske enkelt ete han som han er.
- Er klementinen undervurdert?
- Eg vil ikkje akkurat seie det, folk er jo kjempeglade i han. Men bruksområda er nok undervurderte. Altfor ofte nøyer folk seg med å skrelle og ete frukta.
Mandarinane forsvinn
Frå å vere ei frukt ein berre kunne kjøpe før jul, kan ein no kjøpe klementinar frå oktober til litt ut i mars. Likevel er den vesle, søte freistinga så innarbeidd som julefrukt at einskilde har gjeve seg forbod mot å kjøpe klementinar utanom julesesongen.
- Men kva har skjedd med den gode, gamle mandarinen?
- I løpet av dei siste 20 åra har han forsvunne meir og meir ut. No er han nesten heilt ute av marknaden. Forklaringa ligg nok først og fremst i at mandarinar inneheld mange steinar, medan klementinar er steinfrie.
Visste du forresten at dersom du finn steinar i klementinen, kan det tyde på at treet han veks på er vorten bestøva av eit sitrontre i nærleiken?
Fakta om klementinar:
Presten Pierre Clèment frå Algerie, lukkast i 1902 å framskaffe den perfekte kryssinga mellom mandarin og pomerans. Resultatet, klementinen, har gleda tusenvis i åra etter.
Klementinen vart innført i Noreg for første gong i 1963.
Kvart år importerer vi 26.000 tonn av den søt-syrlege frukta.
Kjelde: frukt.no