Flere legemidler til behandling av lungekreftpasienter er godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter, men ikke tilgjengelige i det offentlige helsevesenet i Norge. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Lungekreftmedisinene som er godkjent i Europa, men ikke kan brukes i Norge
– Pasienter går glipp av sannsynligvis meget virksom medisin, sier overlege Odd Terje Brustugun.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Brustugun er overlege ved Drammen sykehus og leder av den nasjonale fagmedisinske interessegruppa Norsk lungekreftgruppe.
På sine nettsider har Norsk lungekreftgruppe publisert en liste med syv lungekreftmedisiner som av Beslutningsforum er besluttet ikke innført, kun delvis innført, eller ikke vurdert.
Dette har de gjort på bakgrunn av Legeforeningens etiske vurdering om at legene bør informere om tilgjengelige medisiner, selv om de ikke er tilgjengelige, melder Dagens Medisin.
– Trist for pasientene
Et av legemidlene på lista er Tagrisso. Før jul sa Beslutningsforum nei til å finansiere den livsforlengende medisinen til behandling av ikke-småcellet lungekreft med EGFR T790M-mutasjon.
«Merkostnaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår ligger sannsynligvis høyere enn det som kan anses som kostnadseffektiv behandling», ifølge metoderapporten til Statens legemiddelverk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBåde i Sverige og Danmark har det offentlige finansiert denne behandlingen i lengre tid. I Finland ble den nylig godkjent.
– Dette er veldig trist for de pasientene som kan ha nytte av behandlingen, uttalte Åslaug Helland som er overlege på Lungeprogrammet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter da.
Les mer: Lungekreftpasienter får ikke den livsforlengende medisinen Tagrisso
– Alt tyder på god effekt
Overlege Brustugen sier til Dagens Medisin at han tror legemiddel-nei er et større problem for lungekreft enn andre kreftområder. Blant annet kan dette forklares med at standardbehandling for lungekreft er lite kostbar og at lungekreft er en diagnose med mange smågrupper, mener han.
– Det gjør at datagrunnlaget blir lite og usikkerheten rundt effekt kan stoppe innføringen. Alt tyder på at legemiddelet har god effekt, men man har ikke det endelige fasitsvaret med totaloverlevelse. Denne risikoen for at det kanskje ikke virker så godt som man antar, gjør at pasienter går glipp av sannsynligvis meget virksom medisin, sier overlegen til Dagens Medisin.
Les også: – Vi må øke kunnskapen om lungekreft og få ned skyldfølelsen
