Over 90 poser med bæsj ligger igjen på månen

Video: Flere tiår senere kan avføringen etterlatt på månen ha vitenskapelig verdi.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og de kan inneholde verdifull kunnskap.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvert eneste gram med ting som måne-astronautene skulle ta med seg tilbake til jorden måtte nøye vurderes, og en god del måtte bli igjen.

Derfor er det også satt igjen en del søppel på månen, mange tusen kilo hvis vi skal tro denne NASA-listen over ting som har blitt igjen der oppe.

Blant de større tingene finner vi månebilene, Lunar Roving Vehicle, som var med på Apollo 15, 16 og 17. Men det er også alle mulige slags småting, som kamera-stativer, stropper, vitenskapelige instrumenter og et familiebilde tilhørende astronauten Charles Duke.

Men så er det også denne avføringen. Det var tydeligvis ikke verdt å ta det med tilbake, så bæsj fra mange forskjellige astronauter har blitt igjen på månen.

Dette kan faktisk ha veldig spennende, vitenskapelige konsekvenser, ifølge nettstedet Vox, som tar opp temaet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Liv i avføringen?

Diverse gjenstander som ble satt igjenpå månen, blant annet en klype. Dette bildet er også tatt på Apollo 15-oppdraget. (Bilde: NASA)
Diverse gjenstander som ble satt igjenpå månen, blant annet en klype. Dette bildet er også tatt på Apollo 15-oppdraget. (Bilde: NASA)

Som de påpeker, inneholder menneskebæsj massevis av mikroorganismer, og det store spørsmålet er hvordan de takler forholdene på månens overflate.

Er det noen som helst sjanse for at noen organismer er i live etter 50 år?

Mikroorganismer kan være svært hardføre, og det er funnet liv på noen av de mest ekstreme stedene på jorda, for eksempel i nærheten av vulkaner, ifølge New Scientist.

Det lever bakterier inne i isbreer, langt nede i jordskorpa og nede på bunn av Marianegropen, ifølge denne listen på Wikipedia.

Men forholdene på månen er spesielt ugjestmilde. Temperaturen på overflaten kan variere mellom godt over 100 plussgrader når solen står på, og under -170 grader når det er mørkt, ifølge Space.com. Det er heller ikke noe magnetfelt eller atmosfære som beskytter mot kosmisk stråling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mikrober trenger ikke så mye beskyttelse, sier Margaret Race til vox.com.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er astrobiolog ved SETI - forskningsprogrammet som leter etter utenomjordisk liv.

Les også: USA vil sende første kvinne til månen innen fem år

Panspermia

Hvis mikrober kan overleve i en dvaletilstand i astronautavføring på månen, kan dette være interessant i et større perspektiv.

Panspermia er ideen om at mikroorgansime-liv kan spre seg i universet via asteroider, kometer og andre mekanismer. Mikrober kan følge med steiner som slynges ut i verdensrommet som igjen kommer til nye planeter, sannsynligvis lenge etterpå.

Verdensrommet er ikke akkurat vennlig innstilt til liv som vi kjenner det, men dette er en seriøs idé.

Hvis du vil ha en kjapp innføring, så kan du ta en kikk på PBS Spacetime-videoen om panspermia-ideen under.

Artikkelen ble først publisert av forskning.no.