Berøring i hjertet!

En performance

er gjerne en hendelse eller noe som skjer, på en åpen plass eller i et lukket rom, der du blir overrasket, eller aller helst berørt. En performance bør får deg til å reagere.

Det første vi legger merke til er lyset og lukten. En eim av herreparfyme som henger i luften.

Lyset er gulbrunt og dunkelt. Det andre som slår oss er menneskene, det vil si de tre svette-glinsende mennene. Så hvordan de ser ut:

Den nærmeste er i ulvepels og tanga.

Han sitter i lenestolen med rosa kinn og ser beundrende på seg selv i speilet.

Det bare brystet hever og senker seg. Den andre har hundelenke rundt halsen, skinnfrakk og - heldigvis - lange bukser. Hårene på brystet synes, selv om han står lengst unna, bak i hjørnet.

[img_assist|nid=29046|title=|desc= PERFORMANCE:«[pø(r)få'mens], en, eng., det å utføre visse handlinger; ytelse, prestasjon; funksjonering.» Forklaringen er kopiert fra Kunnskapsforlagets fremmedordbok. Vi legger til, helt for egen regning, at performance er en utøvelsesform kunstnere har |link=none|align=right|width=180|height=144] Den tredje er tilsynelatende litt mer normal i sixpence-lue, skjorte og strikkevest, helt til vi legger merke til de bare bena som stikker ut gjennom tangatrusen. Og gosj! Det er bare et par strikker i baken! Og han er våt i det stirrende blikket. Kom ikke til oss, vi vil ikke bli sett!

Heldigvis står han minst to meter unna,

det er flere andre publikummere han kan stirre dypt inn i øynene. Noe han gjør. Publikum stirrer fortumlet tilbake. Hva ellers skal hun gjøre? Hun vet jo at dette er en illusjon, en fiktiv hendelse. Likevel, det er dette som er sannheten her og nå. Og for en rar verden vi har havnet i.

Mennene oppfører seg underlig. De går sakte rundt i rommet. Han med sixpencen finner en - er det? Nei, det kan ikke være... en tannlegetang! Som han klipper ut i lufta med, mot publikum, før han går seigt bort til ulveskinnspelsen. Klipper og klipper, litt for nær pelsen.

Mannen i skinnfrakk

svaier med ryggen, retter seg opp igjen - men hvorfor har han hundelenke rundt halsen? Det passer seg ikke, der er ubehagelig å se på.

Nei, vi skjønner ikke hva som foregår. Vi skjønner ingen ting! Vi snakker med hovedpersonen bak denne illusjonen, koreograf Henriette Pedersen:

– Du må kjenne på deg selv

, sier hun. Akkurat som det forklarer noe som helst. Mener hun at vi skal kjenne på reaksjonene: latteren, kvalmen, opphisselsen, undringen...? Hun mener nok det.

– Folk får veldig sterke, men forskjellige følelser: Det er ikke sånn ensrettet at «dette var moro». Det er folk som blir spontant forelsket, som blir livredde, som vil kaste opp. Men det er nesten ingen som går uberørt ut. Man kan stå igjen med følelsen av «hvem betrakter hvem?», og det kan være en viktig lærdom i det virkelige livet, mener Pedersen.

Performance-forestillingen heter «Løs i kjøttet». – Det er en jakthytte med menn i, og det er seksuelle undertoner, fortsetter Pedersen

Undertoner?!? Når Billy Idol

synger «in the midnight hour, she cried more, more, more...» og han i skinnfrakken står rett foran - og da mener vi med underlivet tretti centimeter fra ansiktet - bølger og støter med hoftene i takt med Idol...

– Jeg vil trekke folk helt inn i min verden, sier Pedersen.

Hmm, tenker vi...

– Seksualitet er jo som

hvilket som helst annet tema, det: Savn, kjærlighet... Jeg hadde lyst til å bruke det nå. Jeg vet selv ikke grunnen til at idéen dukket opp. Jeg lar meg inspirere av alt rundt meg - det er ikke så banalt som at «å ja, det er den gangen han tok meg på låret, det må vi lage en forestilling om», forklarer Pedersen.

Så Pedersen har sett døde dyr, tannlegetanger, sprøyter, «Gucci»-parfyme, whiskyglass og glinsende erotiske menn fulle av humor.

– Performance har mye å gjøre med å gå ut av det tradisjonelle scenerommet og selv oppsøke folk. Man får ikke det voldsomme skillet mellom scene og publikum, men kommer nærmere, sier Pedersen.

Vi kommer tilbake til berøringen.

Ikke den fysiske, den emosjonelle. Under denne performancen, stirrer koreografen på publikum fra et hull i veggen. Hun ser uten å bli sett:

– Det er så moro å se på ansiktene. De forandrer seg fra gru og skrekk, så blir de glade i øynene og så livredde igjen. Så er det noen som ser vekk: Stirrer i taket, på elgene og rådyrene.

Rommet er varmt

. Mennene svetter mer og mer. Lukten blir sterkere. Mennene frekkere. Leker med blikket og tungen. Ser på deg. Synger mot deg. Smiler mot deg. Du er med i forestillingen.

Void - presenterer OMSKLO en performance-klubb på Blå i Oslo, der blant andre Henriette Pedersen presenterer preformance-forestillingen «Løs i kjøttet», torsdag 10. mai.