SV krever enda strengere regler for inkasso

Kari Elisabeth Kaski (SV) er en av tre representanter bak forslaget som skal hindre urettmessig innkreving av inkasso. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Kari Elisabeth Kaski (SV) er en av tre representanter bak forslaget som skal hindre urettmessig innkreving av inkasso. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingspolitikere vil legge mer ansvar på banker som gir usikrede lån og som kjøper inkassotjenester. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med ni punkter håper Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen og Sheida Sangtarash

å få bukt med urimelig innkreving av gjeld. De tre SV-politikerne fremmet tidligere denne uken representantforslag i Stortinget for å engasjere de andre partiene i nasjonalforsamlingen.

Kaski sier til ABC Nyheter at hun er ved godt mot, og håper på å få gjennom en del av forslagene.

– Fordi det er kommet så mange saker gjennom det siste halvåret. Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til denne veksten og de urimelige utfallene det har hatt, sier hun.

Her kan du lese hele forslaget

Kaski forklarer at det er stor interesse blant flere partier om å få bukt på problemstillingen, og at det derfor er håp om å få strammet inn.

Må ta ansvar

Ett av forslagene tre politikerne har fremmet er at lånegivere som gir usikrede lån selv må ta ansvar. Altså at de ikke skal kunne selge gjelden til selskap som lever av å kreve inn gjeld.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er forslagene:

* Stortinget ber regjeringen gjennomgå ulike gebyrer som påløper i forbindelse med rettslig inndrivelse av gjeld, og vurdere hvordan disse kan senkes og gjøres mindre belastende og rimelige for debitor.

* Stortinget ber regjeringen raskt sette i verk tiltak som er nødvendige for å regulere ned nivået på maksimalsatsene som kan drives inn i forbindelse med inkassovirksomhet.

* Stortinget ber regjeringen utrede en nedre grense for krav som kan tvangsinndrives gjennom tvangssalg av fast eiendom eller borettslagsandel, eller en regel om at det må være et vilkår om forholdsmessighet mellom behandlingen og kravets størrelse.

* Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å pålegge egeninkasso for usikret gjeld som gis etter en forenklet kredittvurdering.

* Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot salg av fordringer for usikret gjeld som er gitt etter en forenklet kredittvurdering.

* Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre reglene for tvangsinndrivelse slik at det åpnes for at namsmannen kan avvise bagatellmessige krav.

* Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for, og komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en beløpsgrense for hva som kan tvangsinndrive,s og åpne for at små krav mot enkeltpersoner kan samles opp for å nå denne beløpsgrensen før de kan tvangsinndrives.

* Stortinget ber regjeringen følge opp forslag fra utredningen «Regler om kreditmarkedsføring» fra 2016 om å forby andre fordeler (lokketilbud) for å ta opp usikret kreditt.

* Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til hvordan egenandeler i helsevesenet kun skal håndteres som egeninkasso og at slike misligholdte gjeldsposter må unntas fra krav om tvangssalg av bolig.

– Det stemmer, vi mener de selv må ta ansvar.

Kaski forteller at det er vekst i antall saker som tas til namsmannen. Og at embetet blir sittende med småkrav hvor de blir sittende med ansvaret for.

Hun sier at det kan spekuleres i om tas dit fordi større ris bak speilet.

Finansministeren bekymret: Siv Jensen: – For mye forbrukslån kan bli et samfunnsproblem

– Forbrukslån er et marked i vekst, og som har vokst gjennom mange år. Selv om det er kommet flere reguleringer og innstramninger er det et område vi må fortsette å regulere og ta tak i. Markedet er en risiko for norsk økonomi. Her snakker vi om store konsekvenser for enkeltliv og skjebner når man bygger opp gjeld som blir uhåndterbar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gjeldsregisteret ikke nok

Forslaget har vært under utarbeidelse over tid. De har hatt møter med forbrukerorganisasjoner og med banker for å få innspill på hvordan markedet foregår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Business as usual: DNB vil fortsette med forbrukslån til unge kunder

Nå håper de det vil komme flere innspill gjennom stortingsbehandlingen. Det er, sier Kaski, et behov for å gå gjennom hele bransjen og se på hvordan den kan reguleres ytterligere. Forhåpentligvis vil kunnskapen bli større.

Utlånsbransjen venter på at gjeldsregisterne skal etableres, slik at det blir lettere å kontrollere den finansielle historikken til lånsøker. Det er tidligere kommet fram at mange som søker om lån i dag lyver om hvor mye lån de har.

En tanke er at registeret vil bidra til å dempe utlån og bidra til regulering av markedet og i så måte få bukt med problemet.

– Nei, vil ikke få bukt med problemene. Det vil være viktig. Det vil nok ikke være tilstrekkelig både med tanke hva slags gjeld som registreres; men vi snakker om mange krav som utvikler seg til tvangssalg av hus. Det kommer ikke inn i registeret. Sammenhengen mellom det man har skyldt og den ytterste konsekvensen er stor. Det vi foreslår her er andre viktige grep som må tas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekymring: Regjeringen urolig over forbrukslån – kaller inn bankene

Mange gode forslag

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet var tidlig ute med å vise sin begeistring over forslagene i sosiale medier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jensen sier til ABC Nyheter at særlig punkt én er veldig aktualisert i disse dager, siden det er nedsatt et arbeidsutvalg som jobber med inkassoloven. I dag oppleves inkassosalærene for høye.

– Men det viktig å understreke at ikke alle inkassobyrå bombarderer namsfogden med krav - det rundt fem-seks som gjør det. Noen bruker dette veldig hissig, noen ikke. Vi må vokte oss for å si at alle inkassobyråene er like - for det er de ikke, sier Jensen.

Tilbudene flommer på: Lånetilbudene hagler inn – igjen

Jensen mener at en måte å få orden på kostnadene til forbrukerne er å dele ansvaret for inkassosalæret mellom utlåner/butikk og låntaker/kunde, slik Konkurransetilsynet har foreslått. Utlåner og butikker velger inkassobyrå, ved å måtte ta halvparten av salæret vil kunne motivere til å velge de som ikke har makssalær.

Jensen har et håp om at representantforslaget kommer til utredning. For å se om det er noe i forslagene.

– Samtidig blir det stadig enklere å gjøre kredittvurdering med gjeldsregisteret, og kan derfor stimulere til bruk av dette.