Hvem er kineserne som drar til Norge?

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

For meg er det ikke så rart at kinesere som kommer på ferie til Norge er så ivrige, tar bilder av alt og kjøper ting spontant. Det er tross alt en velfortjent ferie, skriver Even Eide.

Stemmer: Even Eide
Praktikant ved generalkonsulatet i Guangzhou, Kina.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ofte når vi snakker om Kina ligger fokuset på gammel politikk, gamle generasjoner og stereotypier. Vi fokuserer på det ekstreme – spøkelsesbyer, spising av hund, hjernevask og gammel historie, men dette er ikke noe som kommer til å påføres Kina sin kommende generasjon av millenials.

Kinas millenialgenerasjon (født mellom 1982 og 2000) teller over 400 millioner og de er radikalt forskjellig den eldre generasjonen.

Svaret de gir på det spørsmålet vil være viktig for verden. Kineserne er allerede det mest utadgående folket, og er de som bruker mest på turisme – de er en gullgruve for oss. De kommer også til å endre alle markeder de går inn i, ikke ulikt hva den amerikanske babyboomgenerasjonen gjorde. De er mye mer kjøpesterke enn tidligere, og det er til dette markedet ambisiøse selskaper vil treffe så godt de kan.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De er åpne

De vokser opp med amerikanske TV-serier og filmer, og følger tett opp mot vestlig klesstil. Mange har også sett SKAM, og jeg ble kjent med folk som var blodfans – hadde Nora som profilbilde på WeChat og SKAM-cover som bakgrunnsbilde. Det var også kinesere som lærte meg at SKAM hadde blitt kopiert i Italia, USA og Spania – og de hadde selvsagt også sett disse.

Jeg ble sjokkert over åpenheten.

Før jeg dro til Kina hadde jeg på forhånd kjøpt bøker som jeg antok kom til å være sensurert her, for så å finne de i bokbutikken på universitet. Politikk er ett sensitivt tema, men det er ikke forbudt blant de unge. De diskuterer det forsiktig og sender hemmelige meldinger, bilder og koder over WeChat med sine meninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange av de født på 1990-talet har sett den kinesiske økonomien mer enn 20-doble seg. De har levd gjennom det kinesiske økonomiske mirakelet og sett hva landet har vært i stand til. De er i økende grad stolte, og jeg ser mye stilige nasjonale skatter vokse fram. Ett eksempel som jeg lærte gjennom en karaokekveld er programmet «The Rap of China», som hadde 100 millioner seere 4 timer etter de ble gitt ut, noe som knuser Game of Thrones – programmet vi i vesten ser mest på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les kommentaren: Kina og Norge - Handel og munnkurv

Mitt møte med de små keiserne

Jeg lærte først om de «små keiserne» når jeg ankom universitetet i Kina - University of Nottingham Ningbo China (UNNC). Jeg hadde latt meg sjokkere over den enorme arbeidskapasiteten kineserne viste, mange av mine kinesiske venner kunne sitte så lenge som 300 timer per måned å studere. Vi så ofte mange av de sittende å studere på lørdager når vi (de europeiske studentene) var på vei til pub. Jeg husker når jeg delte denne fascinasjonen under lunsj med to nederlandske venner å få i respons «du vet de her er bortskjemte, små keisere som betaler over 100 000 renminbi per år for å få studere her?».

Grunnen til at de blir kalt små keisere er på grunn av ettbarnspolitikken, som ble innført i 1979, og har ført til en familiestruktur som utgjør 4 besteforeldre per 2 foreldre per 1 unge. Den ene ungen har oppmerksomheten fra 6 forsørgere. Jeg så ofte at de hadde Mac og iPhone, men skjønte fortsatt ikke hvorfor de studerte så utrolig mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg spurte den kinesiske vennen min Yi Ning akkurat det samme spørsmålet: «det her er ingenting sammenlignet med VGS, jeg er faktisk veldig fornøyd med universitetet – jeg kan sitte hvor jeg vil, spise når jeg vil å sånn». Det hun refererte til når hun nevnte VGS var Gaokao-testen, som er den store testen som avgjør livet til kineser. Denne testen er det livet handler om frem til den over, flere av mine kinesiske venner forteller meg de begynte allerede i en alder av 3-4 år å lære engelsk i ett forsøk i å karre til seg en liten fordel i kampen mot millioner av andre studenter som jobber like minst hardt. Når jeg i Norge som ungdom var på overnattingsbesøk er jeg sikker på at min kinesiske motpart studerte.

Det her helt enorme presset hjelper lite ettersom barna har en tilleggsbyrde: det er de som er fremtiden til sine foreldre og besteforeldre. Dette er noe som er tradisjon i Kina, og som var gjennomførbart på grunn av mange unge sammenlignet med gamle (forventet levealder i 1949 var omtrent 35 år), men i dag er det vanskelig å se for seg at kapasiteten er der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sannheten er at disse «unge keiserne» er under ett ekstremt press – kom deg inn på en god skole, ha suksess, gift deg og ha barn, og deretter forsørge familien din – og dette skal helst være gjort før du er 30. Samtidig som dette fikk alle de kinesiske vennene mine jeg har spurt ikke lov til å ha kjæreste før de fullførte den store testen (gaokaoen), og de fortalte at etter det begynte ett endeløst mas av familie: «har du funne kjæreste enda?». For mange gikk denne overgangen greit fordi de hadde hatt hemmelige forhold på VGS, der de møttes på biblioteket og satt ved siden av hverandre og studerte. I ett tilfelle ble jeg fortalt om noen som hadde ett hemmelig møtepunkt som kameraene på skolen ikke traff.

De kineserne jeg studerte i lag med på UNNC var mange der på grunn av mindre gode resultat på gaokaoen, det var tross alt ett privatuniversitet. Xixi, en god venn av meg, fortalte meg hvorfor det gikk så dårlig. Han sa han følte seg dårlig og så stressa at han ikke klarte å tenke. Alt han ville ha var litt komfort fra moren, og når han brøt sammen framfor moren endte hun opp med å slå til han. Det verste av alt er at Xixi fortalte meg at han forstod hvorfor hun gjorde det. Han er familien sin fremtid, og foreldrene har ofret alt for han, og nå er det på tide skape fremtiden.

Så for meg er det ikke så rart at kinesere som kommer på ferie til Norge er så ivrige, tar bilder av alt og kjøper ting spontant. Det er tross alt en velfortjent ferie.