Freaks

I 1932 hadde en meget kontroversiell film premiere i USA. Freaks het filmen, og spesielt med den var at man for første gang lot autentiske freaks besette rollene. Regissør Tod Browning hadde bakgrunn fra tivoli og kjente mange av disse personene han fikk med i filmen. Intensjonen var å lage skrekkfilm, men her skulle alt sammen være ekte.

En som kjenner historien rundt denne filmen er nordmannen Herman Berthelsen. Han har studert tema i flere år og har også utgitt boken «Skjeggete damer og siamesiske tvillinger», som handler om såkalte freaks. Han har sett filmen flere ganger.

- «Freaks» er en veldig god film, på den måten at den forteller en del om hvordan disse spesielle menneskene levde. I første delen av filmen ser man deres hverdag. Det er sannsynligvis en bedre presentasjon av deres liv og ferdigheter enn det noen gang har vært gjort på et freakshow, forteller Berthelsen.

Handlingen
Filmen handler om lilleputten Hans som er forelsket i den vakre trapesartisten Cleopatra. Cleopatra på sin side har et forhold til muskelmannen Herkules, inntil hun skjønner at Hans eier en liten formue og hun bestemmer seg for å kapre ham. Planen hennes er like enkel som den er grusom: Hun planlegger å gifte seg med Hans, for deretter å forgifte ham. Imidlertid fatter de andre freaksene mistanke. Dermed bestemmer de seg for å gi henne en lærepenge hun aldri vil glemme.

I sin bok «Skjeggete damer og siamesiske tvillinger» nevner Berthelsen flere berømte freaks man kan legge merke til i filmen med samme navn. Blant disse er:

Johnny Eck, mannen uten underkropp. Prins Randian , som manglet både armer og ben (omtalt tidligere).

Elvira og Jenny Lee Snow, to personer med spisse hodeformer, såkalte pinheads. Pete Robinson, det levende skjelett. Daisy og Violet Hilton, vakre siamesiske tvillinger fra Brighton, Schlitzie, en bisarr skikkelse av ubestemt kjønn. Harry Earles, en lilleputt som sammen med sine lilleputtsøste opptrådte som «The Doll Family».

- Ekstra interessant er det at Prins Randian deltar. Det finnes nemlig svært få bilder eller opptak av Randian. I filmen får man se at han ruller en sigarett som han deretter tenner på.

Kontroversiell
Da filmen ble sluppet i 1932 var kritikken svært blandet. For mange var filmen et sjokk. Særlig ettersom den kom fra et anerkjent filmselskap.

For å dempe kritikken valgte filmselskapet MGM å føye til en fortekst der de forklarte at det til alle tider har vært historier om kjemper og andre monstre. Men det var til liten nytte. MGM måtte trekke filmen med et tap på 164.000 dollar. Den ble for kontroversiell.

- Man mente det var for sterke bilder, og dermed ble filmen forbudt. Filmselskapet var vel redd for å få kritikk, og valgte å trå varsomt, forteller Berthelsen.

Det var først i 1962 at filmen ble vist offentlig igjen. Og siden den gang har den med gjentatte mellomrom vært vist på filmklubber rundt om i verden. I dag ligger filmen i sin helhet tilgjengelig på nettet. Du kan selv se den ved å følge denne linken.

Nysgjerrighet
Merkelige fremtoninger og abnorme personer er noe som alltid har fascinert oss mennesker. Vi er født med en iboende nysgjerrighet på alt som er annerledes og spesielt.

Derfor gikk Oslo-borgerne i 1914 mann av huse for å titte på Kongolandsbyen i Frognerparken. Og derfor leser vi med interesse og pirrende vemmelse om kuriositeter som Apekvinnen , Elefantmannen eller Larvemannen.

I mange år har Herman Berthelsen samlet informasjon om sirkus og gjøglere. Da har han også beveget seg innpå området «freaks». Han trekker paralleller fra fortidens framvisning av mennesker med abnormiteter til nåtidens realityserier på tv.

- Mennesker har alltid vært nysgjerrige på det som er annerledes. Og stikkordet er vel i bunn og grunn underholdning. Vi elsker å se på ting når vi selv slipper å bli fysisk involvert.

Se filmen «Freaks» her.