Apekvinnen

I en sarkofag av glass i kjelleren på det nye Rikshospitalet i Oslo ligger de sørgelige restene av et menneske. Den ene armen er revet av, kroppen ellers er støvete, ramponert og møllspist. Dette er J

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For noen år siden besøkte Brennpunkt-journalist Lars O. Toverud rettsmedisinsk institutt i Oslo. Der, skjult under noen søppelsekker, sto en utstoppet dame. En utstoppet dame med skjegg.

 Etter sin død i 1860, ble Julia Pastrana stoppet ut og vist fram på tivoli og messer. Etter sin død i 1860, ble Julia Pastrana stoppet ut og vist fram på tivoli og messer.

- Jeg ble interessert og ville finne ut mer om henne, finne ut hvem hun var. Det var veldig spesielt å se et utstoppet menneske som i tillegg var en dame med skjegg, forteller Toverud, som sammen med litteraturkritiker Christopher Hals Gylseth nylig har gitt ut boken «Apekvinnen», en bok om Julia Pastranas fascinerende liv og død.

Ekstrem overbehåring


Julia Pastrana ble født i Mexico i 1834 og ble snart en av sin tids mest berømte kvinner. Hun var en slags omvendt Marilyn Monroe, som ble vist fram og presentert som apekvinnen og kom helt opp i freakshowenes førstedivisjon. Navnet hennes ble synonymt med ordet stygg. I hendene på skruppeløse sirkusdirektører ble Julia en innbringende pengemaskin.

Julia led nemlig av sykdommen kongenital hypertrikose, en sjelden og arvelig lidelse som fører til at hele kroppen blir dekket av hår. I tillegg hadde hun overskudd av tannkjøtt og forvokste kjevebein som førte til et sterkt fremskutt kjeveparti, som hos aper.

Verdens styggeste kvinne


Frem til Julia var tyve år levde hun et trygt og godt liv som huspike hos en guvernør i Mexico. Her fikk hun opplæring i både huslige og intellektuelle sysler. Senere giftet hun seg med show-mannen Theodore Lent, som trolig giftet seg av økonomiske motiver og ikke på grunn av romantikk, og startet en omreisende karriere på tivoli og teater både i Amerika og Europa. Julia Pastrana ble en attraksjon som «Verdens styggeste kvinne».

 En «moderne Julia Pastrana». Sykdommen kongenital hypertrikose er svært sjelden, men eksisterer fortsatt. En «moderne Julia Pastrana». Sykdommen kongenital hypertrikose er svært sjelden, men eksisterer fortsatt.

- «Freakene» var en stor del av underholdningsbransjen, forteller Lars Toverud. - Vi liker å tro at det ikke er slik i dag, men også i vår tid er underholdningsbransjen fokusert på utseendet. Forskjellen er bare at det nå er er pene mennesker som trekkes fram. Hollywoodskuespillere og fotomodeller.

Hvordan tror du at samtiden så på Julia?

- Jeg tror nok Julia Pastrana ble opplevd som litt farlig. Hun var kombinasjonen av menneske og det ville dyret. Kvinner skulle være feminine og i hvert fall ikke ha skjegg. Det var nok derfor at en slik maskulin fremtoning ble veldig pirrende. Folks fascinasjon var preget av både frastøtning og tiltrekning.

- Vi liker å ha noen se opp til, og så liker vi å ha noen som vi er glade for at vi ikke er. Ukebladet «Se og hør» viser det hver uke. De veksler mellom det ekstremt vellykkete og det fryktelig tragiske. Og vi lar oss underholde.

En tid for anomaliteter og avvik


Skjeggete damer var ikke så uvanlig på Julias tid. Et hvert freakshow med respekt for seg selv hadde en dame med skjegg på programmet. Noen var imidlertid svindlere med løst skjegg, andre var menn i forkledning. Julia Pastrana var ekte. Hun var annerledes og var vant til å bli beglodd. Men hun var slettes ikke alene om å være stilt ut som folkeforlystelse. Mange tjente til livets opphold ved hjelp av fysiske defekter og abnormiteter. De fleste gjorde det sågar av egen fri vilje.

Tror du Julia fikk et godt liv?
- Ja, jeg tror det. For på den tiden, om man var født med slike sykdommer, ble man enten tatt livet av eller plassert på asyl. Julia fikk berømmelse, hun fikk fine klær og tak over hodet. Sett med datidens øyne var hun nok heldig. Men det sluttet tragisk.

Den triste skjebnen


Julia Pastrana ble nemlig gravid med Theodore Lent og fødte etter hvert et barn. Barnet hadde imidlertid samme arvelige lidelse og døde i løpet av et par dager. Like etterpå døde Julia. Året var 1860 og Julia ble 28 år gammel. Hun hadde hatt et kort, men innholdsrikt liv.

Her kunne historien om Julia Pastrana endt, hadde det ikke vært for at Mr. Lent fikk Julia og barnet stoppet ut og fortsatte å stille dem ut for forlystelse på flere turnéer.

Ender opp i Norge


Etter Mr. Lents død gikk mumiene fra den ene eieren til den andre. Mange gjorde gode penger på å stille dem ut. I 1921 ble de kjøpt av den norske tivolidirektøren Haakon Lund, og fram til 1973 ble Julia og barnet vist fram på turnéer i Skandinavia og USA.

Så, i 1979, blir Julia stjålet. Saken meldes til politiet. Utstoppet kvinnelik stjålet. Alder 145 år. Kjennetegn: helskjegg og silkekjole.
Like etterpå finner noen barn armen til Julia ved en søppelfylling i Groruddalen utenfor Oslo, men Julia selv er borte. Hun dukker først opp igjen i 1990. I kraftig ramponert tilstand står Julia lagret på Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet i Oslo.

Det var like før Julia skulle flyttes herfra til sarkofagen i det nye Rikshospitalet at NRK-journalist Lars O. Toverud fikk se Julia Pastrana med egne øyne.

- Hun så veldig spesiell ut og hadde ingen klær på seg. Håret var i ferd med å falle av og huden var inntørket, sånn pergamentaktig. Hun hadde vel litt av den samme effekten på meg som hun hadde som underholdningartist gjennom 150 år. Man synes synd, synes hun er ekkel, samtidig som man fascineres.

Big Brother


Lars O. Toverud mener trangen til å se såkalte freaker fortsatt er sterkt til stede. Han trekker klare paralleller til dagens reality-tv trend.

- Også i dag sperrer man jo folk inn i en bunkers og håper at de dummer seg ut, slik at vi har noe å se på og bli underholdt av. Det blir akkurat det samme.

Personvernpolicy