Et dukkehjem

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om dukkene til Sissel Bjørstad Skille er laget av modellmateriale, er de så livaktige at man lett kan forestille seg at de både kan snakke og bevege seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen


Å komme inn på arbeidsrommet til Sissel Bjørstad Skille i Trondheim må være de fleste småjenters store drøm. Her omformes nemlig upersonlige klumper av modellmateriale til å bli de mest livaktige dukker av barn.

Serine, laget i juni 2006.Serine, laget i juni 2006.

Men dukkene til Sissel (61) er ikke til å leke med. De er ettertraktede pyntegjenstander som selges for en svært høy pris over hele verden, fordi de er så livaktige i uttrykk og utseende at unger rett som det er setter seg ned og begynner å prate alvorlig med dem.

Fullt så lett å ta feil

var det nok ikke for tretti år siden, da Sissel lagde sin første dukke. Dengang var materialet garn og framgangsmåten hekling. Men i løpet av de tretti årene som fulgte utviklet dukkematerialet seg fra garn, til cernit, til porselen, til cernit, til en blanding av modellin og cernit.

Underveis har dukkene blitt mer og mer «levende». Og dukkefamilien har vokst til bortimot 250 individer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Josephine, laget i 2003.Josephine, laget i 2003.

Lager ikke kopier


Inspirasjonen henter hun fra alle ansiktene og ansiktsuttrykkene hun ser rundt seg. Enten det er familie, barn i nabolaget eller unger på tv eller fotografier.

- Ofte tar jeg utgangspunkt i flere ansikter med bortimot samme uttrykk. Og det kan like gjerne være et barn fra Vietnam, som et fra Afrika eller Norge. Men jeg prøver aldri å lage rene kopier. Jeg forsøker heller å finne et uttrykk jeg liker, for så å gjenskape det, forteller Sissel.

Dermed er heller ingen av Sissels dukker identiske. De er små individer med egne navn og uttrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hanne, laget i 2004Hanne, laget i 2004

Den aller siste dukken hennes, Serine, kledt i blå kåpe og blondekjole, er for eksempel basert på et barn Sissel kom over i en strikkeoppskrift for lenge siden.

Og Hanne, med lyst hår, rosamønstret kjole og en litt forundret mine, er basert på et svart-hvitt foto Sissel fikk tak i for et par år siden.

Fascinasjonen for dukker, barn og uttrykk har Sissel hatt helt siden hun selv var barn.

- Som lita fant jeg stor glede i å klippe ut ansikter fra ukeblader og aviser, forteller dukkekunstneren som er født i Salangen, og vokste opp på Sortland i Vesterålen.

Allerede som tiåring bestemte hun seg for å få en dukkesamling når hun ble stor. Men lite visste hun at det var hun selv som skulle lage mange av dukkene i samlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ola, laget i 2001. Legg også merke til hallingdrakten, laget i juni 2006.Ola, laget i 2001. Legg også merke til hallingdrakten, laget i juni 2006.

Hele familien involvert

Hjelp til å sy klær får hun ofte fra venner og familie. For eksempel fra moren Hilda, eller som nå, kusinen Anne Marit Paulsen, som har tatt turen fra Salangen i Troms til den store trevillaen sentralt i Trondheim for å hjelpe til med å sy en Hallingdalsdrakt til Ola, en av de nye dukkene.

- Den ble kjempefin, med Anne Marits broderier og små sølvknapper, sier Sissel stolt.

Kanskje ikke så rart da, at det tyske dukkefirmaet Götz har inngått kontrakt med den norske dukkekunstneren. Hittil har de laget rundt førti reproduksjoner av Sissels dukker. Kopiene er mindre og billigere og selges over hele verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sissel Bjørstad Skille (61) regnes for å være en av verdens ledende dukkemakere.Sissel Bjørstad Skille (61) regnes for å være en av verdens ledende dukkemakere.

Ønsker ikke berømmelse


Selv om Sissels dukker har prydet forsidene til magasiner, bøker, blader og kalendre verden over, har det aldri vært motivasjonen for å skape dukkene.

- Det er selvfølgelig morsomt at folk setter pris på det jeg lager, men intensjonen min er ikke å bli berømt eller høste anerkjennelse som sådan. Jeg ønsker bare å lage et uttrykk som forteller meg noe.

- Målet er å få til noe som vekker en gjenkjennelse, en følelse eller stemning fra barndommen. At man stopper opp ved en detalj eller noe og blir grepet. Det er vanskelig å forklare, mener Sissel.

Hun tenker seg om.

- Jeg prøver vel å lage dukker som rører ved noe i meg selv. Klarer jeg det, rører det kanskje noe i andre også.


Frederika, laget i 2001.Frederika, laget i 2001.

Sissel Bjørstad Skille er født i 1945 i Salangen og vokste opp på Sortland. I dag bor hun i Trondheim. Sissel er forøvrig tante til artikkelforfatteren.