– Svartedauden eksisterer i store deler av verden

(Vi.no):«Det kom et skip til Bjørgvin».

Slik tror man en av de verste pandemiene i historien, svartedauden, ankom Norge i 1349. I Norge herjet svartedauden, eller Yersina pestis, frem til 1350.

Det er heldigvis lenge siden vi trengte å frykte svartedauden i Norge. Men visste du at pesten fremdeles eksisterer i flere deler av verden?

Les også: Den beryktede straffemetoden ble også brukt i Norge

Svartedauden i dag

Det er kjent at Yersinia pestis smitter via lopper på ulike gnagere, som rotter, ekorn og murmeldyr.

Pesten har trolig sin opprinnelse fra Asia og Afrika.

Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

– Pestbakterien er aktiv i store deler av verden i dag, men ikke i Europa. Dette gjelder ikke minst i Sentral-Asia og Afrika. Fra tid til annen oppstår epidemier, slik det gjorde på Madagaskar for kort tid siden, sier Nils Christian Stenseth, biologiprofessor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo.

Stenseth var nylig i Kina for å motta en pris for blant annet sin forskning på svartedauden.

Les også: «Fille-Matias», «Ræva-Lars» og «Slimaalen» hadde én ting felles

Også Ole Georg Moseng, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, som blant annet har doktorgrad om pesten, bekrefter at pesten fortsatt finnes.

– Yersinia pestis er bakterien som forårsaker pest. Den eksisterer i godt monn i verden i dag. Det siste store utbruddet kom på Madagaskar høsten 2017. Over 2000 mennesker døde av akkurat den samme sykdommen som svartedauden, forteller Moseng.

I tillegg til Madagaskar er Kongo og andre deler av Øst-Afrika, Kina og Peru områder som er verst rammet av pest i dag, ifølge Moseng.

– I Kina har de ressurser nok til å forebygge pest, det prioriteres av helsemyndighetene, men der rammer pest nesten hvert år. På Madagaskar venter de pestepidemier hvert år, sier Moseng.

Det er heller ikke så lenge siden det var en pestepidemi som rammet England. Den kom helt på begynnelsen av 1900-tallet i Suffolk.

Ole Georg Moseng, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: USN.

– Mellom 1906 og 1918 var det 22 mennesker som ble diagnostisert med pest - den samme sykdommen som svartedauden, og bare seks av dem overlevde, forteller professoren videre.

Også i Kazakhstan finner vi pesten.

– Det oppstår også pest blant et titalls mennesker i USA hvert eneste år. Så sent som i 2015 døde det fem mennesker av sykdommen i USA, sier Moseng.

Les også: Dette gjør døden med kroppen

Her kan man få pest

Det kan være risikabelt for turister, mener Moseng.

– Det er ikke så lett å beskytte seg mot pest, fordi det finnes ikke vaksine som virker over lang tid og som er veldig gode. Hvis du kommer til Madagaskar, Kongo, Peru eller deler av Kina, vil du kunne få pest, sier han.

Man blir sjelden smittet av andre mennesker, men rotter og andre gnagere utgjør en smitterisiko.

– Ofte vil det være svarte rotter som er bærere av pest, og som vil overføre dette til mennesker. Hvis man oppholder seg i områder med rotter, kan man være utrygg.

Stenseth understreker at dersom man er i områder der pestbakterien er aktiv, bør man være påpasselig og sjekke at man ikke er smittet. Dersom man er smittet, må man oppsøke lege.

Hevder at lus kan spre pest

Loppene fra svartrotter har tidligere fått skylden for at pesten spredte seg og tok livet av så mange.

I tillegg til kroppslopper er også kroppslus med på å spre bakterien.

Stenseth og Lars Walløe, professor ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, har sammen med kolleger fra flere institusjoner i Europa laget matematiske modeller som beregner hvordan pesten sprer seg i en befolkning, sett opp mot dødstallene fra ni europeiske steder i middelalderen.

Det siste store utbruddet av svartedauden kom på Madagaskar høsten 2017. Da døde over 2000 mennesker, og det var hovedstaden Antananarivo som ble hardest rammet. Foto: Sascha Grabow / Wikipedia.

Kort oppsummert mener forskerne at det mest sannsynlige er at spredningen skjedde via lopper og lus som bor på mennesker og i klærne deres.

Studien har tidligere vært omtalt hos Forskning.no.

Moseng er derimot sterkt uenig med Stenseth og Walløe om at pest også spres via lus:

– Det mener jeg at er grunnleggende feil. De baserer seg på forskning som er mildt sagt tvilsom. Pest kan spres både fra menneske til menneske og fra lopper og ville gnagere, men det har aldri vært påvist en pestepidemi som har blitt spredt via lus, hevder Moseng.

– Men lus kan spre andre sykdommer som flekktyfus. Det en annen type sykdom som er forårsaket av en annen bakterie - som ikke er en pestbakterie.

Ingen grunn til frykt i Norge

– Isolerte pestepidemier kan oppstå i den vestlige verden. Når pest først opptrer er sykdomsforløpet veldig raskt; man dør i løpet av et sted mellom 24 timer og fem dager. Og hvis ikke legene er i stand til å stille diagnosen veldig fort, kan pasienten dø mellom hendene på dem, forteller Moseng.

Den verste pandemien i historien, Svartedauden, tok livet av minst halvparten av befolkningen i Norge. Illustrasjon: Theodor Kittelsen, 1896 / Wikipedia.

De tre forskerne er enige om at det ikke er grunn til å frykte at svartedauden vil utvikle seg til en stor epidemi igjen, spesielt ikke i Europa.

– Nei, det har ikke vært pest i Norge siden 1654. Det kan komme tilbake, men det er ikke grunn til å frykte noen stor pandemi i moderne tid.

– Verdens helsemyndigheter har stort sett kontroll, og de kan sette i verk forebyggende tiltak, understreker Moseng og legger til:

– Enkle midler som avsperring, isolering og karantene vil hjelpe veldig godt, og også atferdsråd som å vaske hendene vil også være gode.

Les også: Griser ble dynket i tjære, satt fyr på og jaget til motstanderen

Saken er først publisert på Vi.no - ny nettavis for godt voksne.

Se video: Mer av svartedaudens hemmeligheter avslørt