Overtro og mystikk på St. Hansaften
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Navnet St. Hans kommer fra den bibelske skikkelsen Johannes som ble født den 24. juni. Fram til 1770 var St. Hans en helligdag. Sankthansaften feires altså her i landet kvelden før, 23. juni.
Det finnes mange tradisjoner og mye gammel overtro knyttet til denne feiringen. Magasinet guider deg gjennom noen av disse.
I Norge kaller vi det stort sett Sankthansaften, men ordet «midtsommeraften» forekommer også. For våre svenske naboer er feiringen av denne dagen nesten like viktig som 17. mai er for oss nordmenn. Feiringen går ofte vilt for seg og «midsommarafton» legges derfor alltid til helgen.
Flott St. Hans-bål!
St. Hans bål
Tradisjonen med å tenne svære bål, særlig langs kysten, var opprinnelig en hedensk skikk. Før i tiden var det vanlig å tro at de marker som bålet lyste opp ville bli ekstra fruktbare, og at bålet ville beskytte mot onde ånder.
Ilden skulle også holde heksene borte. Ifølge folketroen var heksene spesielt aktive midtsommernatt. De kunne for eksempel være ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter, eller de var på vei til heksemøter ved Troms Kirke eller i Blokksberg i Harzen.
Slik kan du lage magisk ild...
Noen steder har det vært tradisjon å brenne en heksedukke på toppen av bålet. Denne tradisjonen er relativt ny. Den ble først populær sent på 1800-tallet og var mest vanlig blant middelklassefolk.
Magi
For at St. Hans-bålet skulle få slike magiske krefter skulle det opprinnelig tennes med ny ild; «villild» eller «nødild». Dette var ild som tentes ved å gni to trestykker mot hverandre. Slik ild var regnet som et sterkt magisk middel.
Ikke bare ilden hadde magiske krefter på midtsommernatt. Det gjaldt også for planter og urter. Til denne overtroen var det knyttet en skikk som for noen fortsatt hører med til St. Hans-feiringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDenne skikken går ut på at en jente skal plukket syv ulike sorter blomster på St. Hansaften og legge dem under puten sin. Og i drømmene sine den natten skal hun se sin fremtidige ektemann.
Legg fem sorter under puta!
Utbredt tradisjon
Det er ikke bare i Skandinavia man har tradisjoner på midtsommernatt. I Latvia for eksempel, er dagen viet til å feire alle menn med navnet Janu, etter Janu diena som er deres navn på St. Hans.
Også på andre siden av Atlanteren feires dagen. St. Hans, eller St. Jean Baptiste som er det franske navnet, er fransk-kanadisk skytshelgen. I Canada er dette derfor en helligdag som feires med parader, fyrverkeri og bål.
