Det er ikke bare soppen du finner i skogen som krever varmebehandling. Sjampinjong bør heller ikke spises rå. Foto: Colourbox.com
Derfor skal du ikke spise rå sopp
Sopp som ikke er kokt eller stekt på forhånd, kan inneholde skadelige naturlige giftstoffer som kan føre til alt fra ubehag til forgiftning.
Artikkelen inneholder annonselenker.
Soppsanking som matauk har tradisjoner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid, og her i Norge arrangeres det blant annet soppkontroll mange steder i landet fra august til oktober som skal sikre at soppen du har i kurven er spiselig.
Men det er like mye feilaktig tilberedning som er årsak til soppforgiftning, ettersom sopp ifølge Matportalen.no ikke går så godt sammen med det moderne kjøkken der maten gjerne tilberedes lett i en wokgryte. Realiteten er at mange sopparter er tungt fordøyelige og derfor trenger lenger tid i stekepanna eller kjelen.
(Saken fortsetter under)
Soppsuppe med sjampinjong. Foto: Colourbox.com
Det er mye som er viktig å pakke med seg når man skal ut på sopptur, som for eksempel en liten soppkniv fra Victorinox . Vel tilbake på kjøkkenet kommer grønnsakskniven De Cussion fra Porsgrunds Porselænsfabrik til sin rett når soppen skal snittes opp og klargjøres for stekepanna, kjelen eller sylting. Begge knivene fås kjøpt hos Christiania Glasmagasin.
(Saken fortsetter under)
Kniven fra De Cussion er laget av porselen som sikrer et skarpt blad i lang tid. Foto: Christiania Glasmagasin
Kan være kreftfremkallende
Samtidig er det flere spiselige sopper som inneholder skadelige stoffer som forsvinner så lenge de tilberedes korrekt. En del matsopp bør legges i kaldt vann for så å kokes i minst ti minutter. Etter endt avkoking er det viktig at vannet kastes.
Kjelesettet i tidløst rustfritt stål fra Christiania 1739 kommer med glasslokk med damphull som bidrar til bedre kontroll når du for eksempel koker sopp. Settet på tre kjeler kan fås hos Christiania Glassmagasin.
(Saken fortsetter under)
Kjelesett med 3 kjeler i et klassisk og tidløs serie i 18/8 rustfritt stål. Foto: Christiania Glasmagasin
En av soppene du skal være forsiktig med å spise rå, er sjampinjongen. De første sjampinjongene ble dyrket av franskmenn på 1700-tallet og i dag er den blitt verdens mest brukte sopp. Her hjemme i Norge troner den soleklart øverst på listen over de mest omsatte soppene, og er svært utbredt som en populær ferskvare.
Men i likhet med annen type sopp må også sjampinjongen varmebehandles grundig gjennom koking eller steking før den kan spises. Det har seg nemlig slik at sjampinjong inneholder fenylhydrazinforbindelser som kan være kreftfremkallende.
Men ta det med ro, med litt grundig varmebehandling – for eksempel i en stålblå stekepanne signert Christiania 1739 fra Christiania Glasmagasin – kan du nyte sjampinjongen.
(Saken fortsetter under)
Stekepanne i aluminium belagt med et slitesterkt teflonbelegg. Foto: Christiania Glasmagasin
Dersom du bruker hermetiske sjampinjonger i matretter, er det anbefalt at du ikke bruker selve laken i boksen som kraft. I stedet skal du helle den av før soppen tas i bruk.
Skaff deg soppbok
Et godt råd er å skaffe deg en oppdatert soppbok der det vil være beskrevet for den enkelte soppart hvorvidt den må kokes eller stekes. Flere sopper vil kun være spiselig etter avkok. Hos Norli kan velge mellom en rekke aktuelle bøker, blant annet:
Anne Elisabeth Scheen: «Sopp: Plukk og bruk»
Scheen er blant annet en av landets omkring 300 autoriserte soppkontrollører og en flittig hobbykokk.
I denne boken hjelper hun deg til å kjenne igjen og tilberede om lag tretti ulike sorter sopp. Du får tips til hvordan du kan oppbevare og bruke soppen du har plukket, samt en rekke oppskrifter på smakfulle soppretter.
Boken, som er rikt illustrert med flotte bilder, gir deg dessuten en innføring i forvekslingssopper og hvilke sopparter som for all del ikke må finne veien til kjøkkenet ditt.
Her kan du lese mer om boken «Sopp: Plukk og bruk» og bestille den fra Norli.
Gro Gulden og Per Marstad: «Soppboka»
Denne boken gir deg en solid oversikt over hvilke sopper du kan komme til å komme over når du er ute på soppjakt i skog og mark. Hver enkelt soppart er avbildet og dens kjennetegn behørig beskrevet, ikke minst hvordan du skal kunne skille de spiselige fra lignende, uspiselige arter. Samtlige giftsopper er inkludert og du får en grundig gjennomgang i hvordan den enkelte sopps forgiftning forløper seg, samt råd om hva du gjøre dersom uhellet er ute.
Her kan du lese mer om boken «Soppboka» og bestille den fra Norli.
Anna Elise Torkelsen og Hermod Karlsen: «Sopp i skog og mark»
60 spiselige sopper er presentert i denne lommeguiden på litt over 90 sider der hver enkelt illustrasjon forenkler artsbestemmelsen og fremhever typiske trekk. Til hver enkelt sopp får du informasjon om hvor på kant av landet den vokser og når den kan plukkes. Kjennetegnene er fremhevet, i tillegg til informasjon om hvilke deler av soppen du kan bruke og hvordan du tilbereder.
Det er ellers oversikt over giftige arter og hvordan du kan unngå disse, samt hvordan du konserverer soppfangsten.
Her kan du lese mer om boken «Sopp i skog og mark» og bestille den fra Norli.
Journalistene og redaksjonen i ABC Nyheter har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet. Artikkelen inneholder kommersielle lenker, som gir ABC Startsiden en
provisjon ved kjøp av produkter/tjenester via disse lenkene.
