Meny

Falsk informasjon i etterkant av Paris-terroren florerer på sosiale medier

Flere sorgreaksjoner og støtteerklæringer etter terrorangrepet 13. november er tatt ut av kontekst. Her et blomsterhav fra helgen. Foto: Christian Hartmann / Reuters

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Internasjonale medier og privatpersoner har spredt uriktige informasjon som sorgreaksjoner på Paris-terroren. 

I etterkant av terrorangrepene i Paris har støtteerklæringer og sorgreaksjoner gått sin gang på sosiale medier.

– Etter selve den umiddelbare krisen har også sosiale medier en viktig rolle i formidling av hva som faktisk skjedde, hvordan dette oppfattes av ulike parter og også som del av sjokk- og sorgreaksjoner for de berørte, sier professor i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU Arne Krokan til ABC Nyheter. 

Professoren sier at Paris-terroren og tidligere attentater viser at svært mange mennesker ønsker å vise sin sympati og støtte med de som er direkte rammet og med dem som er indirekte rammet gjennom støtteerklæringer. 

Flere internasjonale medier, journalister og privatpersoner har publisert bilder som skal ha hatt tilknytning til eller vært en reaksjon på terroraksjonene, problemer er bare at mange av eksemplene er feilaktige eller har skjedd i en annen sammenheng. 

Les også: Dette bildet har truffet en nerve på sosiale medier

Her er noen av eksemplene:

  • Et bilde av Empire State Building gikk sin gang på sosiale medier i dagene etter terroren. Problemet er at dette ikke skjedde i sammenheng med terroren, men i forbindelse med nasjonaldagen 4. juli og i forbindelse med 11. september-markeringer, da USA også har rødt, hvit og blått i sitt flagg. 
    Foto: Skjermdump Twitter
  • Ian Bremmer, spaltist i Times, delte på sin Twitter-konto et bilde fra Place de la Republique hvor mennesker holdt opp plakater som stavet «Not Afraid». Det resulterte i 30 867 retweets, men bildet stammer fra markeringen 7. januar etter Charlie Hebdo-angrepet.
    Foto: Skjermdump Twitter
  • Sky News, som vanligvis er veldig troverdig, la ut en Vine-video av Eiffeltårnet som slukket lysene, og informerte gjennom tekst at Eiffeltårnet skrudde av lysene til minne om ofrene 13.november. Problemet er at Eiffeltårnet alltid skrur av lysene klokken ett på natten. 
    Foto: Skjermdump Vine

Ifølge Krokan er sosiale medier ikke bare en effektiv kanal der informasjon om faktisk hendelser formidles raskere enn gjennom tradisjonelle medier, men også en arena for sosial samhandling som er helt naturlig. 

– Denne sosiale samhandlingen gir uttrykk for følelser, opplevelser og knytter bånd mellom mennesker som gjennom felles utenforliggende trussel opplever en ny form for tilknytning, sier Krokan til ABC Nyheter. 

Les også: Anonymous angriper IS i sosiale medier

Amerikansk eksperiment

En som har sett seg lei av det deles feilaktig informasjon er amerikanske Rurik Bradbury. Ifølge Washinton Post la han merke til at nyhetskanalen FOX News la ut et kort videoklipp av at Eiffel-tårnet ble mørkt, samme som Sky News. 

Bradbury la ut klippet og skrev at lysene ble slukket for første gang siden 1889, vel vitende om at tårnet slukker lysene hver natt klokka ett.

Flere medier hev seg over tweeten, det synes Bradbury er skremmende.

– Det er mange millioner mennesker, som ikke har noen kobling til Paris eller ofrene, som kaster ut sin mening uten å tenke seg om. I tillegg sprer de ofte falsk informasjon bare for å «lage lyd». Dersom de ville være behjelpelige ville de enten vært stille, eller støttet opp om et synspunkt de selv trodde på. For dem blir denne fryktelige tragedien noe de tar del i en kort stund, før de lar det skli nedover tidslinja si.

Og eksemplene fortsetter...

Men eksperimentet er langt fra det eneste eksempelet på feilinformasjon etter angrepet. Svenske Dagens Nyheter har funnet en rekke flere eksempler. 

En twitter-melding fra Donald Trump fra januar etter angrepene på Charlie Hebdo fikk ny giv, da flere retwitret den gamle meldingen med følgende ordlyd: «Er det ikke interessant at tragedien i Paris fant sted i et av landene med de strengeste våpenlovene i verden?».

Et gammelt klipp fra BBC, hvor det franske underhuset synger nasjonalsangen ble fremstilt som det skulle vært etter angrepene i helgen, men var i januar etter angrepet på Charlie Hebdo. 

Ifølge Time Magazine var det første gangen det skjedde siden slutten på første verdenskrig.

Les også: – Viktig å stoppe terror-reklame på sosiale medier

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus