Meny

Slik kan sosiale medier redde liv i krisesituasjoner

Sosiale medier får en stadig viktigere rolle i krisesituasjoner. Under forrige ukes terrorangrep i Paris etterlyste franskmenn sine kjære på sosiale medier. Foto: Christian Hartmann / Reuters
– Sosiale medier er et uhyre viktige verktøy for å skaffe informasjon og oversikt i en krise, sier forsker. Slik bør du opptre på sosiale medier i krisesituasjoner. 

Under terrorangrepene i Paris forrige uke tok franskmenn til sosiale medier for å finne ut om venner og familier var trygge etter angrepene. 

I dagens samfunn hvor alle har mulighet til å publisere informasjon ut til et stort publikum, fører dette til at sosiale medier er ute med informasjon tidligere enn tradisjonelle medier i de fleste krisesituasjoner. 

– Det som er spesielt bra med sosiale medier i slike krisesituasjoner er at det kan brukes for å få oversikt over situasjonen i ulike faser av angrepet, dels fordi det er mange personer tilstede som er berørt og som er knyttet sammen via sosiale medier, sier Arne Krokan, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU til ABC Nyheter. 

Arne Krokan er professor i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Foto: PRIVAT

Bakgrunn: Franskmenn etterlyste sine kjære på sosiale medier

– Fortell hva som skjer til dine nærmeste

– Sosiale medier er uhyre viktige verktøy for å skaffe informasjon og oversikt i krise. Da mangler man ofte nødvendig informasjon og sosiale medier kan hjelpe til å skaffe et bilde av hva som skjer. Det er derfor det første mange tyr til når en krisesituasjon oppstår, sier forsker og ekspert på sosiale medier i SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, til ABC Nyheter. 

De som er midt oppe i krisen mener Bae Brandtzæg gjør lurt i å fortelle sine nærmeste raskest mulig om hva som skjer. Legger man ut informasjon vil det også være mulig for politi og etterretning å spre informasjon fra øyenvitner, og vite hvordan de skal handle. 

–  Men først av alt så bør man jo komme seg i sikkerhet og kontakte et beredskapsteam i nærheten. Facebook er nok ikke det første du tenker på, men gisler brukte jo faktisk Twitter og Facebook til å be om hjelp i Paris. Det gjorde de også på Utøya. Dette kan også hjelpe politiet og andre til å få informasjon som er viktig for dem for å løse opp i og handle riktig i en eventuell gisselsituasjon hvor informasjon er nøkkelen, sier Bae Brantdzæg.

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg. Foto: Åse Dragland / SINTEF

De som står rundt situasjonen, mener forskeren bør være kritisk til det man finner da det gjerne er mange rykter, falske videoer og bilder som dukker opp.

Bae Brandtzæg mener det også må stilles krav til tradisjonelle mediers håndtering av sosiale medier i krisesituasjoner. 

– Det er typisk at sosiale medier er før vanlige medier med mye informasjon når krisehendelser lignende det i Paris skjer. Dette vil det bli mer av og gjør at tradisjonelle medier må bli flinkere til å komme raskt på banen og hjelpe publikum med å verifisere og sortere det som skjer i sosiale medier og på åstedet, noe NRK til de grader ikke gjorde fredag kveld, sier Bae Brandtzæg og viser til kritikken som har kommet mot almennkringkasteren i etterkant av dekningen 13. november, hvor flere politikere har krevd forklaring

Mens TV2 gikk direkte inn i hendelsene på nyhetskanalen 22:30, startet NRKs direktesending i kveldsnytt 23:10 og ble avbrutt av dansk krim før ekstrasendingen startet 00:20, ifølge Dagbladet

At medier er senere ute enn sosiale medier, har likevel sin naturlige forklaring gjennom pressens etiske krav til å undersøke kildene og verifisere informasjon. At pressen til enhver tid ikke er der akkurat i det hendelsen oppstår, er også ikke noe man kan vente seg. 

Les også: Falsk informasjon florerer på sosiale medier etter Paris-terroren

– Bruk hashtag

En amerikansk studie av myndigheters bruk av sosiale medier viser at Twitter-meldinger blir oftere delt hvis de har en felles hashtag som knytter dem til den spesielle situasjonen. 

I tillegg ble hadde de mest delte meldingene til felles at de konkret fortalte hva folk burde gjøre, og ofte var de i store bokstaver. 

Alf Tore Meling, analytiker og rådgiver i analyse- og rådgivningsselskapet I all offentlighet, sier innbyggerne spiller en viktig rolle i krisesituasjoner.

– Innbyggerne er flinke til å videreformidle informasjon kommunene publiserer. Dette skjer typisk ved at innbyggerne deler kommunens Facebook-meldinger, med sine egne Facebook-kontoer. Vi ser også at innbyggerne melder inn viktig informasjon, for eksempel hvis de ser flammer, sier Meling. 

Rådgiveren mener viktig og riktig informasjon fra myndighetene har stor betydning for å få kontroll over situasjonen.

– Terroristenes logikk innebærer å skape frykt, usikkerhet og polarisering. Ved at beredskapsmyndighetene og kommune-Norge raskt når ut med korrekt og oppdatert informasjon, både i tradisjonelle og sosiale medier, oppnås utelukkende positive effekter som vil motarbeide terroristenes destruktive mål. Dette forutsetter naturligvis at en vet hva en gjør – og at en også vet hvilken informasjon en ikke skal gå ut med.

Les også: Sterke bilder fra terrorangrep spres på sosiale medier

«Trygghetssjekkfunksjon»

Under fredagens terrorangrep i Paris hadde Facebook en funksjon som mennesker i Paris kunne aktivere slik at vennene på Facebook vil varsel om at de var i sikkerhet.

– Det er mange som lurer på hva som skjer med kjente og bekjente som er på ferie eller reise i et område det er terror eller ulykker av ymse slag. Derfor er kan en slik funksjon være god. Sosiale medier er også gjerne det første man tyr til når det er kriser av den typen vi så i Paris, men det fordrer jo at folk kan bruke trygghetsjekken, sier Bae Brandtzæg i SINTEF.

Under terrorangrepene i Paris 13. november aktiverte Facebook en «trygghetsfunksjon» for mennesker i Paris. Foto: Laurie Dieffembacq / Zuma Press

Men SINET-forskeren ser ikke bare fordeler ved trygghetssjekkfunksjonen på Facebook.

– Ulempen er at det kan spre frykt og uro dersom man ikke er markert som trygg. Men det skal legges til at andre kan merke deg som trygg dersom de er en del av nettverket ditt. Så dersom jeg har fått en sms fra min søster som ikke har nettforbindelse i et kriseområde og jeg vet at hun er trygg – kan jeg markere henne som trygg på Facebook.

Les også: USA finner IS-bombemål på sosiale medier

Etterlyser «panikk-knapp»

– Det er jo opplagt at særlig Facebook er godt egnet for å gi slik informasjon, blant annet fordi en byr på en-til-mange-kommunikasjon, noe som er litt mer kronglete med sms. I det siste tilfellet kan det være lett å utelate noen som er bekymret og kanskje skulle hatt beskjed, sier Krokan.

Krokan hos NTNU etterlyser også en panikk-knapp.

– En knapp som satte på bilde og lyd på telefonen og sendte direkte til en virtuell sentral. På den måten kan faktisk omtrent alle telefoner som er på samme fysiske sted involveres i rapporteringen fordi telenettverkene vet ganske nøyaktig hvor vi befinner oss. Dermed kan en utnytte «the wisdom of crowds» til å få oversikt over situasjonen for å lage en strategi for å gripe inn i den.

Men faren for uriktig informasjon og dårlig verifikasjon er også til stede. 

Les også: Anonymous angriper IS i sosiale medier

Verifikasjon helt avgjørende

I takt med at flere og flere er på sosiale medier, øker også omfanget av informasjon under krisesituasjoner. Derfor blir også verifikasjonen av opplysningene viktigere og viktigere, alt er langt i fra sant.

– Journalister har per i dag liten erfaring med å verifisere bilder og video og mye av dette kan spres og brukes feilaktig for å dokumentere noe som ikke skjer. Det er typisk mange rykter også på sosiale medier ved slike kriser, sier SINTEF-forskeren. 

Brandtzæg etterlyser at store medier må komme raskere på banen og undersøke informasjonen tidligere enn hva som skjedde forrige fredag. 

– Terrorister bruker sosiale medier aktivt. De sprer frykt også ved hendelser som dette. Verifisering av innhold på sosiale medier er derfor uhyre viktig.

Under terrorangrepene 22.juli kom meldingene på sosiale medier tolv minutter før de første nyhetene på norske medier.

Les også: Regjeringen lanserer ny asylkampanje på sosiale medier

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus