– Pågangen til debattflatene er fortsatt stor

Men hva er tilstanden i den klassiske, redaktørstyrte papiravis-debatten? Dagsavisen har spurt et knippe debattansvarlige:

1. Er pågangen til avisas debattflater generelt på vei opp eller ned?

2. Hvilke temaer får dere flest innlegg om?

3. Hvor stor er interessen for leserinnlegg som lesestoff?

4. Hva slags posisjon har leserinnlegg i avisen, har det høy status internt?
Har det en endret status?

5. Hva er tendensen i hvem som skriver til der: Menn eller kvinner, unge eller gamle?
Og skriver de på oppdrag/vegne av noen, eller som privatpersoner – elite eller Folket?

6. Fra hvilke kilder prioriterer dere stoff?

7. Jobber dere aktivt med rekruttering, altså hente inn nye stemmer? I så fall hvor fra?

8. Er du som debattredaktør bekymret for debattklimaet og for den generelle
meningsbrytningen? I så fall, hvorfor?

9. Hvilke grep kan best sikre at leserinnlegget overlever papiravisen?

Erik Tornes, Debattredaktør, Aftenposten:

1. Pågangen til debattflatene er fortsatt stor. Jeg vil anslå at vi mottar 70–90 innlegg og kronikker til vurdering på en vanlig dag. Dette er omtrent på samme nivå som for 10–12 år siden.

Erik Tornes

2. Temaene avhenger i stor grad, og kanskje i større grad enn tidligere, av det aktuelle nyhetsbildet.

3. Innleggene og kronikkene leses godt, de er ofte blant Aftenpostens mest leste saker og de setter dagsorden.

4. Internt i Aftenposten er det stor interesse for debatt, og da spesielt hvordan debattredaksjonen kan bidra til å gjøre reportasjer og nyhetssaker enda bedre. Ofte er det jo slik at poenger i en nyhetssak utdypes i en kronikk, eller det kan være at debattinnlegg gir nyhetssaker.

5. Vi har for få kvinner, for få unge, for få eldre, for få folk flest, for få utenfor Oslo-området. En del av debattplassen går til tilsvar, ofte ledere eller organisasjoner som er blitt kritisert i vår avis og som derfor har presseetisk rett til å få svare. Men det er flere kvinner enn tidligere. Vårt mål er 40 prosent.

6. Mål: Så bredt som mulig, så få gjengangere som mulig, så mange nye kilder som mulig. Men det må være relevante kilder i de debattene vi prioriterer.

7. Ja, det gjør vi i flere forskjellige miljøer. Det vil jo igjen ofte avhenge av hva som er aktuelle debatter og problemstillinger. Generelt: Vi inviteres ofte til organisasjoner, høyskoler og universiteter for å snakke om hvordan vi jobber.

8. Den største trusselen er oppsplittingen av store, felles debattflater i mange mindre, der man ikke i like stor grad møter motforestillinger.

– Ingenting er farligere enn at det ikke er politisk debatt

LES SAKEN

9. Leserinnlegget har allerede overlevd papiravisen. Det har i mange år vært slik at innlegg ikke trenger papiravisen for å kunne bli godt lest eller for å sette dagsorden. Men for vår del er kombinasjonen papir + digitalt viktig og effektivt. Derfor bestreber vi oss på å ha én felles Aftenposten-debatt, der alle innlegg publiseres både i papir og digitalt, fremfor å ha en type debatt digitalt og en annen i papir. Papirdebatten er hos oss fortsatt bedre på å sette dagsorden, selv om dette forholdet er i ferd med å endre seg. For vår del må vi fortsette å vise våre debattanter at de blir lest og kan sette dagsorden ved å skrive hos Aftenposten, uavhengig om det er digitalt eller i papiravisen.

Les alle de siste kronikkene og kommentarene på Stemmer

Bente Rognan Gravklev, Debattredaktør, Dagsavisen:

1. Jeg vil si den har vært nokså stabil de siste to årene.

2. Vi får et ganske bredt spekter av innlegg. Den siste tida har vi fått mye om abort og kvinnehelse, men vi får også en del innlegg fra privatpersoner som er engasjert i klimaendringene og som er frustrert over manglende tiltak. Vi får også mye om skole, helsevesen og barnehage. Det er en markant økning i innlegg der skribenten bruker seg selv og er personlig og direkte i sin skrivestil. Jeg har fått flere titalls «Kjære Erna» eller «Kjære Bent Høie»-innlegg den siste tida.

Bente Rognan Gravklev

3. Interessen på nett er i hvert fall stor når vi gir stoffet omsorg i form av at vi vinkler det slik at det blir leservennlig. Etter at vi begynte å trekke det fram fast på forsiden på nettavisen og systematisk dele de viktigste tekstene på Facebook, har vi sett at lesertallene jevnt over er gode for debattstoffet.

4. Dette er i ferd med å få en høyere status hos oss. Før ble det nok i større grad en slags service overfor leserne at vi hadde en flate der de kunne slippe til. Nå ser vi verdien av folkets stemmer i større grad, og vi kan bruke det mer aktivt i vår journalistikk. Her har vi et stort potensial for å utvikle oss videre. Klarer vi å utnytte stoffet maksimalt, er leserinnlegg en gullgruve for en avis.

5. De som skriver oftest til oss er nok eldre kvinner og menn, men det er også en økende andel unge kvinner som sender innlegg. De som sender minst er unge menn. Her har vi en utfordring. Det er dessverre også for få flerkulturelle penner i våre spalter. Dette jobber vi med.

6. Vi prioriterer tekstene som vi mener er best, og som er egnet til å skape debatt, eller ta en debatt videre i form av at det tilføres et nytt perspektiv. Som oftest er det tekstene fra privatpersoner som velges. Men vi etterstreber en miks av personlige tekster og mer faglige tekster. Vi skal ha begge deler.

7. Vi får mer enn nok stoff inn, slik det er i dag, men vi følger med på andre publikasjoner, i sosiale medier og andre steder for å se om det er stemmer vi bør forsøke å knytte til oss. Dette har særlig vært viktig i vår bygging av lokal Oslo-debatt. Det har gitt resultater. Men et innlegg skrevet ut fra et umiddelbart engasjement, er ofte bedre enn et innlegg som er skrevet «på bestilling».

8. Ja. Jeg er bekymret. Det skal så lite til før noen lirer av seg de verste frasene, og slikt skremmer en del viktige stemmer vekk. Det er veldig ofte person som diskuteres framfor sak, som når en stor del av debatten om Oslos miljøpolitikk virker å dreie seg om Lan Marie Nguyen Berg. Personifiseringen medfører på sitt beste et økt engasjement, men på sitt verste bidrar den til å forringe den offentlige debatten. Det krever en bevissthet fra oss som driver med dette.

9. Stadig flere aviser satser mer på meningsstoff. Det er fordi det er helt tydelig at det gir gode tall på nett. Å sørge for godt debattstoff på nett gjør at leserinnleggene helt sikkert kommer til å overleve papiravisen. Facebook har bidratt vesentlig til å gjøre det vanlig å offentliggjøre sin mening. Konsekvensen er blitt et meningsmylder på godt og vondt. Da trengs den redaktørstyrte debatten i enda større grad. Utfordringen videre er ikke å få folk til å ytre sin mening, men å få dem til å se verdien av å få den publisert i en avis framfor egen Facebook eller blogg.

Tollef Mjaugedal, kronikk- og debattredaktør, Klassekampen:

1. Det har vært jevnt stigende pågang de siste åtte-ti årene.

2. Ganske stort spenn. Vi har en del harde kjernetemaer som klima, EØS, utenriks, politikk, kommunereform. Og mye artig folkeopplysning/kuriosa på felt som språk/historie/kultur.

Tollef Mjaugedal

3. Stor, i vår avis.

4. Ja, leserinnleggene regnes nok som en veldig viktig del av KK, det er også tilbakemeldingen vi får internt. Den ideologiske «utvidelsen» av avisen gjennom særlig de siste ti åra har bidratt til å gjøre debattstoffet ekstra viktig, det er mange ulike grupper som føler et sterkt eierskap til avisen.

5. Flest gamle menn, definitivt. Men det skifter litt, for eksempel merker vi mye større pågang fra yngre folk i for eksempel klimadebatten og diskusjoner om feminisme.

Men vi må jobbe aktivt med kjønnsstatistikken. Prøver å unngå for mye temperaturløst mellomstoff fra proff-segmentet. Det er mange som skriver på egen kjøl, og så kommer det i sin tur mange svar/kommentarer fra politisk hold/myndigheter/organisasjonsliv. Folk med høyere utdanning er nok i flertall. Ganske stor spredning geografisk. Idealet vårt er vel at høyt og lavt, leg og lærd kan blandes i størst mulig grad på debattsidene.

6. Vi prioriterer alltid kritikk, en raus tilsvarspolitikk er en viktig del av vår identitet som debattavis. Ellers er vi opptatt av å få stoff fra flest mulig kilder (passer også på å få med et håndskrevet brev i ny og ne).

7. Ja, kanskje mest til de faste spaltene våre, men også til kronikk/debatt. Henter inn tips fra folk på huset og utenfor, folk som kjenner folk. Tidsskrifter. Andre medier, særlig utenlandske. Og så bruker vi FB ganske så mye.

8. Jeg har vært bekymra for tendensen til at folk samles i tette meningsfellesskap på sosiale medier, da oppstår det fort en litt hektisk kombinasjon av samsnakking og utdefinering. Men jeg tror ikke vi nødvendigvis skal være så redde for polarisering, men det er viktig med åpne/samlende arenaer å føre den offentlige samtalen på.

9. Meningsytringer vil man uansett ha. Mye kommer etter hvert utenfor portvokterens kontroll, og det kan være en god ting. Tror det aller beste grepet for å opprettholde en redaktørstyrt debattarena er å ha et solid redaksjonelt produkt i bunn, som stimulerer tanken og provoserer fram diskusjoner.

Liv Skotheim, Debattansvarlig, Bergens Tidende

1. Inntrykket er at pågangen er stabil.

2. Samferdsel er alltid et populært tema, bompenger, Bybanen og veiprosjekter. Byutvikling, lokalpolitikk, klima og verdidebatter også. Mange privatpersoner skriver om skole og helse.

3. Debattinnlegg er ofte blant det mest leste stoffet i BT. Ingenting var mer lest i BT i 2018 enn innlegget «Aldri undervurder den snille stemmen», som nå har passert 900.000 sidevisninger.

Liv Skotheim

4. Mitt inntrykk er at nettavisens vekst har økt debattstoffets prestisje, både internt og eksternt. Aldri har det vært mer synlig at dette stoffet er etterspurt blant leserne våre og bidrar til samfunnsdebatten i høy grad.

5. Vi mottar langt flere innlegg fra menn enn kvinner, mens kjønnsfordelingen er jevnere blant innleggene som faktisk kommer på trykk. Vi forsøker å skape en miks av innlegg som skal appellere til lesere av begge kjønn og ulike aldersgrupper. Alle skriver, men inntrykket er at godt voksne er overrepresentert blant innsenderne. Generelt får vi mange innlegg fra organisasjoner og partier. Akademikere og samfunnstopper av ymse slag er overrepresentert blant innsenderne, men dette jevner seg ut når vi velger hvilke innlegg som skal trykkes. Det hender at vi takker nei til statsråder for i stedet å prioritere innlegg fra «vanlige folk».

6. Innsendte innlegg, sosiale medier, initierte debattinnlegg, blogger m.m.

7. Ja, vi jobber aktivt med å hente inn unge stemmer, kvinnelige stemmer og flerkulturelle stemmer. Blogger og sosiale medier er viktige her.

8. Debattklimaet i redigerte innlegg i BT gir liten grunn til bekymring, og stort sett oppfører folk seg også i de modererte kommentarfeltene våre. Det er imidlertid en lei tendens til «stammekrig» på mange nettsteder, der folk har liten respekt for meningsmotstandere og i liten grad lytter til det de har å si. Den brede, offentlige debatten i avisene kan være en motvekt til slike ekkokamre.

9. Leserinnleggene trenger ingen spesiell hjelp til dette. De lever i aller høyeste grad også på nettet. Sosiale medier og kommentarfelter har bare blåst enda mer liv inn avisdebatten.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no