Foto: Colourbox.com
Stor guide til syltetøyoppskrifter av frukt og bær
Uansett tid på året gir syltetøy smaken av sommer. Heldigvis er det enkelt å lage hjemmelaget syltetøy.
Sylting har vært kjent som konserveringsmetode i århundrer, og i Norge er det lange tradisjoner for å lage syltetøy av modne frukt og bær som etter innhøstingen ble kokt sammen med vann og sukker til rett konsistens.
I våre dager er hjemmelaget syltetøy blitt et mer sjeldent syn på matbordet ettersom vi ikke lenger høster frukt og bær i samme skala som vi gjorde tidligere. Tidene ser imidlertid ut til å snu – ifølge Opplysningskontoretfor frukt og grønt er sylting og safting i ferd med å bli trendy igjen.
(Saken fortsetter under)
Foto: Colourbox.com
Her finner du oversikt over bær og frukt som virkelig kommer til sin rett som syltetøy til både hverdag og fest:
Bjørnebærsyltetøy
I Norge finner du viltvoksende bjørnebær på Østlandet samt i et bredt belte langs kysten opp til Nordmøre, og de smaker like godt til kaker og desserter som til viltkjøtt og andebryst. Bjørnebærene har ofte bedre holdbarhet sammenlignet med andre bærvarianter. Men for virkelig nyte dem en god stund, er det beste å lage deilig, hjemmelaget syltetøy.
Blåbærsyltetøy
Blåbær har lange tradisjoner i Norge som ettertraktet ingrediens til safting og sylting, og i tidligere tider spilte bærene en viktig rolle i matauken.
Blåbærsyltetøy smaker utrolig godt til pannekaker, vafler og lapper, som pålegg eller spist med skje rett fra syltetøyglasset.
(Saken fortsetter under)
Foto: Colourbox.com
Bringebærsyltetøy
Bringebærplanten stammer opprinnelig fra Midt-Asia og kom til Norge en gang på 1700-tallet. I dag er bringebær vanlig i store deler av landet, og selv om røde bær er den vanligste varianten, finnes det også svarte, gule, oransje og hvite.
Bringebærsyltetøy smaker fortreffelig til vafler, lapper og pannekaker, som pålegg på rundstykker og scones eller rett fra glasset.
Eplemos/eplesyltetøy
Eplet har fristet oss siden det symboliserte den forbudte frukt i bibelhistorien om Adam og Eva. Det er neppe tatt ut av løse luften, for hjemmelaget eplemos smaker syndig godt.
Bruksområdet for epler er like stort som det er variert: de brukes i fruktsalat, til ost eller i pai, de smaker fortreffelig når de er stekt og bare navnet eplekake kan gi mange av oss vann i munnen. Epler egner seg også aldeles ypperlig til eplemos – eller eplesyltetøy om du vil – som smaker like godt uansett årstid.
Jordbærsyltetøy
Smaken av jordbær er for mange smaken av sommer. Men jordbærsyltetøy gjør seg like godt vår, høst og vinter. Som den ultimate desserten er jordbær en selvfølge, gjerne sammen med iskrem eller i en skål med vaniljesaus, som pynt på bløtkaka eller som forfriskende ingrediens i fruktsalaten. Men få ting overgår jordbærsyltetøy på brødskiva.
(Saken fortsetter under)
Foto: Colourbox.com
Kirsebærsyltetøy
Kirsebærsmaken er syrlig med en anelse sødme og derfor ansett for langt mer kompleks sammenlignet med moreller, hvilket gjør den perfekt til bærsauser. Den er populær både som varmet tilbehør til iskrem, som saft og ikke minst: hjemmelaget syltetøy.
Morellsyltetøy
Morellene stammer fra Kina der de er blitt dyrket i mer enn 4000 år, og i dag har vi en viss produksjon av moreller også her i Norge hvor det er vanlig å spise dem naturell. Den søte, milde smaken har gjort morellen populær i fruktsalat eller serveres sammen med is, men stadig flere foretrekker å servere den som syltetøy sammen med ulike oster.
Multesyltetøy
Her i Norge forekommer de største mengdene av de bringebærliknende multene i myrområder nordpå – i et godt multeår er det anslått at så mye som 16.000 tonn multer kan plukkes i Nord-Norge. Lenger sør i landet er det stedvis gode multeforekomster, for det meste i fjellet.
Multesyltetøy smaker utrolig godt til vafler, lapper og pannekaker, som pålegg på rundstykker og scones, tilbehør til ost eller rett fra syltetøyglasset.
(Saken fortsetter under)
Foto: Colourbox.com
Plommesyltetøy
Du trenger ikke ha bugnende frukttrær i hagen i vakre Hardanger for å kunne nyte smaken av plommer. Opprinnelig stammer plommer fra Vest-Asia, men i dag dyrkes de over hele verden og de største kan være på størrelse med et lite eple. Plommesyltetøy er midt i blinken som smakfullt pålegg på brødskiva, som kakefyll eller dessert.
Ripssyltetøy
Den friske, syrlige smaken har gjort rips til en populær ingrediens når vi skal kose oss. Rips brukes til å lage saft og gelé, som fyll i pai sammen med andre bær, som pynt på kaka eller nytes naturell til is eller i en skål med melk. Men ikke minst egner rips seg ypperlig til å lage syltetøy.
Solbærsyltetøy
I Norge har solbæret vært kjent siden 1600-tallet, og allerede fra begynnelsen av ble de mørke slektningene til ripsen benyttet til medisinske formål før det gikk opp et lys for noen at de også gjorde seg meget godt på matbordet.
Solbærsyltetøy er midt i blinken som smakfullt pålegg på skiva, som dessert med sukker til is eller servert med melk, og fyll i pai.
Stikkelsbærsyltetøy
Når vi snakker om fristende bær som henger på hagebusker og bare venter på å bli syltet, er neppe stikkelsbæret det første som kommer opp. Her i Norden har stikkelsbærene vært dyrket siden 1600-tallet og lenge var de mest kjent som medisinplante, blant annet ble de anbefalt mot pest og malaria.
I dag finnes de i mang en villahage og egner seg perfekt for saft og gelé, i pai og kaker, og som syltetøy.
(Saken fortsetter under)
Foto: Colourbox.com
Tranebærsyltetøy
Det vokser ville tranebær i Norge, men det importeres først og fremst tranebær fra USA og Canada som har en søtere og mer delikat smak sammenliknet med de nordiske. Importbærene er større enn for eksempel tyttebær og kan bli opptil to centimeter i diameter.
På bruksfronten har tranebær samme status som tyttebær og brukes like gjerne til fyll i kaker og pai, og smaker fortreffelig som syltetøy. Mange foretrekker blant annet å servere tranebærsyltetøy til kalkun.
Tyttebærsyltetøy
Den beske, syrlige smaken gjør at vi ikke har for vane å spise tyttebær rett fra buskene slik vi gjerne gjør med for eksempel rips eller blåbær. Til gjengjeld kommer den til sin smakfulle rett når den er rørt eller som syltetøy, sammen med norsk husmannskost eller kjøtt av svin eller vilt.
Helt til slutt noe litt utenom det vanlige på syltetøyfronten:
Baconsyltetøy
Det lettsaltede og røkte sideflesket på grisen er en utrolig populær sideingrediens i en lang rekke ulike retter, men hvor godt kjent er du med baconsyltetøy?
(Saken fortsetter under)
Baconsyltetøy gjør seg også godt på brødskiva. Foto: Navaro / Wikimedia
Baconsyltetøy – eller baconmarmelade som den også kalles – kan spises med en gang når den er ferdig laget eller lagres i kjøpleskapet. Den passer perfekt som garnityr på pølse og hamburger. Marmeladen kan også nytes direkte på brødskive som et deilig alternativ til baconost.
Journalistene og redaksjonen i ABC Nyheter har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet. Artikkelen inneholder kommersielle lenker, som gir ABC Startsiden en
provisjon ved kjøp av produkter/tjenester via disse lenkene.
