Rjukan. Tinnsjøfergen «Hydro» synker i 1944. Her fra filmen «Helter i Telemark». Foto: Norsk film / NTB
Dagboknotater forteller ny historie om da «Hydro» ble senket: – Jeg håper moren min tilgir meg
Lisbeth Strømme deler morens dagboknotater om da hennes far overlevde senkingen av D/F «Hydro». – Viktig å fortelle historien fra et nytt ståsted.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
20. februar i 1944: Tre norske sabotører er i ferd med å plassere to tidsinnstilte sprengladninger om bord i jernbaneferja D/F «Hydro» før den legger ut på Tinnsjøen i Telemark. Båten skal frakte en jernbanelast med produksjonsutstyr for tungtvann og restlageret av tungtvann fra Vemork.
Etter tre allierte militære operasjoner mot tungtvannsanlegget, hadde nazistene besluttet å flytte det til Tyskland. Til sammen befinner det seg 47 mennesker på båten. De aner fred og ingen fare.
Men så smeller det.
Ifølge vitner klarte sabotørene å sprenge hull i skroget, og frontpartiet på ferjen begynte deretter å synke. Den sank på 430 meter dypt vann med sin viktige last, der den fortsatt ligger i dag. Aksjonen kostet livet til 14 sivile nordmenn og fire tyskere, men kampen om tungtvannet var vunnet.
Markering og historie fra dagbok
Onsdag 20. februar var det 75 år siden D/F «Hydro» ble senket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Lisbeth Strømme (64). Foto: Privat
Lisbeth Strømmes (64) er barnebarnet til Carl Henry Gulldahl som overlevde senkingen. Hennes mor, Kate Gulldahl, skrev dagbok om farens opplevelse fra dagen da jernbanefergen gikk ned.
I forbindelse med 75-årsjubileet har Strømme bestemt seg for å dele utdrag fra morens dagbok.
– Min mor ville ikke ha noe av at dette skulle offentliggjøres, men jeg håper hun tilgir meg. Siden det nå er 75 år siden ferjen gikk ned, syntes jeg det var viktig å fortelle historien fra et ståsted som ikke er blitt fortalt før, sier Strømme til ABC Nyheter og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette var aldri et samtaleemne hjemme, og jeg var selv for liten til å få høre historien fra bestefar som gikk bort i 1963. Jeg har bare dagboken etter min mor.
I dagboken la Kate Gulldahl inn avrevne kalenderlapper fra frigjøringsdagene i mai 1945.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kate Gulldahls dagbok og kalenderlappene hun tok vare på da freden kom til landet. Foto: Privat
På lappen for 7. mai har hun skrevet «Rykter om fred.». På lappen for den 8. mai står det «Virkelig fred!», på den 9. står det «Jubel», og på Kristi himmelfartsdag 10. mai har hun skrevet «Glede».
Strømme har visst om morens dagbok i flere år:
– Men jeg visste ikke hva den handlet om. Det begynte søndag 20. februar 1944 på fastelavn. Min mor skriver at hennes far reiste tidlig til arbeid ved Rjukan stasjon og at han fikk så vidt sagt adjø til henne før han dro, forteller Strømme.
Les også: Kriget først mot nazistene, så tjente han millioner på okkupasjonen
Familie i uvisshet
Ifølge dagboknotatene var det en fin og solfylt dag.
Gulldahl skriver at hun kledde på seg, tok skiene fatt og reiste til fjells med kjæresten.
Kate Gulldahl skrev i sin dagbok om hennes fars opplevelser rundt senkingen av D/F «Hydro». Hun var da bare 17 år gammel. Foto: Privat
– Da hun kom hjem etter turen, stod det noen og ventet utenfor porten der de bodde. Min mor ble fortalt at de måtte gå opp til familien Bryns hus i Villaveien, for de hevdet hennes mor var der og hadde blitt syk. Beskjeden hun fikk var ment som en avledning til hva som virkelig hadde hendt. Men det endte med at hun til slutt fikk greie på at ferga var gått ned på Tinnsjøen, forteller Strømme.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Gulldahl skriver i dagboken at familien ble sittende hele ettermiddagen uten å få vite noe. Det var først senere på dagen at de omsider fikk den etterlengtede beskjeden om at faren var trygg og de kunne reise ned for å møte ham.
Da familien hadde kommet seg vel hjem, satte faren ned og fortalte med alvorstung stemme hva som hadde skjedd.
Les også: Andre verdenskrigs tøffeste kvinner
Ble dradd bakover mot propellen
I dagboken skriver moren følgende:
«Han fortalte litt om hvordan det hadde gått for seg. Han hadde sittet oppe i salongen da et drønn og en risting begynte. Han slo hodet bakover i veggen, og ikke lenge etter kom kapteinen og sa at vi synker - alle må redde seg. Pappa hadde kommet seg ut og ned på dekk hvor de holdt på å gå i livbåten.»
Faren kom seg om bord i livbåten og han måtte benytte seg av både flaks og heltemot for å komme unna kaoset som utspilte seg videre.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Carl Henry Gulldahl var om bord på fergen da den sank. Han klarte å komme seg i livbåten og fortalte senere om hendelsen til sin datter. Foto: Privat
«Da fergen krenget over, røk tauet båten hang i og den ble dradd bakover mot propellen. Pappa puffet båten i fra alt han kunne og vannet sprøytet inn i båten og omsider kom de klar av propellen. Hadde ikke tauet røket ville de ha sunket eller dradd med «Hydro» ned til bunns.»
De som var om bord i redningsbåten, begynte å trekke opp gjennomvåte og livredde mennesker opp fra vannet. Men det skulle ta enda to timer før hjelpen var på plass.
«Omsider kom de i land og de tok opp flere om bord som lå og svømte, og pappa heiv en del bagasje over bord for at det skulle bli plass til dem. Etterpå hadde han klatret opp til ei lita hytte hvor det var telefon og hadde sittet der og telefonert i to hele timer for å komme fram til Hovin.»
Artikkelen fortsetter under annonsenCarl dro senere opp til ene ferjeleiet der han ble møtt av Rjukan Dagblads redaktør, en avis som flere år senere ble del av Varden.
«Siden utpå kvelden hadde pappa blitt med opp til Mæl i en motorbåt og han var altså den første som kom fram og hjem. Redaktøren av Rjukan Dagblad hadde fått fatt i ham og pappa måtte jo fortelle det han visste.»
– Mange hjalp til, blant annet bøndene som hørte drønnet og observerte at ferja gikk ned. De reiste ut med båtene sine for å redde folk, en innsats de senere ble medaljert for, forteller Strømme.
(Saken fortsetter under)
Rjukan før februar 1944...... Fergen "Hydro" som sank i februar 1944 på Tinnsjøen. Motstandsbevegelsen senket fergen som fraktet tungtvann på vei til til Tyskland. 18 mennesker omkom, 29 ble reddet. Foto: Hydro / NTB scanpix
Senkingen av D/F «Hydro» skulle bli den andre tragiske hendelsen som rammet familien, etter at de i 1927 mistet både hus og eiendeler i et ras.
Dagen etter skipet hadde gått ned, var ikke Kate Gulldahl på skolen.
«Jeg var ikke på skolen i dag. Avisene skriver om ulykken og det er stor sorg på byen. 18 mennesker er gått med», skrev hun i dagboken.
Les også:
