Russergate 45 år etter Watergate ?

Donald Trump sammen med sin kone Melania Trump.
Donald Trump sammen med sin kone Melania Trump. Foto: Manuel Balce Ceneta / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan ikke utelukkes at Donald Trump skal få sin Russergate, tilsvarende Watergate., skriver ABC Nyheters USA-kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens president i USA Donald Trump, har svekket troverdighet. Det hadde også presidenten Richard Nixon, som ble presset til å trekke seg i 1974. Prosessen som kan føre til riksrett og eventuelt presidentens fall, ser ut til å være en forberedelse til en riksrettssak mot president Trump. Lederen for justiskomiteen i Representantenes hus, Jerry Nadler sendte nylig 81 brev til personer og instanser som sitter inne med informasjon som kan gi justiskomiteen grunnlag for å vurdere om presidenten bør stilles for riksrett. Nadler ønsker så mye informasjon som mulig om alle sider av Trumps liv og virksomhet.

Riksrett er en lang og omstendelig prosess som ingen kan vite hvordan ender. Det er ingen domstol, det er en politisk prosess som lett kan komme til å følge partipolitiske linjer. Det er derfor viktig hvem som har flertallet i Kongressens to kamre, Representantenes hus og Senatet. Ved mellomvalget i november i 2018 overtok opposisjonspartiet Demokratene flertallet i Representantenes hus, mens republikanerne, beholdt flertallet i Senatet. Det er Representantenes Hus som skal bestemme om det skal innledes riksrettssak eller ikke, mens det er Senatet som skal avgjøre om presidenten skal bli dømt eller ikke. Og i Senatet er det republikansk flertall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Justiskomiteen vil starte sin egen etterforskning, samtidig som justisdepartementets etterforskning pågår med full styrke i regi av den tidligere FBI-sjefen Robert Mueller. Den ventes å bli trappet ned om kort tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mangler bevis

Muellers oppgave er å finne ut om president Trump og hans medarbeidere i eller utenfor Det hvite hus i valgkampen i 2016 deltok i et samarbeid med representanter for russiske myndigheter for å påvirke resultatet slik at Trump skulle vinne valget over motkandidaten Hillary Clinton, mens Nadlers justiskomites etterforskning vil bli bredere.

Nå vil Representantenes Hus vite om der også er andre forhold i Trumps politiske og forretningsliv som kan ligge til grunn for en riksrettstiltale mot presidenten.

I et intervju med den amerikanske TV-stasjonen ABC’s «This Week» i forrige uke sa Jerry Nadler at hvis det skal ha noen hensikt å opprette en riksrettssak mot presidenten, må det amerikanske folk først bli overbevist om at det vil være riktig og nødvendig å opprette en riksrettssak mot president.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og foreløpig har ikke demokratene nok bevis på det.

Prosessen med å overbevise startet mandag i forrige uke. Representantene skal blant annet reise spørsmål om det har vært gjort forsøk på å forstyrre en fri og rettferdig rettsprosess, og om en påstått betaling av hysj-penger til to kvinner som skal ha hatt utenomekteskapelige forhold til Trump. De skal også se etter mulige ekstrainntekter som Trumps kan ha hatt i tillegg til hans lønn som president. Og de skal se etter mulig innblanding i saker som kan ha gått ut over presidentens fullmakter når det gjelder blant annet sikkerhetsklareringer og mulige spørsmål om samarbeid med russiske agenter under valgkampen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ser nå ut til demokratene i Representantenes hus særlig vil undersøke nærmere påstandene fra Trumps tidligere personlige sakfører, av de forklaringene som Trumps såkalte «fikser» Michael Cohen har gitt til funn som politiet har gjort i razziaer i Cohens hjem, i hans kontor og et hotellrom han disponerte. Presidenten rykket ut med en rekke benektelser, og hevdet at Cohen er en notorisk løgner. Han snakket åpent ut om sin virksomhet for Trump, som han mener har kommet med en rekke løgner. Cohen beskylder Trump for en rekke løgner under sine forklaringer for Kongressen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump hevder Cohen hevnet seg

Cohen er nylig dømt for betydelige brudd på straffeloven, og ifølge Trump kunne det være grunn til å tro at Cohen ga sine svært negative karakteristikker av Trump som en hevn fordi Cohen hadde sagt under avhørene at det ulovlige han hadde gjort var etter oppdrag fra presidenten.

Dersom denne saken nå skulle bli ført videre og nærme seg en riksrettssak, vil saken bli administrert av justiskomiteen under Jerry Nadlers ledelse, og hans oppgave ville fra starten være å finne bevis for Cohens påstander og karakteristikker av Trump var sanne, slik at det ville være grunnlag for riksrettssak mot presidenten.

I denne fasen synes forberedelsene til en riksrettssak å være en kamp for å overbevise folk flest om at Cohen fortalte sannheten om Trump og hans virksomhet, selv om Trump igjen og igjen sa og tvitret at «Cohen er en dømt løgner» og er derfor ikke troverdig.
I november 2018 tilsto Cohen at han hadde løyet overfor en senatskomité om arbeidet med å bygge et «Trump Tower» i Moskva. I desember 2018 ble Cohen dømt til tre års fengsel og betale en bot på 50.000 dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis det nå nærmer seg riksrettssak i Washington, er det ikke unaturlig å se tilbake til Washington i 1972, da noen gjore innbrudd i det demokratiske hovedkontor i Watergate-bygningen i Washington, og Nixon bidro til å forsøke å dekke over at innbryterne tilhørte det republikanske partiet. Kongressen valgte å innlede riksrettssak mot Nixon.

Han valgte å trekke seg, fordi han trodde han ville bli dømt når riksrettssaken ble flyttet over til Senatet for avgjørelse.

Veteranjournalist Tom Brokow som da var i NBC News i 1970-årene, hadde den 7. mars i år i NBC News et tilbakeblikk i New York Times om forholdene da og nå Tom Brokaw: What Trump and Nixon Share

Likheter og forskjeller

Brokaw viser til situasjonen i dag og minner om sannheten i et gammelt, fransk ordtak om at «jo mer som forandres, jo mer forblir likevel uendret». Både president Nixon og Trump hadde medarbeidere som var innblandet i skandaler, og begge presidentene hatet pressen, som Trump har kalt «Folkets fiende». Og begge presidentene hadde problemer med myndighetene om sin private økonomi, og Trump har aldri gitt offentligheten tilgang til sin selvangivelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men de to har også ulikt syn på enkelte forhold. President Nixon var i motsetning til Trump en globalist som så positive muligheter internasjonalt. Gjennom Kissinger som sikkerhetspolitisk rådgiver og deretter som utenriksminister, åpnet Nixon for dialog med Kina og innledet nedrusting med Sovjetunionen, og han trappen ned krigen i Vietnam. Samtidig fikk Nixon Kongressen til å bevilge 100 millioner dollar til en «Krig mot kreft», og han etablerte en etat for miljøvern, hvilket hadde vært svært unaturlig for Trump å gjøre. Både Nixon og Trump er blitt utsatt for den nådeløse etterforskningen fra justisdepartementet.

Navnet Watergate er blitt hengende ved Richard Nixons skandale og fornedrende avgang i 1974.

Det kan ikke utelukkes at Donald Trump skal få sin Russergate, tilsvarende Watergate.