Hvis pusen din mjauer, bør du følge med. Som oftest er det noe konkret den vil eller trenger. Foto: Oscar Wiedemeijer / Shutterstock / NTB scanpix
Dette prøver katten din å fortelle deg
Et mjau kan bety så mangt, og hva pus egentlig mener er ikke så enkelt å forstå. Her får du en katteelskende fonetikers beste råd er å prate mer med pus.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Prater du mer med katten din, tror jeg den vil prate mer tilbake. Det har jeg sett gang på gang, og fått bekreftet av mange katteeiere. Det er ikke viktig hva man sier, bare at man prater, sier fonetiker og katteelsker Susanne Schötz til ABC Nyheter.
Hun har forsket på katters språk og har blant annet funnet at katter bruker verbal kommunikasjon i stor grad rundt mennesker ettersom det er den måten de best oppnår kontakt med oss.
– Katter kommuniserer med lukter, gnir kroppen sin mot noe og gir ulike signaler vi ikke alltid ser. Vi er kanskje så opptatte at vi ser ikke visuelle signaler - men vi hører lydene deres. Kattene har forstått at vi reagerer på verbal kommunikasjon.
Schötz’ interesse for kattelyder vokste frem fra hennes yrke som professor i fonetikk. Da hun kom hjem til sine fem katter etter endt arbeidsdag, fortsatte fonetikerhjernen å gå:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg hørte mye melodier, tonefall, variasjoner i hvordan de pratet. Det var avhengig av situasjon, om vi var hjemme og lekte, koste, var på vei til dyrlegen, forteller hun om sine tidlige funn.
Lydene til hennes egne puser Turbo, Donna, Vimsan, Rocky og Kompis, ble grobunnen til det som som utviklet seg til å bli et forskeprosjekt om kattelyder.
Resultatet er boka «Kattenes hemmelige språk» som går i dybden av kattenes lyder og hvordan de kan tolkes.
Katter mjauer sjeldent uten grunn
– Hver og en må lære seg sin egen katts variant av et mjau, oppfordrer Schötz.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Katten benytter samme språk med mennesker som kattunger bruker til moren sin når de trenger hjelp. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
Hvis en katt mjauer søker den oppmerksomhet, og oftest for en god grunn. Kattunger bruker mjauing for å kalle på moren sin når de trenger hjelp eller har gått seg vill. Voksne katter anvender samme type mjau når de trenger hjelp av oss.
– Da må vi se til at de har det bra og at de har mat, sier Schötz, og legger til at man skal være forsiktig med å bare ville tie en mjauende pus:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror en del katteeiere kanskje ikke forstår mjaulyden ordentlig, og vil bare at katten skal være stille. Det skal man være forsiktig med, for katter som mjauer vil faktisk noe. Så klart, noen katter prater bare fordi de vil ha selskap, og synes bare det er trivelig å mjaue litt. Men de aller fleste ønsker eller trenger noe når de mjauer.
Les også : Forsikringsselskap: Ikke brems for katten
Kan være vanskelig å tyde
Hva et mjau betyr avhenger av situasjonen katten er i, og mjauing kan være svært individuelt. Du må derfor følge katten din over tid og se hva slags mjau den mjauer i ulike situasjoner for å virkelig forstå pusen.
Susanne Schötz med en av sine fem puser, Donna. Foto: Lars Gustafsson
I løpet av forskningen som «Kattenes hemmelige språk» baserer seg på, ble det analysert lyder fra 70 ulike mjauer fra katter. Schötz forteller at variasjonen er enorm:
– Det er som om kattene utvikler sine egne varianter av mjau, så menneskene skal forstå katten best mulig, sier fonetikeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenDersom melodien på mjauet går ned på slutten, er det et engstelig, misfornøyd mjau. Går det opp, er det mer spørrende eller så vil pus leke.
Artikkelen fortsetter under annonsenProfessor Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har også skrevet bok om kattenes lyder og adferd - «Katten - atferd og velferd». I en artikkel fra forskning.no mener også han at et mjau ikke bare er et mjau. Han bryter mjauet ned til lydkomponentene m-i-a-u og mener at hvilken bokstav katten legger trykk på har mye å si for meningen med mjauet.
Trykk på m-lyden eller «mrrr»-lyd brukes for å oppnå kontakt, og betyr «hei». Trykk på i-lyden forteller at katten er fysisk stresset eller har smerte.
Trykk på a-lyden betyr «jeg vil», og er en kravlyd. Den brukes når pus forlanger noe. Hvis katten ikke får det som den vil, legger den i frustrasjon etter hvert mest trykk på u-lyden i mjauet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kattens vennligste lyd
– Kurring er den koseligste formen som folk bør lære. Det er det vennligste en katt sier, mener Schötz.
Kurring beskrives i «Kattenes hemmelige språk» som «en nokså kort og gjerne bløt lyd som rulles på tungen. Den kan faktisk minne om en stemt tungespiss-R: «Mrrrh», «Mmmrrut» eller «Brrrh».»
Den kvitrende lyden lager katten din når den er fornøyd, og kan ifølge Schötz i omtrent alle tilfeller tolkes positivt. Pus bruker gjerne kurrelyden når den er glad for å se deg:
– Med kurring sier katter liksom «hei», «velkommen hjem» eller «så fint å se deg». Hvis en katt kurrer til deg er dere kompiser, forteller Schötz.
Den samme lyden forekommer også mellom katter, som kattunger og moren, som en måte å si «velkommen» på, eller et ekstra blidt «hei».
Artikkelen fortsetter under annonsenEnkelte kan oppleve kurring som en advarsel, men dersom det er kort og høyt, er det som oftest vennlig innstilt. Dersom det er mørkere og mer dratt på, prøver pus å advare deg mot å komme nærmere.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet)
Schötz analyserer kattelyder med Donna og Turbo. Foto: Lars Gustafsson
Hvordan analysere selv?
Dersom du også er nysgjerrig på hva pus vil si deg, må du ta hensyn til omgivelsene og situasjonen katten befinner seg i.
Er det en presset situasjon for pus, eller er den komfortabel? Kjenner du pusen, eller er den fremmed? Legg også merke til kroppsspråket til pus. Vifter den med halen, er den opprørt. Og dersom ørene ligger bak, er den sint. Da bør du tilpasse din egen oppførsel og tilnærmelse deretter.
Når det kommer til selve vokalisering, hører Schötz på toneleiet til pus.
Schötz tok opptak av kattenes lyder for analysering, og her tar Turbo en hvil med mikrofonen om halsen. Foto: Susanne Schötz
– Er toneleiet mørkt og lavt, er sjansen ofte større for at den vil advare eller vise dominans. Men det kan også bety at den vil bekrefte noe, så vær oppmerksom på konteksten. I truende sammenhenger sier pus «kom ikke her og gjør noe mot meg, for jeg er stor, sterk og farlig». Hvis stemmen er lys er den mer nysgjerrig og leke - «jeg er liten og søt og vil hilse på deg».
Artikkelen fortsetter under annonsenVariasjonene i lyden kan også bety mye. Dersom det bare er en enkelt lyd som sies, vil katten kanskje bare advare. Med et variert toneleie kan det heller bety at noe skal skje raskt, fordi det er viktig og krever din oppmerksomhet.
Schötz tar sin kattekunnskap til et praktiserende nivå og forsøker å bruke kattespråket med kattene sine.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg synes det er gøy å kommunisere med katten min. Hvis den kurrer til meg, kurrer jeg tilbake. Mmmrrut!, illustrerer Schötz.
– Hvis det er en farlig situasjon, hvis katten min er i fullt slagsmål i hagen for eksempel, kan jeg gå frem og anvende de aggressive kattelydene for å skremme vekk den andre katten. Mrrr... Hsjsj! Ved å bruke deres språk kan man hjelpe til med å forvirre og slå opp kampen. Men man må være veldig forsiktig med de aggressive kattelydene, sier katteforskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun påpeker at det ofte funker like godt å gå mellom kattene med et stort teppe eller en kartongbit, og på den måten skille dem.
Overrasket over omfanget av lyder
Fonetikeren gikk inn i prosjektet med en hypotese om at hun ville være ferdig utlært i løpet av en måneds tid. Men selv nå, etter at forskningsprosjektet har blitt til en utgitt bok, føler hun seg ikke ferdig.
– Det finnes så mye variasjon. Jeg hører hvor mange vokaler bare mine egne katter har i sitt språk. Jeg visste det var mye, men ikke at det var så mye. Jeg tenkte at de kan male, mjaue, kurre - men jeg er jo ikke halvveis ennå. Plutselig er det nye situasjoner hvor den agerer annerledes.
Hun husker den siste lyden som overrasket henne, en tilsendt video av en nydusjet katt. Pus var tydelig misfornøyd, og hadde fått tunfisk som plaster på såret.
– Når hun spiste den satt hun og lagde lyder for seg selv, for å signalisere til eieren at hun ikke var fornøyd. «Lolololo», illustrerer hun, med mørk stemme og tykke L-er.
Hun må le litt, før hun sier med alvor:
– Kattene kan fortelle så mye mer enn jeg trodde. Alle kan lære seg mer om hva katten sin prøver å si.
