Meny

Slik søker du Google om å fjerne treff på ditt navn

Som enkeltperson kan du kreve at en søkemotor avindekserer navnet ditt. Det har EU-domstolen avgjort. Illustrasjonsfoto: Foto: Colourbox.com.
Siden EU-dommen i 2014 bestemte at europeiske borgere kan be søkemotorer fjerne visse søkeresultat har IT-giganten Google fått 3878 henvendelser fra Norge.

I mai 2014 besluttet EU-domstolen at enkeltpersoner skulle ha rett til å be søkemotorer som Google om å fjerne enkelte typer søkeresultater. Søkemotorene må vurdere enhver anmodning om fjerning, men kan fortsette å vise visse resultater hvis «det er av offentlig interesse».

Siden i fjor har 348.085 europeere søkt Google om å ta bort personlige opplysninger fra søkeresultat, heter det i en rapport Google la frem onsdag. Google har gått med på kravene i mindre enn halvparten av tilfellene.

Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av det samme EU-direktivet dommen gjaldt. Google har ifølge sine egne sider mottatt 3787 forespørsler fra Norge side dommen falt i mai 2014. Disse klagene omfatter 19.883 nettsteder. Google har etterkommet 41,3 prosent av kravene, opplyser selskapet.

Dersom søkemotorselskapet sier nei til å avindeksere, kan brukere klage til Datatilsynet. Datatilsynet har også laget en egen faktaside om dommen og avindeksering: «Retten til å bli glemt».

— EU-domstolen besluttet at EUs personverndirektiv får anvendelse for søkemotorselskap som har etablert seg i EU-land, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Rannveig Bakke Tvedten, til ABC Nyheter.

I dommen fra 2014 ble det også fastslått at selskapene har selvstendig ansvar for personopplysninger de videreformidler fra tredjeparters nettsider. Dommen fastslo at en enkeltperson skal ha rett til å henvende seg direkte til søkemotoren uten å måtte gå til originalkilden først og be om at informasjonen fjernes derfra.

Les også: 350.000 europeere ber Google glemme dem

Ikke selvsagt at treff fjernes

Dommen medfører imidlertid ikke at privatpersoner har ubetinget rett til å få informasjon man ikke liker fjernet fra trefflister i Google eller andre søkemotorer. Avindekseringen fjerner heller ikke nettsiden der informasjonen ligger, kun søkeresultatet hos for eksempel Google.

— Ved klage gjør Google en vurdering av om det har en offentlig interesse at informasjonen skal være tilgjengelig ved navnesøk. Hvis det gjelder informasjon om en offentlig person kan det gis avslag. Hvis personens navn har offentlig interesse vil de neppe gå med på blokkering av søketreff, sier Tvedten.

Googles vurdering er en forsøksvis avveiing mellom privatlivets fred og hva som har «offentlighetens interesse».

Etter dommen satte Google opp et skjema på nett, som europeiske borgere kan fylle ut for å be om at informasjon om dem skal utelates fra søkeresultater.

— Men søkeselskapene gjør en avveiing av om informasjonen er privat eller utdatert, og kan gi medhold til klager, selv hvis det er en offentlig person. Det er et viktig personvernprinsipp at man skal ha rett til å starte på ny. Med en digital virkelighet utfordrer oss som samfunn i hvordan vi skal sikre denne retten. EUs personverndirektiv forsøker å balansere retten til tilgang til informasjon opp mot beskyttelse av individets privatliv og integritet, sier Tvedten.

Les også: Slik kan sosiale medier redde liv i krisesituasjoner

Cirka halvparten innvilges

Microsofts Bing-søk har satt opp en tilsvarende tjeneste. Microsoft opplyste tidligere i år at de fikk inn 3546 slike forespørsler første halvår i år, og innvilget halvparten.

I rapporten skriver Google at slike forespørsler har omfattet noe mer enn 1,23 million internettadresser, og at 42 prosent av forespørslene har blitt innvilget, og dermed fjernet fra søkeresultater i Europa.

Eksempler på treff som ofte avindekseres er sider som kun inneholder informasjon om en persons helse, etnisitet, religion eller seksuelle legning, melder AFP.

Også omfattet er omtale av dommer, eller nettsider som fokuserer på tiltaler som siden ble avist av retten.

Også ofre for kriminelle handlinger eller deres pårørende har fått Googles samtykke til å fjerne søkeresultat som viser til nyhetsartikler om for eksempel voldtekt, drap eller andre overgrep.

Les også: Hvor mye data er egentlig en 1GB?

Fjernes ikke fra nett

Søkeselskapene fjerner ikke informasjonen fra nett, men resultatet fra sine søkeresultater ved navnesøk. Andre søkeord om saken vil fremdeles gi tilgang til informasjonen via søkemotoren.

— Det er stort spenn i hva folk ønsker fjernet. Et eksempel vi har hatt i Datatilsynet: Noen hadde opprettet en Twitter-konto på et navn kun en nordmann hadde, med pornografisk innhold. Han syntes det var belastende at dette dukket opp som søketreff på hans navn. Google sa først han ikke kunne få det fjernet, siden det ikke var hans konto. Så klaget han til Datatilsynet, og fikk støtte hos oss. Da revurderte Google saken og klager fikk medhold, slik at søket ble blokkert. Men det påvirket ikke selve Twitter-kontoen, den ligger der like fullt. Det er kun Google-treffene som blir endret, sier Tvedten.

— Hva kan man gjøre for å slippe negative søkeresultater om seg selv?

— Mange som henvender seg til oss har vært omtalt i nasjonale medier, og har dermed mange treff på eget navn. Det er ikke ønskelig at folk skal gå rundt og være redde for å ytre seg, men man vet jo etter hvert hvordan nettet fungerer, og at «det som ligger på nett blir på nett.» Enkelte velger til og med å skifte navn etter å ha vært for eksempel straffedømt og omtalt i mediene i den forbindelse, sier Tvedten.

Les også: Facebook spiser batteriet ditt

Facebook og diskusjonsforum

Facebook-sider var de vanligste nettadressene folk ba om å få fjernet fra søk.

Ellers var Google Groups, YouTube, Badoo, Annuaire, Twitter, og det sosiale nettverket Google+ på topp ti-listen i EU.

— Diskusjon av kontroversielle temaer på åpne grupper er en tilbakevendende klagesak. Man har kanskje ikke tenkt over for ti år siden at slike diskusjoner ville være søkbare den dag i dag. En løsning for å beskytte seg kan være å diskutere temaer under et alias eller et kallenavn. Da slipper man at diskusjonstråden dukker opp som søketreff i søkemotorene hvis noen søker etter informasjon om deg, sier Tvedten.

De som søker om å få fjernet treff på diskusjonsgrupper får ofte medhold, mens de som får avslag er de som har vært omtalt i media eller selv har en offentlig rolle.

— Talspersoner for interessegrupper, politikere og profilerte aktører i næringslivet som får kritikk må i stor grad tåle at informasjon om dette er søkbart på søkemotorene fordi dette er informasjon som har offentlig interesse, sier Tvedten.

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus