Avviser Ernas plan for barna i fangeleire

IS skal være militært slått, men Lama Fakih mener europeiske land har ansvar for å rettsforfølge fremmedkrigerne som har kjempet for IS.

– De ble jo radikaliserte i sine hjemland, påpeker Fakih blant annet.

Hun leder Beirut-kontoret til menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW), og har tidligere studert rettsprosessene mot IS-fangene i Irak etter at gruppen var nedkjempet der i slutten av 2017.

Da ABC Nyheter møtte Lama Fakih i Oslo, hadde de kurdisk ledede SDF-styrkene to dager tidligere erklært at terrororganisasjonen siste områder – nær Baghouz – var frigjort.

– Jeg er glad denne undertrykkende gruppen ikke lengre styrer over millioner av mennesker. Men det er fortsatt mye å bekymre seg for – fra et menneskerettighetsstandpunkt, sier hun.

Spørsmål om vilje

Ett problem er at tusenvis av barn og kvinner nå befinner seg i ulike leire, noen av dem enker etter drepte europeiske IS-krigere.

Norsk 14-åring rekruttert av IS, ifølge amerikanske myndigheter

LES SAKEN

– Enkelte europeiske land vil at barna skal komme tilbake for å bli rehabilitert og reintegrert, sier Fakih og viser til at Russland allerede har hentet hjem over hundre barn, Frankrike noen få, mens Tyskland jobber med å få det til.

– Der det er politisk vilje, der er det mulig å få til, mener hun.

– Men det er en utfordring i tilfeller hvor barna er sammen med sin mor, og vil være sammen med henne, mens det ikke er noen planer om å hente moren hjem. Vi anbefaler at utenlandske kvinner i Syria blir repatriert og stilt for retten hvis de er mistenkt for noen forbrytelser.

Tror Norge vil ha dem i leire

Den norske statsministeren Erna Solberg mener barna og foreldrene eventuelt må komme seg til en konsulær stasjon for få hjelp. Lama Fakih mener det er et umulig krav i praksis.

– De sitter jo fanget, de kan jo ikke dra til den nærmeste norske utenriksstasjonen for å plukke opp reisedokumenter og dra, påpeker HRW-lederen.

– Jeg tror heller ikke norske myndigheter ønsker at de skal forlate leirene for så å reise hvor de vil.

Barneminister Ropstad er taus om norske «IS-barn» i nød

LES SAKEN

– Kvinnene og barna befinner seg nå i leire hvor humanitære organisasjoner og FN er til stede. Enkelte har allerede reist.

Hun mener norske diplomater kan reise til leirene, men sier at andre er villige til å bistå hvis det er umulig.

– Hvis norske diplomater ikke ønsker å dra til slike leire, kan disse organisasjonene ordne med DNA-prøver eller avhør. Men som sagt, det må finnes en politisk vilje.

– Alle skjønner at dagens situasjon ikke kan vedvare. De kan ikke bli oppdratt av SDF, de demokratiske syriske styrkene, og heller ikke i friluftsfengsler hvor de blir stigmatiserte og nektes adgang til utdannelse. De vil heller ikke bli rehabilitert på noen måte. Noen av dem er spebarn.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyser at tallene på norske statsborgere ikke har endret seg etter at Baghouz ble inntatt. Det er fortsatt snakk om 30-40 personer, hvorav 10 kvinner.

Det beste alternativet

Rettssystemet er i dag ulikt innenfor Syrias grenser. I de kurdiske områdene med lokal administrasjon har en begynt å rettsforfølge mistenkte IS-kjempere, selv om det juridiske systemet har stopre svakheter.

Men det gjelder ikke tusenvis av fremmedkrigere, hvorav noen er europeiske statsborgere.

Redd Barna ber europeiske land hente hjem IS-kvinner og barn

LES SAKEN

– De ber landene om å ta dem tilbake. Det støtter vi, sier HRW-lederen.

– Slik det er nå etterforskes ikke disse fremmedkrigere. De lokale myndighetene sier at de ikke har kapasitet, og domstolene er heller ikke utstyrt for rettssaker mot dem.

Lama Fakih aksepterer at det vil være svakheter ved å stille dem for retten utenlands, blant annet siden det vil være vanskeligere for vitner å delta.

– Men det er et bedre alternativ enn at de blir holdt fanget uten noen rettergang, slik situasjonen er nå. Det er stor usikkerhet rundt hva som vil skje i Nord-Syria etter at kalifatet er borte. Det spekuleres i at syriske myndigheter vil ta tilbake kontrollen, sier hun bekymret.

Advarer mot ny radikalisering

Hvis lite eller ingenting skjer med behandlingen av de som sitter i ulike fangeleire, så frykter menneskerettighetsorganisasjonen for følgene. Én vil kunne være økt radikalisering og marginalisering, noe som kan føre til at en realtivt stor gruppe fanger slutter opp om IS.

– Ideologien til IS er ikke død. Kalifatet oppsto i Syria og Irak, men IS prøvde å utføre operasjoner i hele verden.

HRW har gitt ut flere rapporter om situasjonen i Irak. Her har tortur blitt brukt for å tvinge fram tilståelser, fremfor reelle bevis og vitnemål. Det er en utstrakt bruk av dødsstraff, og falske anklager florerer. Til tross for alvorlige svakheter er det likevel en bedring å spore i Irak.

På spørsmål om det ikke vil være et paradoks at fremmedkrigerne vil oppleve større rettssikkerhet under en prosess i Europa eller Nord-Amerika, enn de lokale IS-terroristene, sier Fakih at situasjonen er annerledes i Syria enn Irak etter at kalifatet ble fordrevet.

Norsk IS-kvinne: – Jeg ville flykte fra første stund

LES SAKEN

Men Fakih understreker at dommene i Irak fortsatt ofte kun baserer seg på en tilståelse som kan være fremskaffet under tortur, og hun ber om at norske myndigheter legger press på landet for å få endret denne praksisen.

Når det gjelder Syria ber HRW-lederen om at vestlige stater, som har jurisdiksjon over sine statsborgere enten de er fremmedkrigere eller ofre, om å hente dem og stille dem for retten i sine hjemland.

– Norge og andre vestlige land har et ansvar. Deres statsborgere ble radikalisert i hjemlandet, reiste til Syria og begikk overgrep. Myndighetene der sier at de ikke kan håndtere dem tilfredsstillende, så hvorfor skal ikke de vestlige landene – som er i stand til å håndtere det – ta ansvar?