EU og Norge beholder tollfrie kvoter på landbruk og fisk etter Brexit

– Hvor mye mener regjeringen at EUs tollfrie kvoter for eksport av landbruksvarer til Norge skal reduseres når britene, med 12 prosent av EUs befolkning, går ut av EU?

Spørsmålet kom fra Senterpartiets stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik i Stortingets spørretime onsdag, rettet til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Landbruk og fisk er egentlig unntatt fra EØS-avtalen mellom EU og Norge - men, det er et men.

For landbruksvarer ble det inngått to avtaler under EØS, nemlig Artikkel 19 og Protokoll 3, der partene forplikter seg til gradvis liberalisering med jevne mellomrom av denne handelen, forutsatt gjensidig nytte.

Det har til nå forrykket handelsbalansen kraftig til EUs fordel.

Drama for Bygde-Norge: Hver 13. norske ku må bort

LES SAKEN

– Ingen forbehold

– Den nylig iverksatte artikkel 19-avtalen gjennom EØS, der blant annet kvotene for tollfri import av storfekjøtt fra EU økes kraftig, ble fremforhandlet og inngått med EU inkludert Storbritannia, påpekte Gjelsvik.

Svaret fra utenriksministeren gjorde klart at EUs kvoter til Norge vil bli liggende fast.

– Skulle Storbritannia 29. mars gå ut av EU uten en avtale, vil ikke dette endre den foreliggende Artikkel 19-avtalen. Det er fordi Artikkel 19 er avtalt med EU og vil forbli med EU. Det vil ikke bli en reduksjon selv om Storbritannia går ut. Det er ingen forbehold i avtalen om antall medlemsland. Og det var heller ingen forbehold i Stortingets godkjenning av avtalen, slo Ine Eriksen Søreide fast.

Norge og EU ble enige om vilkåra for en ny EØS Artikkel 19-avtale i april 2017. Stortinget godkjente denne avtalen 16. juni 2017, og den trådte i kraft 1. oktober i 2018. Etter EØS-avtalen skal vilkåra for Artikkel 19 gjennomgås med to års mellomrom.

Jon Georg Dale nølte

– Det innebærer at neste gjennomgang tidligst kan finne sted tidligst 1. oktober 2020, sa utenriksministeren.

Diskusjon om virkningen av Brexit på disse avtalene har pågått lenge, uten særlig offentlig oppmerksomhet.

Allerede i 2016 utfordret Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til å redusere EUs tollfrikvoter hvis britene forlater EU.

Det nølte daværende landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) med. Året etter fikk altså EU økte kvoter uten Brexit-forbehold.

Også norsk sjømat beholder sine kvoter

Hun påpekte også et annet viktig poeng i handelsforbindelsene:

– Det samme vil gjelde også andre avtaler vi har med EU, herunder de som regulerer de 49 tollfrie kvotene for norsk sjømat til EU, selv om Storbritannia går ut.

Samtidig redegjorde Søreide for at importen av landbruksvarer fra Storbritannia er nokså beskjeden.

– Vi importerer årlig landbruksprodukter for 2,5 milliarder fra Storbritannia, av en total import fra EU på 41 milliarder kroner. De landbruksvarene som er omfattet av kvotene i Artikkel 19-avtalen, utgjør bare 30 millioner kroner og består i hovedsak av 100 tonn ost av en osteimport fra EU på om lag 12.000 tonn.

I 2015 lovet Erna Solber å holde igjen på EUS landbrukseksport til Norge.

– Sp's holdning fungerer ikke noen steder

Sigbjørn Gjelsvik repliserte at Senterpartiet stemte mot gjennomføringen av den nye Artikkel 19-avtalen i 2017.

– Vi stemte imot på grunn av de store konsekvensene av en så stor økning av kvotene for tollfri import til Norge, sa han fra Stortingets talerstol.

Gjelsvik minnet om at næringsmiddelindustrien er landets største fastlandsindustri, og omfatter en verdikjede på 150 milliarder kroner og 90.000 arbeidsplasser.

Han mener at norske sjømatkvoter kan opprettholdes uavhengig av Artikkel 19-protokollen.

– Dette oppsummerer Senterpartiets synspunkt på fin måte, det er selvsagt ikke noen automatikk i reduserte kvoter for fisk til EU, mens vi skal stenge døra for import av landbruksvarer fordi Storbritannia går ut. Det er en holdning til «cherry-picking» som ikke har resonans i EU eller noen steder, bemerket Ine Eriksen Søreide.

– Verre for norsk landbruk

– Vanlig handelspolitisk praksis er at når et land deles i to, så deler man eksportkvotene. Da Tsjekkoslovakia ble delt, ble eksportkvotene fordelt på Tsjekkia og Slovakia, påpekte den handelspolitiske eksperten Bjørn Eidem, som er prosjektleder i Ruralis Utredning, på et internasjonalt seminar arrangert av AgriAnalyse 15. februar.

– Konsekvensene blir en forverring av kåra for landbruket, styrking av kåra for eksportindustrien. For Brexit-Storbritannia vil jo også få lignende handelsavtaler med tollfrie kvoter, konklurderer han.

Artikkelen er oppdatert med uttalelse fra Bjørn Eidem