Kan en vegetarianer drikke vin?

Beklager, men svaret er nei.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svaret avhenger riktignok av hva du legger i ordet vegetarianer. I utgangspunktet sier ordet vegetarianer svært lite. Du kan være en veganer, en lacto-vegetarianer, en lacto-ovo-vegetarianer eller en slags semi- / kvasi-vegetarianer.

(Foto: fhcrc.org)(Foto: fhcrc.org)


Før jeg forklarer hvordan dette henger sammen, vil jeg først dra deg innom gamle dager, da jeg var (pur) ung. På den tiden da det ble allmøter og nærmest krig i kollektivene om noen hadde dratt en biff i hus, og i tillegg vært frekk nok til å steke den i «veggis-panna».

Da herjet hysteriet når kjøttspiseren så galgenhumor i å spikre en salamiskive på døra til den «fanatisk» veganske i bofellesskapet.

• Vegetarianer «Veggis»

- En unøyaktig samlebetegnelse på personer som som vesentlig lever av plantekost.

• Veganer

-Unngår all mat med animalsk opprinnelse.

• Lacto
-vegetarianer

- Spiser melkeprodukter, men unngår mat som inneholder egg.

• Lacto
-ovo-vegetarianer

- Spiser melkeprodukter og egg.

• «Semi
-vegetarianer»

- Spiser fisk og sjømat. (Kaller seg gjerne vegetarianer, men er det strengt tatt ikke).

•«Kvasi
-vegetarianer»

- De som ikke spiser rødt kjøtt, men fisk, kylling, melkeprodukter og egg (eller kun kjøtt i spesielle anledninger).

Men vin drakk vi, og helst rødvin; rødvin i bøtter og spann.


Den gang, på åttitallet, visste vi ingenting om at det var vanlig å bruke rent okseblod til klaring av vin.


Vin som er ferdig gjæret kan nemlig være uklar, og dermed trenge klaring før den tappes på flaske. Klaringsmidler trekker med seg uønskede partikler til tank- eller fatbunnen.


Til dette brukes det både animalske proteiner - eggehviter, ostestoff fra melk og et slags lim fra svømmeblæren til fisk - så vel som syntetiske midler og former for leire.


Og her har jeg altså kommet fram til poenget jeg nevnte innledningsvis:


Ja, det brukes animalske produkter i fremstilling av vin!


Riktignok brukes disse animalske produktene bare som en behandlingsmetode og ikke som en «ingrediens». Produktene skal i utgangspunktet ikke bli værende i vinen, men er det som skal fjernes i forbindelse med klaringen av vinen.


Men med mindre du kjenner den aktuelle vinens produksjonsmetode, har du ingen garanti for at det ikke finnes mikroskopiske rester av animalske substanser i vin.


De animalske proteinene er også naturprodukter og dermed hverken forbudt i økologisk eller biodynamisk vinproduksjon.


En biodynamisk produsent vil imidlertid se på bruk av klaringsmidler som unødvendig «medisinering», om han har gjort jobben sin skikkelig etter de biodynamiske prinsipper. De fleste «biodynamiske viner» vil sannsynligvis være fri for animalske proteiner, men du har fortsatt ingen garantier.


For ordens skyld, rent okseblod har ikke vært tillatt som klaringsmiddel i Europa siden 1987.

(Foto: wjdeutsch.com)(Foto: wjdeutsch.com)

Men proteinet albumin fra dyreblod var i utstrakt og effektiv bruk frem til 1997, da det som følge av frykt for kugalskap ble forbudt. Dette til tross for at det aldri ble bevist at sykdommen kunne overføres via vin.

Eggehviter derimot er et av de eldste klaringsmidlene brukt i vinproduksjon, og brukes fortsatt i stor grad.


Eggehviteproteinet er et skånsomt klaringsmiddel og brukes spesielt i røde kvalitetsviner, da det i likhet med animalsk gelatin binder seg med og fjerner harske tanniner ved klaring av rød vin.


Tre til åtte eggehviter går med i en barrique (en tønne som rommer 225 liter) og tilsettes direkte. Forbrukerens frykt for salmonella har imidlertid ført til at det i økende grad brukes eggehviteprotein i pulverform. Noe som forsåvidt er meningsløst da salmonella ikke overlever vinens alkoholinnhold.


Fiskelimet, eller gelatinen «isinglass» brukes i hovedsak til å klare hvit vin. Det samme gjelder skummet melk eller ostestoffet «kasein» fra melk.


Men selv om det som oftest er animalske proteiner som brukes til klaring av vin, finnes det noen ikke-animalske alternativer.

(Foto:reekwine.gr)(Foto:reekwine.gr)

For eksempel brukes vegetabilske gelatiner, leiresubstansen «Bentonitt» og de kjemiske fremstilte midlene «PVPP» (Polyvinyl-poly-pyrrolidon) og «Kiselsol».

I tillegg gjennomfører de fleste produsenter filtrering, og eventuelt sterilisering, for å fjerne mikrobielle elementer i vinen.

Men siden filtrering også fjerner farge- og smaksstoffer, har det blitt vanligere ikke å filtrere vin. Noe som igjen øker mulighetene for rester av animalske substanser i vinen.

Hvilke midler og metoder som har blitt brukt i produksjon av den enkelte vin kan det være vanskelig å finne ut av. Blant annet fordi EUs vinlovgivning begrenser hva som kan skrives på en etikett, og ikke tillater oversikter over «ingredienser» brukt i produksjonen.

Hvorvidt du, som «vegetarianer», fortsatt kan drikke din vin avhenger derfor av hvor godt du kjenner vinen. Og i hvilken grad du tar avstand fra eventuelle animalske proteiner og bi-produkter i mat og drikke.



Kilder:
Understanding Wine Technology, David Bird MW
The Oxford Companion to Wine, Robinson, Jancis (red)
Verdt å vite om vin, Arne Ronold MW, Jørgen Mønster
Arne Ronold, Master of Wine / Vinforum

Les også:
Med nedgravde kuhorn og månefaser kommer vin av ypperste klasse

Den grønne vinen


Personvernpolicy