Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Bak ses Longyearbreen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
– Longyearbyen blir raskere varm enn noen annen by på jorden
Et varmere Arktis bidrar til tydelige endringer i klimaet på Svalbard.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er sannsynlig at Longyearbyen på Svalbard opplever høyere temperaturøkninger enn noen som helst annen by på jorden, ifølge et CNN-intervju med Inger Hanssen-Bauer, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt og redaktør for en ny rapport om Svalbard.
Ifølge den nye rapporten forventes gjennomsnittstemperaturen i Longyearbyen å stige med mellom 7 og 10 grader ved slutten av dette århundret. Og nedbøren i området vil øke med 40 til 65 prosent.
Utfallet vil være avhengig av mengden globale CO2-utslipp.
Har steget 3.7 grader
De stigende temperaturene i Arktis reduserer dekket av is og snø. Ved at mørkere flater kommer til syne som følge av tiningen, blir en mindre andel sollys reflektert og mer solenergi absorberes i stedet.
Ifølge rapporten opplever Longyearbyen stadig flere dager med temperaturer over null grader.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen årlige gjennomsnittstemperaturen i Longyearbyen i år 1900 lå på minus 7,8 grader, ifølge Hanssen-Bauer. Og siden har den steget med 3,7 grader.
Det globale gjennomsnittet ligger på rundt én grad.
– Alle fremskrivninger viser at dette vil fortsette, sier hun til CNN.
Les også: Mars blir den 100. måneden med temperatur over normalen på Svalbard
Mer nedbør
Ved slutten av forrige århundre lå Longyearbyens årlige nedbørmengde på rundt 200 millimeter, ifølge Hanssen-Bauer. Men bare i løpet av de siste tiårene har byen oftere opplevd daglige mengder regn på 50 millimeter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenCNN skriver om hvordan tiningen av permafrost får konsekvenser for bosatte områder, der hus er bygget på slik grunn.
Det nye klimaet fører til at tresøylene bygningene står på kan bli våte og begynne å råtne. Dette bidrar til å destabilisere husene og kan skape skader på eiendom.
Artikkelen fortsetter under annonsenKlimaendringene får også konsekvenser for dyrene som er vant til et kaldere klima, samt at dette kan redusere tilgangen på mat. Også faren for snøskred øker i takt med endringene på klimaet.
Og verdens globale frøbank, eller «dommedagshvelvet», som ligger langt inn i fjellet like utenfor Longyearbyen, er også utsatt for klimaendringene. Etter en vannlekkasje i 2016 ble det senere foretatt utbedringer av hvelvet, som et sikkerhetstiltak mot det utsatte klimaet.
Les også: «Norge»: Luftskipet som skapte polarhistorie
– Kan doble CO2 i atmosfæren
Smeltingen av permafrosten kan bidra ytterligere til den globale oppvarmingen.
– Permafrost holder på en enorm mengde karbon. Det er nok til å fordoble mengden karbondioksid i atmosfæren, sier Frans-Jan Parmentier, en arktisk klimaforsker som utfører forskning på en stasjon like utenfor Longyearbyen, til CNN.
Parmentier mener det er viktig å redusere utslippene fra menneskeskapte drivhusgasser for å forhindre ytterligere utslipp av karbon.
