Meny

Døden på Facebook

– Ubetenksomme dødsbudskap kan skade

Å få et dødsbudskap brått overlevert via internett kan være en voldsom opplevelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Ved dødsfall og kriser er det viktig med bevissthet om hva slags bilder og tekst man deler via nett og mobiltelefon. – I enkelte tilfeller kan man i vanvare påføre sine kontakter psykiske skadevirkninger, sier krisepsykologi-ekspert Atle Dyregrov.
Krisepsykolog Atle Dyregrov. Arkivfoto. Foto: Remi Bøe Presttun / NTB scanpix

Å bli oppmerksom på dødsfall via media er ikke noe nytt, og internett har vært allemannseie i mange år allerede. Men med sosiale medier som Facebook og Twitter kan opplysninger spres stadig raskere, og man kan risikere å motta beskjed om et dødsfall i egen omgangskrets eller familie på en brå måte.

– Det å få beskjed om at en av ens nærmeste er død er i seg selv en sterk situasjon. Sansene skjerpes og hjernen går i alarmberedskap. Dermed blir inntrykkene mer «rå», og opplevelsen kan brenne seg fast på en måte som blir plagsomt i etterkant. Hvis man mistenker at ens nære er involvert kommer det mer adrenalin ut i blodet og minner blir sterkere, sier faglig leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, professor Atle Dyregrov, til ABC Nyheter.

– Folk er litt for lite forsiktige med bruk av nye sosiale medier, og skjønner ikke alltid konsekvensene av det de legger ut. Vi er opptatt av er å redusere faren for at dette skal bli traumatiske opplevelser, som folk vil slite med i ettertid, legger han til.

Tradisjonelle medier pleier å vente til politiet har informert pårørende før identifiserbar informasjon formidles, men ikke alle brukere av nye nettmedier er like bevisst etikken omkring dette.

– Fagfolk har vært oppmerksomme på problemstillingen i en årrekke, både med dødsbudskap som formidles via mobiltelefoner, internett og det siste tiåret gjennom sosiale medier som Facebook.

Omstendighetene viktig

– Hvis man kan skape en omsorgsfull situasjon ved overlevering av slike tunge budskap, med noen som kan være til stede, forklare rolig og kanskje holde i hånden kan det bidra til å bremse utskillelsen av de stoffer som gjør mennesker urolige og minnene svært sterke, sier professoren.

Omstendighetene til pårørende og venner blir mindre forutsigbare når dødsbudskapet kommer tikkende i form av en tekstmelding eller statusoppdatering på Facebook.

– Jeg har for eksempel vært borti ungdommer som har mottatt en tekstmelding fra venner om at deres nære familie har omkommet. Da er det ingen mulighet for å bli mentalt forberedt, som når budskap gis på en planlagt måte.

Ifølge professoren kan vi som nettbrukere i vanvare påføre våre kontakter skade ved at minnene om dødsbudskapet blir noe enkelte kan slite med i årevis.

– Enkelte er også alt for raske med å legge ut informasjon om dødsfall og ulykker på nettet. Det kan også gjelde tradisjonelle medier. Det er ikke lenger gitt at det er prest eller politi som først overbringer dødsbudskapet, sier Dyregrov.

I fjor lanserte Facebook minnekontoer, les saken: Nå kan du la noen «arve» Facebook-kontoen din når du dør

«Teknologisk press»

Den teknologiske utviklingen stiller helsepersonell overfor store dilemma. Professoren bidrar blant annet med kurs om emnet for helse- og redningspersonell.

– Telefon har tradisjonelt ikke vært sett som en god måte å overbringe slike budskap. Men det er bedre om budskapet formidles på en planlagt og omtenksom måte fra politi eller innsatspersonell, enn at det for eksempel kommer som en tekstmelding eller fra en som er svært oppskaket over det han eller hun har sett eller fått med seg som tilskuer til en ulykke. Dette gjelder der mennesker er vitne til hendelser og kjenner en eller flere involverte. Moderne teknologi presser oss noen ganger til å velge nest beste løsning, sier Dyregrov.

Så snart en ulykke skjer og informasjonen kommer ut skaper det et stort «informasjonstrykk».

– Noen kjenner, noen ser og trekker slutninger, sier Dyregrov.

Han har selv møtt pårørende som har fått dødsbudskap overbrakt på en brå og uheldig måte.

– Som oftest dreier det seg om mobiltelefon.

– Nære venner – som vi nå betrakter som en mer sårbar gruppe enn vi tidligere har tenkt – er også utsatt. Det er ingen rutine for hvordan nære venner skal få dødsbudskap og ofte skjer det via sosiale medier. For mange kan det være svært tøft, sier Dyregrov.

I akuttsituasjoner har han ofte anbefalt familier hvor et familiemedlem dør brått om å ringe til venner med budskapet tidlig, for å unngå at de «tilfeldig» får vite om det som har skjedd.

Les også:   Politiet: – Vær varsom på sosiale medier

(Saken fortsetter etter bildet)

Det er ikke lenger uvanlig å motta triste nyheter på Facebook eller mobil. Foto: COLOURBOX

Feilaktig informasjon

Det kan også legges ut feilaktig informasjon på nett, noe også tradisjonelle medier kan komme i skade for.

– Dette er noe av grunnen til at politiet vil være 100 prosent sikre før de oppgir navn i forbindelse med ulykker. Noen ganger blir denne etterkontrollen et frustrasjonsmoment, også for pårørende, men det er bedre enn at feilaktig informasjon kommer ut og skaper unødig uro, sier Dyregrov.

– Det er veldig lett å skape problemer for andre ved det vi formidler, det være seg i sosiale medier eller mer tradisjonelle medier, ikke er korrekt.

– Vi har behov for nettvett også i akuttsituasjoner og ved dødsfall. Det kan for eksempel gjelde fotografier fra ulykkessituasjoner som plutselig blir «virale». Et bilde av en bil som har kollidert vil kunne være identifiserbar for enkelte, og noen blir informert om at en alvorlig ulykke har funnet sted på denne usikkerhetsskapende måten.

Det varierer noe hva fagfolk kaller skadefenomenet.

– Jeg bruker ofte «sjokk og uvirkelighet» for fornemmelsene de som får en slik beskjed kan oppleve. Både kropp og sjel mobiliseres for å møte «faren», i utgangspunktet en konstruktiv mekanisme fra naturens side, for å lagre viktig informasjon. Men det kan altså ha uønskede ettervirkninger ved at situasjonen brenner seg svært fast i minnet.

Man har også funnet at forekomsten av hjerteinfarkt hos etterlatte er sterkt forhøyet i de første 24 timer etter at de har fått beskjed om en nærståendes død. Da er det all grunn til å være varsom med måten budskap formidles på.

– Situasjonen kan gi både slike konkrete kroppslige virkninger, mens andre sliter med det vi kaller posttraumatiske opplevelser i etterkant. De hjemsøkes av plagsomme minner eller fantasier.

Med muligheten til å sende bilder og video ut på nettet på direkten, samtidig som stadig flere ser ut til glemme eller ikke bry seg med skillet mellom det som er privat og det som deles offentlig via nett, er farene for utilsiktede konsekvenser til stede ved nettdeling, mener professoren.

– Mennesker blir også tiltrukket av det som er «spektakulært» eller «intenst» slik som en brann. Og i dag har alle mobilkameraer og nettforbindelse på mobil. Man kan tenke seg selv hvordan det er for familien å se videobilder fra ulykkeshendelser der deres nærmeste er involvert, sier han.

– Formidlingsmuligheten vi har i dag kan gi ekstrabelastninger for både pårørende og sårbare medlemmer av publikum, for eksempel dem som har opplevd tilsvarende ting tidligere.

Les også:   Forskning: – Derfor er det så vanskelig å slutte med Facebook

Vær varsom

Dyregrov nevner noen råd om hvordan man bør opptre hvis man får slik informasjon:

  • Varsomhet med hva man deler på nettet i akuttsituasjonen og når noe alvorlig skjer.
  • Hvis det skal deles, forsikre seg at pårørende er informert og har godkjent deling.
  • La etatene som skal ivareta informasjonsformidling sikre at den er riktig.
  • Vær svært bevisst ved filming av andre, og ikke offentliggjøre bilder uten samtykke.

– Noen har svært sterke reaksjoner ved akutthendelser. Jeg synes det var en uting da for eksempel TV 2 viste bilder av ungdommene som kom skrikende i land etter Utøya-massakren, sier Dyregrov.

– Det er i dag en fråtsing i visse makabre detaljer vi ikke behøver. Media driver en aktiv skjerming av publikum for en del sterkt materiale, men dette filteret finnes ikke på nett i like stor grad.

– Hvis man selv som pårørende får et slikt dødsbudskap overlevert på en brå måte, er det noen bestemte ting man kan gjøre eller bør unngå å gjøre?

– Vi vet at begrensing, det å ikke følge konstant med i media, kan beskytte. Kanskje kan man også sette hjernen i sving med andre aktiviteter, slik at ikke minnet fester seg like godt. Ved for eksempel å spille Tetris eller se en film kan man forstyrre lagringen av et visuelt minne, sier Dyregrov.

Når vi har tatt inn sterke synsinntrykk for eksempel, så bruker hjernen det vi kaller kognitive ressurser for å lagre dette minnet. Om hjernen samtidig får visuelle oppgaver som gjør at det ikke er tilstrekkelig med kognitive ressurser til å lagre minnet, så kan de bli mindre plagsomme i ettertid.

– Men dette er ny forskning. Råd om å gjøre som beskrevet over er ikke lett å nå gjennom med til mennesker som står oppe i kanskje sitt livs verste krisesituasjon. Når vi vet mer om dette, kan vi bli bedre på å forebygge plagsomme minner.

Barn gjør faktisk dette spontant, og distraherer seg med dataspill eller fjernsyn like etter de har opplevd sterke situasjoner, forteller Dyregrov, som mener voksne kan også ha nytte av det samme.

Les også:

Dette skjer på internett når du dør

Gjør Facebook mindre masete

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus