Tilsvar: Misvisende om meldeplikt til EU

Daniel Bjarmann-Simonsen (H) er statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

Vi lever av å selge det vi lager og kan til verden – og mest av alt Europa. Derfor er det viktig for regjeringen at vi får tidlig kunnskap dersom andre EU/EØS-land planlegger å innføre regelverk som kan ha innvirkning på norske bedrifter og arbeidsplasser. Den såkalte meldeplikten som saken gjelder, handler nettopp om det. Påstander i flere medier om at nye regler rokker ved det norske folkestyret, er en grov feilinformering.

ABC Nyheter fremstiller dette i en artikkel som om avisen har gjennomskuet en skummel plan om å frata norske folkevalgte myndigheten til å ta beslutninger, til fordel for EU. Det eneste avisen har avdekket, er at den på ingen måte har forstått hva dette dreier seg om.

Regjeringen ønsker å sikre at dersom land i EU/EØS lager nytt regelverk for tjenestebedrifter, så må de sende det på høring. På den måten kan vi i forkant fange opp forslag som er i strid med lovverket, tjenesteloven i Norges tilfelle, før de blir gjennomført i regelverk. Denne høringen kalles for en meldeplikt og eksisterer i dag for alle EU/EØS-land, men fungerer dårlig. Målet er å forbedre den.

Høring av saker er ikke noe nytt i norsk demokrati og forvaltning, men en helt vanlig øvelse. Alle saker som legges frem for Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, har i dag krav om at de skal være forsvarlig saksbehandlet og vært på høring før de legges frem for folkevalgt behandling. Dette er nettopp for å sikre at sakene folkevalgte organer behandler er godt forankret og kvalitetssikret – og ikke minst lovlige.

Endringen i den såkalte meldeplikten er kun snakk om teknisk forbedring av en ordning som allerede eksisterer for noen tjenesteområder. Den gjelder ikke for arbeidsretten, sosialtjenester, helsetjenester, finansielle tjenester og transporttjenester. Den gjelder heller ikke for offentlige anbud, slik Nationen hevder på kommentatorplass. Det den blant annet gjelder for er arkitekttjenester, turisme, ingeniørtjenester, regnskapstjenester, for å nevne noen.

I Norge har vi tradisjonelt lite reguleringer av tjenester, men nordmenn og norske bedrifter møter stadig vekk nasjonale restriksjoner i andre europeiske land. La oss ta et tenkt eksempel.

En norsk reiselivsbedrift livnærer seg på å ta med norske turister på vintur til Frankrike. Plutselig får bedriften din beskjed fra franske myndigheter at du ikke har lov til å drive denne tjenesten fordi du ikke har bestått en prøve i vinsmaking av viner i Burgund. Dersom dette skulle skje i virkeligheten ville ordningen måtte blitt notifisert/hørt. Slik ville Norge, andre EØS-land og EU-kommisjonen kunne protestert før regelverket ble innført i Frankrike. Slik kan vi tidlig fange opp regler som ville vært ulovlige i landene våre, før de vedtas og gjennomføres. En demokratisk sikkerhetsmekanisme for å sikre at nye regler er i tråd med eksisterende lover, ganske enkelt. Det er det saken handler om. Ikke spesielt autoritært eller udemokratisk, bare praktisk.

Sammen med demokratier som Island, Liechtenstein, Tyskland, Frankrike, Nederland, Spania og Tsjekkia, jobber vi for å utvikle en god og forbedret måte å gjøre disse høringene på. En måte som ikke skal overstyre nasjonal lov eller kommuner/fylkeskommuners mulighet til å utforme lokale lovlige regler. Her er vi altså helt på linje med andre land og organisasjoner som har reagert på tidligere forslag i saken. En måte som sikrer åpenhet om planlagte regelendringer, og som dermed gir oss tidlig mulighet til å gripe inn mot ulovlige endringer som hindrer norsk næringsliv å kunne konkurrere i EU/EØS, før regelen vedtas. Det er bra for norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Det jobber regjeringen for. Det vil vi fortsette med. Noe annet ville være oppsiktsvekkende.