– Vi kan ikke forby ytringer vi ikke liker

VIDEO: Se deler av Sanners tale her.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jan Tore Sanner tok et oppgjør mot hatefull kommentarer på nett. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

GARDERMOEN (ABC Nyheter): Hatet og mobbingen på nett var tema da Jan Tore Sanner åpnet Høyres landsmøtes andre dag. I sin tale om fornyelsen av partiets prinsipprogram, hentet han fram utviklingen som er skjedd i årene siden siste programmet ble fornyet.

– Et annet trekk ved samfunnsdebatten er at det har blitt lettere å spre hatefulle ytringer og å mobbe på nett. Dessverre har det blitt dagligdags å stemple andre som landsforrædere og quislinger. Og hver dag opplever mange, ikke minst barn og unge, hets og nedsettende kommentarer på nett, sa han til landsmøtet på Gardermoen.

Fredag la statsminister Erna Solberg ut en Facebook-status i sympati med massakren på New Zealand. Denne måtte hun slette på grunn av massivt muslimhets.

Kunnskaps- og integreringsministeren slo fast at det er lettere å sitte hjemme foran PC-skjermen, eller på smarttelefon dele kommentar med hatsk karakter, enn å gi dem ansikt til ansikt eller i et leserbrev i lokalavisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sanner viste til at i de i partiet er tydelige på at et sterkt vern av ytringsfriheten er en forutsetning for et levende demokrati.

– Vi skal stå i første rekke i kampen for en åpen og fri samfunnsdebatt. Samtidig må vi tåle å bli utsatt for ytringer de er sterkt uenig i. Og at ytringer som provoserer må tåles.

Ble skremt: Hets skremte Tvedt – skygget unna sosiale medier

Demokratiet er avhengig av at folk skal klare å prate sammen, sa Sanner, spesielt om de vanskelige tingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må ikke, og kan ikke, akseptere at polarisering og hat undergraver demokratiet vårt. Vi kan ikke akseptere at unge mennesker ødelegger hverandre gjennom hets og mobbing på nett.

Politikere har et ansvar for å ta til motmæle. Å stille kritiske spørsmål samtidig som de viser at det ikke er ekstreme, men moderate løsninger som fremmer et samfunn bygget på tillit og samhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke forby ytringer vi ikke liker.

– Men som politikere, som foreldre og som medmennesker skal vi aldri akseptere at unge og nye stemmer i samfunnsdebatten trues eller skremmes til taushet, sa Sanner til applaus fra salen.

Ytringsfrihet under press: Sametingspresidenten: – Netthets rammer samers ytringsfrihet

Falske nyheter

Statsråden og partiets nestleder var før dette innom utviklingen av nyhetsstrømmene i sosiale medier. Om falske nyheter. I strømmen sauses nyheter sammen med nyheter fra redaktørstyrte medier med innhold fra nettsider, podkaster og annet uten et tydelig redaktøransvar.

– I stadig flere tilfeller utsettes vi for bevisst feilinformasjon eller falske nyheter. «Lik og del»-kulturen gjør at både informasjon og desinformasjon kan spres lynraskt.

Sanner viste til en svensk forskningsrapport som slår fast at en av tre nyhetsartikler om det svenske valget i fjor høst kom fra nettsider som med viten og vilje spredte desinformasjon og falske nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette mener han er en utvikling som svekker tilliten i samfunnet, og som i ytterste konsekvens utfordrer demokratiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis vi ikke kan stole på nyhetene, hvorfor skal vi stole på journalister eller på politikere? Hvordan skal vi som velgere kunne ta informerte valg dersom vi ikke vet hva som er riktig og hva som er galt? Hvordan løse dette? Å forby falske nyheter, hjelper ikke. Nye reguleringer løser heller ikke utfordringene, slo han fast.

– Og når politiske reguleringer rett og slett ikke virker, så blir politikere på venstresiden rådville.

Studie: Falske nyheter om falske nyheter

Sterkt samfunn

Sanner har tre forutsetninger for å skape et samfunn som er sterkt og har selvstendige borgere.

– Den første forutsetningen er at mennesker vises tillit og gis frihet. Den andre forutsetningen er at makten, både den politiske og økonomiske, ikke samles hos få, men at den spres på mange og plasseres så nær den enkelte, familien og lokalsamfunnet som mulig.

– Den tredje forutsetningen er kunnskap. Kunnskap hjelper oss med å navigere i strømmen av mer og mindre pålitelig informasjon. Den hjelper oss å reflektere kritisk, og til å stille de riktige spørsmålene.

Unge rammes: Unge unngår debatter på nett

Mindre på Twitter: Få Twitter-brukere sprer desinformasjon