Fra bu til buss

– Det viktigste var hensynet til HMS, til smørernes helse og sikkerhet, sier Knut Nystad.

I 12 år, helt frem til i våres, var han smøresjef for det norske landslaget. Det var han som kom opp med ideen om en smørebuss. Han hadde sett noe lignende de 16 årene han var løper, trener og leder for collegelag i langrenn i USA og han hadde sett det i sykling.

– Vi var ikke først i langrenn heller, skyter sportssjef Vidar Løfshus inn.

– Svenskene kom med en trailer året før oss, da Gunde Svan var landslagstrener. Norske skiskyttere hadde en minivariant i form av en lastebil.

De siste årene har bussene kommet for alvor i langrennssporten. Sist vinter hadde ti langrennsnasjoner egne doninger. Dermed er ikke smørere lenger prisgitt buene arrangørene stiller til disposisjon.

Oversikt: Program for Ski-VM i Seefeld 2019

Ferdig pakket

Alle arrangører var ikke like villige til å bruke av sine begrensede midler på å gi smørerne et godt og sikkert arbeidsmiljø. Avtrekket var oftest så som så i trange rom hvor mange smørere jobbet med preparater som avga farlig gasser. Arbeidsmiljøet var rett og slett usunt, kanskje farlig.

– Det fikk vi gjort noe med i og med bussen som vi fikk konstruert etter våre ønsker og behov. Arbeidsmiljøet er blitt mye bedre. Smørerne, og deres familie, kan føle seg tryggere med tanke på eksponering for farlige partikler, det er ikke lenger sånn at de ofrer liv og helse i smørebua, sier Nystad.

Den norske smørebussen ruver i landskapet ved siden av den tyske.(Foto: Stein Erik Kirkebøen)

– Bussen har skapt kontinuitet, færre smørere slutter på grunn av dårlig arbeidsmiljø og belastning. Og siden kontinuitet er en suksessfaktor, er det viktig, legger Løfshus til.

– En annen stor fordel er at vi har alt i bussen. Når den kommer og parkerer på en arena, så er vi klare til å begynne å jobbe. Tidligere dro vi med oss hundrevis av skipar og tonnevis av utstyr som skulle pakkes ut og inn på hver arena. Det tok både tid og krefter. Den rullende arbeidsplassen har skapt et forutsigbart miljø som alle er stolte av. Smøretraileren bygger opp under vår identitet - det er vårt hjem ute på veien. Et felles samlingsted for prestasjoner, sier Nystad.

Aktuelt: Da langrennsløperne smurte skiene selv

«3-fot-syken»

Det tok selvfølgelig ikke lang tid før det gikk med langrennslaget som med enhver båteier, det fikk fort behov for noe enda større og enda bedre. I 2013 gikk drømmen i oppfyllelse.

– Vi dro til Valencia for å se hvordan motorsporten benyttet trailere. I arbeidet med trailer 2.0 tenkte vi, i tillegg til HMS, mer på å inkludere løpere og resten av støtteapparatet. Resultatet ble dagens smøretrailer med større utskyv, separate rom for pulver, lokal ventilasjon, og rom for avslapping, møter og sosialt samvær i 2. etasje. Testing har vist at luftverdiene er blitt meget gode. Vi ble friskmeldt av Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som vi hadde et tett og godt samarbeid med under byggingen av traileren, sier Nystad.

OL i Pyeongchang 2018 ble Knut Nystads siste mesterskap som smøresjef. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Aktuelt: God glid koster Norge minst ti millioner

Bommet uten buss

Men selv om ingen andre nasjoner har så stor buss som Norge og luften er renere og arbeidsmiljøet sunnere, så bommes det fortsatt bak de glinsende fasadene.

– Stort sett har vi veldig gode ski. Vi har hatt noen smørebommer - og de kommer igjen - men arbeidshverdagen for smørerne og alle andre er blitt bedre, sier Nystad.

– Men de største bommene i nyere tid kom i OL i Vancouver og i Sotsji, legger Løfshus til.

– Da var ikke traileren med, den sto igjen hjemme.

Aktuelt: Dette er ski-VM-bonusene: Lundby kan bli den store taperen

Samleside: Her finner du alle sakene om ski-VM

Smørebussen er på 110 kvadratmeter når fire elementer i første etasje er trukket ut. (Foto: Stein Erik Kirkebøen)