Kronprinsen besøkte klimarammede landsbyer på Tonga

Kronprins Haakon (t.v.) og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i landsbyen 'Ahau på Tonga lørdag. Området i bakgrunnen var tidligere dyrket mark, men stigende havnivå har ført til at det ikke er mulig å bruke jorden lenger.
Kronprins Haakon (t.v.) og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i landsbyen 'Ahau på Tonga lørdag. Området i bakgrunnen var tidligere dyrket mark, men stigende havnivå har ført til at det ikke er mulig å bruke jorden lenger. Foto: Karen Setten / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsekvensene av global oppvarming og havstigning er allerede godt synlig på Tonga. – Det gjør inntrykk, sier kronprins Haakon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kronprins Haakon og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) besøkte lørdag områder på stillehavsøya Tonga hvor effekten av klimaendringene allerede har fått store konsekvenser.

Vest på øya Tongatapu, som er på størrelse med Oslo kommune, er allerede store områder lagt under vann fordi høyere temperatur har bidratt til issmelting på polene. Det som en gang var dyrket mark, er nå langt under vann, og folk som bodde kort vei unna havet, har måttet flytte.

– Både det at havet stiger, men også de stormene som kommer som ødelegger lokalsamfunnene, påvirker folks liv i stor grad, og det gjør inntrykk, sier kronprins Haakon til NTB.

Lager forsvar mot havet

I landsbyene Kolovai og 'Ahau fikk kronprinsen se konsekvensene av en syklon som herjet øystaten i fjor. Også høyere vannstand enn før har gjort bakken som tidligere var grønn, om til brun leire.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For å beskytte seg mot det stigende havnivået skal det blant annet legges en vegg av steiner langs sjøen, og det skal plantes trær for å lage en barriere mot havet. Kronprinsen og Ulstein plantet lørdag hvert sitt tre i mangrovene.

På spørsmål om det var sjokkerende å se de konkrete konsekvensene av global oppvarming, svarer kronprinsen:

– Det er jo det. Det er store endringer som skjer i folks liv, særlig i de sårbare områdene her. Igjen ser vi at det er fattige mennesker som ikke har så mye ressurser, som blir rammet hardt. Det er urettferdig på den måten at de har bidratt utrolig lite til problemet, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tøft å se

Siden 1993 og fram til 2015 har havet rundt Tonga steget med over 7 millimeter hvert år, noe som vil si totalt 15 centimeter. Globalt steg havnivået 3,7 millimeter mer i 2018 enn i 2017, noe som er det høyeste noensinne, ifølge en FN- rapport fra slutten av mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kronprins Haakon planter et tre som skal hindre stigende havnivå å trenge inn i landsbyen 'Ahau på Tongatapu, en av øyene i øystaten Tonga i Stillehavet. Foto: Karen Setten / NTB scanpix
Kronprins Haakon planter et tre som skal hindre stigende havnivå å trenge inn i landsbyen 'Ahau på Tongatapu, en av øyene i øystaten Tonga i Stillehavet. Foto: Karen Setten / NTB scanpix

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) sier han ikke var forberedt på hvor stor effekt havnivåstigning har hatt på samfunnet på Tongatapu.

– Det er store ødeleggelser her. Det er ubebodde hus, og de får ikke muligheten til å bruke jorda de eier. Det rammer de fattigste og de mest sårbare gruppene, sier Ulstein og fortsetter:

– For oss som er så privilegerte og på mange måter er grunnen til problemene de står i, må jeg si det er godt å være her, selv om det er utrolig tøft å se konsekvensene.

Kronprinsen sier til NTB at det er et dilemma for ham hvordan han selv skal redusere CO2-utslippene.

–Det er noen utfordringer i mitt liv, blant annet mye reising. Jeg flyr ganske mye, og det er en problemstilling jeg ikke helt har klart å løse, sier han og legger til at han likevel mener det er viktig at man kan møte dem det gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venter havstigning

Dersom utslippene av klimagasser som CO2 fortsetter på samme måte som i dag, vil havnivået i verden være 24–30 centimeter høyere i gjennomsnitt i 2065 enn i perioden 1986–2005, ifølge FN. For Tonga betyr det at enorme områder blir borte, siden mange av landets øyer, som Tongatapu, er omtrent på nivå med havet.

Norge har gitt et løft til klima, miljø og hav over bistandsbudsjettet det siste året. På 2019-budsjettet er det satt av 674 millioner kroner mer enn året før til ulike tiltak. I tillegg lanserte regjeringen i fjor et eget bistandsprogram mot marin forsøpling.

Lørdag reiste kronprinsen og utviklingsministeren videre til Fiji, der det offisielle programmet starter mandag. Kronprinsen skal også til Samoa.