EU kjemper mot skatteunndragelse

Styremedlem i Nei til EU Ole Kvadsheim og leder i Ungdom mot EU Reidun Berntsen skriver at EØS-avtalen og EU fremmer skatteunndragelse i en kronikk 13. februar.

Det er paradoksalt når EU er blant de få aktørene som er aktive i arbeidet med å reformere dagens skattesystem, og sørger for at multinasjonale selskaper betaler sin rettferdige skatteandel.

Bakgrunn:

Som Kvadsheim og Berntsen bemerket blir omfanget av skatteunndragelse stadig større. Hvert år taper verdenssamfunnet rundt 500 milliarder dollar i skatteinntekter. Dette er penger som kunne gått til utdanning, helsetjenester og infrastruktur. I stedet går de i lommene til de rikeste.

Dette er ikke EUs feil, selv om Kvadsheim og Berntsen liker å skylde på EU; «takket være EUs frie flyt, kan man flytte kapital fritt til landet med de mest gunstige skattesatsene».

Hittil har EU ledet an kampen mot aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse.

Gjennom EUs direktiv for administrativt samarbeid på skatteområdet skal medlemslandene utveksle informasjon om hvilke skatteavtaler de har inngått med multinasjonale selskaper. Dette bidrar til å øke gjennomsiktigheten på skatteområdet slik at det blir vanskeligere å drive skatteplanlegging i skjul. Og gjennom bøtelegging av multinasjonale selskaper som misbruker sin markedsposisjon, sørger EU for at alle selskaper betaler sin rettferdige skatteandel. Dette har Apple, Starbucks, Google, Amazon, Fiat og nå nylig MasterCard, fått kjenne på.

Men EU stopper ikke der. Europakommisjonen har foreslått en digital skatt for å løse utfordringen med at digitale selskaper betaler mindre skatt enn tradisjonelle selskaper pga. manglende fysisk tilstedeværelse. Tanken er at digitale selskaper skal betale tre prosent skatt på omsetning i land hvor de tjener mer enn 7 millioner euro og har mer enn 100 000 brukere.

EU vil gå lenger, og det langsiktige målet er å endre totalt på dagens skattesystem og innføre enhetlig beskatning – en skattemetode som blant annet brukes i USA. I stedet for at datterselskapene skattlegges, vil selskapers totale inntekt i alle land skattlegges samlet. Ifølge flere studier vil dette fjerne problemene Kvadsheim og Berntsen refererer til, nemlig at selskaper flytter overskudd og gjeld til datterselskaper i land med de mest gunstige skattesatsene.

Selvfølgelig blir det vanskeligere for nasjonalstaten å bevare kontroll når kapital beveger seg over landegrenser. Det er nettopp derfor vi trenger handlekraftige institusjoner som EU. Hvis vi skal lykkes i arbeidet med å regulere/begrense den globale kapitalen er vi helt avhengige av felles skatteregler og samarbeid på tvers av landene.

Narrativet om at EU er et prosjekt for de rike, for selskapene og for høyresiden, falmer.

I kampen mot skatteunndragelse er EU en av de få aktørene som regulerer storkapitalen, beskytter de små og mellomstore og endrer på dagens urettferdige skattesystem.