Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener vi er kommet i en ond spiral hvor vi hele tiden skal gå i takt med naboen. Foto: Stig B. Fiksdal
Nye krav til forbrukslån et skritt i riktig retning
Men å få bukt med forbruksgjelden er opp til den enkelte, og impulskontrollen, sier forbrukerøkonom.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra om med i dag har banker og finansinstitusjoner som tilbyr forbrukslån fått nye krav fra regjeringen (se faktaboks lenger ned). Disse kommer etter at Finanstilsynets retningslinjer fra 2017 ikke ble fulgt opp av bankene. Det skuffer finansminister Siv Jensen (Frp).
– Retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2017, har ikke blitt fulgt, og det synes jeg ikke er godt nok. Derfor har vi nå fastsatt krav som alle banker må forholde seg til, sier Jensen i en pressemelding.
Her kan du lese retningslinjene fra 2017.
Gjelden øker
I rapporten «Finansielt utsyn» fra desember 2018 skriver Finanstilsynet at gjeldsveksten i de norske husholdningene har avtatt noe den siste tiden, men at den likevel er høyere enn inntektsveksten.
Videre heter det at gruppen med gjeld høyere enn fem ganger inntekt har økt de senere årene og utgjorde ifølge rapporten 254.000 husholdninger. Det var ifølge SSB omtrent 2,4 millioner husholdninger i Norge. Altså innebærer dette at disse litt over ti prosentene etter de nye reglene ikke vil kunne få forbrukslån.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Finansminister Siv Jensen er skuffet over at bankene ikke har fulgt opp Finanstilsynets retningslinjer om forbrukslån. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Denne tiendedelen av husholdningene hadde til sammen omtrent en tredjedel av norske husholdningers samlede gjeld.
Størst sårbarhet er det ifølge tilsynet i husholdningene hvor hovedinntektstaker er i 30-årene.
Statistikken viser at nesten 9 av 10 kroner lånt ut til personkunder har pant i bolig. Forbrukslån utgjør på sin side 3 prosent av gjelden i norske husholdninger. Samtidig viser tilsynet til at veksten i forbrukslån er klart høyere enn den generelle kredittveksten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI rapporten har Finanstilsynet kartlagt virksomheten til 30 banker og finansforetak som gir forbruksfinansiering. Tilsammen hadde disse 30 gitt 111 milliarder kroner i forbrukslån ved utgangen av tredje kvartal i fjor.
USA: Anbefaler forbrukslån framfor suppekjøkken
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier til ABC Nyheter at hun håper tiltaket med nye regler vil bremse opp bruken av forbrukslån.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men jeg tror ikke dette alene er tiltak nok siden det er mange aktører som allerede er strenge med å gi forbrukslån. Mye ligger hos den enkelte og den kompetansen vi burde fått i ryggsekken da vi gikk på skolen, sier hun.
Fakta om nye krav til banker som tilbyr forbrukslån
Regjeringen fastsatte 12. februar 2019 en forskrift med krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån, inkludert kredittkort.
* Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
* Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
* Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som for eksempel kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.
* Bankene skal kunne utvise skjønn: Fleksibilitetskvoten i forskriften er 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.
* Kredittkort med ramme under 25.000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.
* Bankene har frist til 15. mai med å tilpasse seg de nye kravene.
* Forskriften er midlertidig og skal gjelde til og med 31. desember 2020.
(Kilde: Regjeringen )
Ond spiral
Forbrukerøkonomen mener at vi som samfunn må jobbe for å snu det hun karakteriserer som dårlige vaner. Og opplever det som et paradoks at vi i Norge med historisk lav rente og mulighet til å nedbetale gjelden, ser vi motsatt effekt.
– Folk har tatt opp langt mer gjeld enn før. Forbruksgjelden vokser dobbelt så raskt som annen gjeld, sier hun.
Sandmæl påpeker at forbruket dermed blir lånefinansiert på en måte som folk ikke helt forstår at står uten sikkerhet. Dersom du har til sammenligning har boliglån, er det mulig å selge boligen om økonomien skulle gå galt. Men hva skal man selge for å få nedbetalt kredittkort eller forbrukslån?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg mener vi er kommet i en ond spiral hvor vi hele tiden skal gå i takt med naboen. Og når vi får bedre råd bruker vi mer og drar oftere på ferie og pusser opp hjemme fremfor å ruste oss opp til nedgangstider. Med så mye privat gjeld som Ola og Kari har, er vi ekstremt sårbare. Det er samfunnsproblem.
Artikkelen fortsetter under annonsenGjeldregisteret vil hjelpe
Sandmæl mener at når gjeldsregisteret er på plass vil det kunne stramme inn ytterligere. For med disse vil det ikke lenger være mulig å «jukse» når man søker om lån.
– Jeg tror at med gjeldsregisteret vi vil se effekten. Mange sier de ikke har så mye gjeld som de faktisk har. Men jeg er redd mange vil søke til utenlandske aktører hvor rentene er langt høyere når de får avslag her.
– En ting jeg tenker på er de som bevisst utelater informasjon når søker om forbrukslån. Altså informasjon som ikke fremgår av skattemelding eller er tilgjengelig siden registeret ikke er oppe og går ennå. Disse får lånene, dessverre, og de blir gitt på feil premisser, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hadde de oppgitt all gjelden de hadde, ville de heller ikke fått forbrukslånet. Men nå slipper vi å få den store Amerika-turen finansiert med forbrukslån betalt over 15 år. Det er bra for samfunnet og for bankene og for de som det gjelder, legger han til.
I skrivende stund har Finans Norge og Evry fått konsesjon til å etablere gjeldsregistre i Norge. DinSide skriver at også Experian er kommet på banen med sitt gjeldsregister. Alle tre regner med at deres registre vil kunne være operative fra 1. juli i år.
Undersøkelse: Én av fem nordmenn vurderer å ta opp forbrukslån
Litt som tante Sofie
Gundersen mener det er på tide at reglene som i dag trådte kraft er på plass. Han nevner en reklamefilm hvor rolleinnehaveren «ikke er typen til å spare» og derfor bruker forbrukslån på oppussing:
– Er du ikke typen til å spare, er du heller ikke typen til å låne. Dersom du ikke klarer å sette av penger hver måned, bør du holde deg langt unna dyre forbrukslån.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkel fortsetter under)
Forbrukerøkonom Mange Gundersen i Sparebank 1 mener at er du ikke typen til å spare, eller du heller ikke typen til å ta opp lån. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Et sted må det begynne, mener Gundersen, og de nye kravene er et sted i riktig retning. Det er kollega Sandmæl enig i.
– Det blir samtidig litt som om tante Sofie passer på oss. Et godt tiltak vil være å lære oss å passe på oss selv. Erfaringer jeg har gjort meg fra undervisning eller Luksusfellen er hvor skremmende lavt kompetansenivået er. Det beste tiltaket vil være å lære dette allerede på skolen, sier Sandmæl
Magne Gundersen påpeker at halvparten av forbrukslånene er kredittkort, og at denne betalingsformen kan være smart å bruke i mange sammenhenger. Dessuten betaler tilbake det de skylder hver måned.
– Hvis folk absolutt vil gjøre noe dumt, så gjør de det.
– Så du er ikke redd for å gå tom for tilfeller å hjelpe i «Luksusfellen»?
– Jeg skulle gjerne lagt inn årene fordi flere ikke hadde slik problemer, men der er vi ikke.
Les også:
Enighet om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån
