Meny

Oppfordrer flere til å anmelde hatkriminalitet på nett

Hets, trusler, sjikane og rasisme har blitt en del av hverdagen til mange på sosiale medier. Foto: Stian Lysberg Solum/Illustrasjonsfoto / NTB scanpix
Hatefulle ytringer på sosiale medier og nett kan få strafferettslige følger. Nå vil politiet nettrollene til livs.

Hatkriminalitet

Begrepet hatkriminalitet brukes om straffbare handlinger, helt eller delvis motivert av negative holdninger til faktisk eller oppfattet etnisitet, religion, homofil orientering og/eller nedsatte funksjonsevne. Begrepet er ikke avgrenset til enkelte kriminalitetstyper, men kan opptre i forskjellige former, alt fra fysisk, vold, trusler, skaadeverk, ærekrenkelser og diskriminering.

Det avgjørende for hvorvidt en kriminell handling skal betegnes som hatkriminalitet er selve motivet for handlingen, dvs. at dette er basert på hat og fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres gruppetilhørighet1 , eller er motivert av negative holdninger mot overnevnte grupper.

Kilde: Politiet.no

Om du trodde at alt du skriver på sosiale medier ikke kan få strafferettslige konsekvenser, må du tro om igjen.

– Tillater man hatefulle ytringer i et samfunn kan det få katastrofale følger, sier nestleder i Antirasistisk Senter Ervin Kohn.

Det siste året har flere medier satt sjikane, rasisme, trusler, hets og hatefulle ytringer på nett i fokus. Kohn mener samfunnet ikke må la ytringene få se dagens lys og være en del av samfunnsdiskusjonen, men vil de til livs.

– Mange argumenterer med trykkokereffekten. Hvis ikke ytringene får komme ut i offentligheten så eksploderer det plutselig. Det er ikke riktig. Det er ingen forskning som viser at dette stemmer, derimot har vi forskning som viser at hatefulle ytringer fører til flere hatefulle ytringer.

Nestleder i Antirasistisk senter, Ervin Kohn, mener samfunnet ikke tjener på å la de hatefulle ytringene få rom. – Hatefulle ytringer fører til flere hatefulle ytringer, sier han. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Straffbart

– Hatkriminalitet er alvorlig både for de personene den rammer direkte, og fordi det kan bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen, skriver politidirektoratet i sin rapport om anmeldelser med hatmotiv fra 2010-2014.

Hatkrim omfatter straffbare handlinger, motivert av negative holdninger mot religion, etnisk bakgrunn, seksuell legning og uttrykk, homofil orientering, samt nedsatt funksjonsevne.

Den nye straffeloven som trådte i kraft 1.oktober 2015 medførte endringer i bestemmelsene om hatkriminalitet på nett. Dette er blant de forholdene som er ulovlig:

  • Paragraf 185. Hatefulle ytringer. Du kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år dersom du fremsetter en diskriminerende eller hatefull ytring. Med dette menes å true, forhåne noen, eller fremme hat, forfølgende eller ringeakt overfor noen på grunn av hudfarge, etnisitet, religion og livssyn, seksualitet eller nedsatt funksjonsevne.
  • Paragraf 263 og 264. Trusler og grove trusler. Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, kan i henhold til paragraf 263 straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Er det slik at truslene er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i felleskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, kan man straffes med fengel inntil tre år.
  • Paragraf 266. Hensynsløs atferd. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Les mer: Statsministeren vil at politiet skal besøke nettrollene

Få anmeldelser

I Sverige anmeldes det rundt 5500 saker i året, mens i Norge ligger tallet på mellom 250 og 300.

FNs rasediskriminseringskomite kom nylig med kraftig kritikk av Norges manglende arbeid mot hatefulle ytringer og rasistisk vold. I FN-rapporten etterlyses en klar definisjon av hatkriminalitet i straffeloven og et system for å registrere det.

– Det er flere grunner til at det er viktig å anmelde hatkriminalitet. For det første er det viktig at vi får en statistikk over omfanget. Det er slik at tallene i Norge er betraktelig lavere enn i andre land i Europa. Så kan vi spørre oss om situasjonen er så bra her? Slik er det ikke, men mørketallene er store. I tillegg er det viktig å si ifra fordi hvis ikke får ikke uttalelsene konsekvenser, og hatmiljøene vokser. Det oppleves som et problem at man ikke sier ifra og anmelder til politiet, sier nestleder i Antirasistisk senter Ervin Kohn.

– Hvorfor er det så mange som ikke velger å anmelde hatkriminalitet?

– Folk tror det er nyttesløst, men nå har jeg tro på at det blir forandringer. Politiet har blant annet opprettet en gruppe i Oslo som bare jobber med hatkriminalitet. Nå håper jeg det kommer slike grupper rundt om i resten av landet. I tillegg er det ulike organisasjoner som oppretter egne nettsteder hvor man oppfordres til å si ifra, og får muligheten til å si ifra. Vi må senke terskelen for å anmelde. Politiet må ha fokus på det, i hvilken grad ville folk holdt fartsgrensene hvis vi ikke hadde hatt utrykningspoliti, spør nestlederen.

Les også: Denne forskeren kan jage vekk ni av ti troll på nettet

Vil nettrollene til livs

– Anmeld forholdet hvis du er under tvil på om det er straffbart, sier Ingjerd Hansen som er seniorrådgiver for strategisk stab i Oslo politidistrikt.

1. september i fjor opprettet Oslo-politiet en egen hatkrim-gruppe ved Manglerud politistasjon som overtok etterforskningen av alle hatkriminalsaker i Oslo politidistrikt.

– Det er bare å innse at politiet ikke har vært gode nok på dette feltet tidligere, sier Hansen.

Seniorrådgiveren sier de satt ned hatkriminalitetsgruppen på Manglerud for at de så politiet hadde en jobb å gjøre.

– Vi sammenliknet våre tall med blant annet Sverige og forskjellene var så store at det var grunn til å anta at dette er mange ikke anmeldte dette.

Hansens utsagn støttes i politidirektoratets rapport om hatkriminalitet:

– Det totale antallet anmeldte hatkriminalitet-saker er lavt i Norge, også når man ser antallet anmeldelser i forhold til det totale kriminalitetsbildet. En rekke andre undersøkelser indikerer at omfanget av hatkriminalitet er betydelig høyere enn det som fremkommer av de anmeldte forholdene, skriver politiet i rapporten om anmeldelser om hatmotiv.

– Det er flere faktorer som kan bidra til at hatkriminalitet ikke anmeldes, som for eksempel frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet og andre etater samt frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge det man har vært utsatt for bak seg, eller at en har skyld- eller skamfølelse, står det videre i rapporten.

I riksadvokatens rundskriv for 2015 og de siste årene har det blitt presisert at politiet skal prioritere hatkriminalitet, men det er mye som skal til før det blir straffbart.

Mye av det som skjer på nett er krenkelser, men holder seg innenfor det som er lovlig. De lovlige ytringene er det veldig mange av. For hvor går grensen? Det er det ikke noe enkelt svar på. Hvis du er i tvil vil vi at du skal kontakte oss i politiet. Generelt er det slik at hvis noen kommer med trusler kan det være brudd på straffeloven. Trusler som går på deg som person, eller den gruppen du tilhører. En ytring vil være «jeg mener at alle homofile skal dø», men det kan hende at det ikke rammes av straffeloven. "Jeg vil drepe alle homofile og starter med deg" så er vi inne på trusler og det som er straffbart, sier seniorrådgiveren.

Etter at gruppen på Manglerud ble opprettet har antall anmeldelser i Oslo økt.

– Hittil i år har vi over hundre anmeldelser. Bare i Oslo har man ligget på cirka 60, nå er vi over hundre. Det er fortsatt mistanke om høye mørketall. Men nå etterforsker vi grundig, og selv om en sak blir henlagt trenger det ikke bety at vi ikke tar det på alvor.

– Hvorfor er det så få anmeldelser?

– Det kan være at man ikke orker å møte den personen som har kommet med ytringene, vil ikke at det skal bli kjent at man for eksempel er homofil og det kan hende at man ikke stoler på politiet. Dette er noe politiet ser alvorlig på, forteller Hansen.

Les også: FN mener Norge ikke tar hatkrim på alvor

– Enorme konsekvenser

Ervin Kohn mener vi har fått nye miljøer på nett som vi må forholde oss til.

– Hatkriminalitet kan få enorme konsekvenser. Hvis vi ser på høyreekstreme miljøer i Norge så er dette virtuelle nettmiljøet. Man sier at Anders Behring Breivik og andre høyreekstreme er enstøinger, men de har et stort sosialt nettverk og sosialt liv på nett.

– Et eksempel er krystallnatten. Mange forbinder krystallnatten med krig, men dette skjedde i fredstid i 1939. 13 år med hat i Tyskland førte til en kulminasjon.

Les også: Maner til kamp mot hatkriminalitet

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus