Søtt og salt begeistrer

Gøril Wikers nye kokebok har jeg ventet på lenge, og den innfrir alle mine forventninger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


«Søtt og salt»

, Gøril Wiker, Morten Brun (Foto)
(Aschehoug, 2005)

Det er få av mine kokebøker som er like velbrukt som Gøril Wikers forrige kokebok, Lyst på Livet. Derfor har jeg gledet meg lenge til en ny kokebok fra denne damen.

Der noen kokebøker er mer praktbøker til visuell glede og kulinariske drømmerier, enn kjøkkenbenk-gjengangere med fettflekker og krydderduft, er Gørils bøker av den flekkete, nyttige sorten.

Ikke bare har hennes nye bok, «Søtt og salt», gode oppskrifter. Den har også personlige tekster og sjarmerende, små anekdoter.

Gøril Wiker snakker mitt språk, jeg kjenner meg igjen i både opplevelser og grublerier. Gøril har noe å fortelle og hun forteller i en uhøytidelig og folkelig form.

Jeg finner ny kunnskap og minnes gamle gleder jeg har latt forsømme, og lar meg rett og slett friste der jeg sitter sitter i andre enden av boken.



Jeg blir barnlig henrykt når jeg finner en oppskrift som ligner en av mine egne favoritter, men som har en twist jeg ikke har tenkt på før. Og jeg lar meg begeistre når jeg finner nye, fristende oppskrifter, eller det dras frem ingredienser og tema jeg ikke synes får nok oppmerksomhet.

En Carpaccio-dressing som er ny for meg, en kjøttkraftoppskrift som jeg brenner etter å prøve. Ja, endelig er det noen som setter litt fokus på søtpoteten. Og andepølseoppskriften, den blir årets nykommer når adventstidens pølsemakerdag går av stabelen!

Rent visuelt er boken spekket med lekre bilder av Morten Brun, og gir en litt «shabby chic»-preget estetikk. Vi finner bilder fra flere matvarebutikker som antagelig er blant Gørils favoritter. Skal jeg sette fingeren på noe, kunne disse bildene med fordel hatt billedtekst, da ikke alle er like kjent i vrimlen av spesialbutikker.

Men Gøril Wikers oppskrifter treffer meg midt i magen og jeg gleder meg til å lage og smake Gørils mat.



Selv skriver Gøril Wiker at dette er en kokebok for deg som har en fra før, men la deg for all del ikke stoppe om du ikke har noen kokebøker fra før. Boken er definitivt en «må- ha»-bok.

Personvernpolicy